Måned: august 2009

Etter to uker med mer eller mindre gjennomdopa friidrett på TV, begynner jeg å bli passe lei folk som løper. Ikke det at jeg er mot å løpe. Men, løping på bane er bare ikke så god underholdning. 

Nå kan det jo være at det skjer noe interessant rett før eller etter målpassering. En bekjent av meg deltok nylig i Finnmarksmesterskapet på 5000 meter. Og måten han taklet det å vinne hele skiten på, skal visstnok ha vært særdeles god underholdning. Men, selve løpingen var nok ikke all verdens å se på. Og kun ekstremt sakte reprise av 100 meteren i VM har noen slags underholdningsverdi for meg. Nærstudie av hvordan hud og muskler i ansiktet beveger seg når mastodontene tramper i vei, er i det minste litt interessant.

Fra stein til stein i fjæra

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Husets yngste er blitt ganske flink til å løpe fra stein til stein i fjæra. En nokså krevende øvelse som krever god balanse, konsentrasjon og koordinasjon. En øvelse jeg gjerne skulle sett på TV. Fjæraløp med og uten bøtte og spade burde kunne bli en folkesport så mye kyst som Norge har. En viss fare for skader er det i alle idretter som det er verdt å følge med på. 

Når løpingen er en reaksjon på en umiddelbar fare eller kan medføre større skader begynner vi virkelig å snakke om skikkelig underholdning. Okseløpet i Pamplona eller osteløpet i Brockworth er kanskje litt for sterk kost for enkelte. Og folk som dør live på TV er det vel bare enkelte brazilianere som har sansen for. Men, det er jo ikke bare fare for livet som gjør at man løper. Kan jo være at man må rekke noe. Folk som løper etter bussen er alltid et festlig syn. Gjerne med noen fulle handleposer i hendene. Noe å satse på til nestegang Kirkenesdagene arrangeres? "Bussløpene i Kirkenes".

For egen del er det en helt spesiell form for løping jeg kan anbefale. Før i tiden, før gjeterhundene tok over, gikk man manngard for å samle sammen sauene på høsten. Og traff man på noen litt opp mot fjellet ble det gjerne en del løping. Halvville sauer som skal ledes ned av fjellet i særdeles ulent terreng, krever sin mann. Helst flere. Og da jeg deltok i saueleitinga var det som regel jeg som tok de lengste løpene. På testløpet som rekrutt i militæret løp jeg på en tid godt under 12 minutter. Opptakskravet til befalsskolen er på 13 minutter. Sauer løper utrolig fort til å ha så korte bein.

Fjellsau

Vi fikk de aller fleste sauene ned til bygda, men dagens gjeterhunder er nok mer effektive. Nå var det ikke nok bare å få dem til bygda. De skulle jo inn i et fjøs også. Da sto det ikke bare om livet til sauene. Livredde sauer som prøver å flykte midt oppe i fjøstrappa, kan ramme deg hardt. Et år talte vi opp en hjernerystelse og to med kuttskader. Klovene til sauene er sylskarpe etter en lang sommer oppi berg og ur. Denne typen ekstremsport er kanskje ikke noe for Kirkenesdagene. Men, duverden så gøy det hadde vært med sauegjeterløp på torget. Her i kommunen er det jo også bjørn. "Sauegjeting med sulten slagbjørn" hadde vært noe. Tipper det hadde blitt en annen fart på Vegard Ulvang da…

Dnort

Været i sommerferien vår var strålende. Varmt og deilig nesten hele tiden. Og da kan det jo være godt å kunne kjøle seg ned litt av og til.

Selvfølgelig kan nedkjølingen bestå i å spise mye is og drikke kald brus. Men, det fører i lengden til at man legger på seg en masse og deretter sliter enda mer med varmen. Vi satset derfor på å bade mest mulig. Vann er som kjent det eneste man kan innta som er tilnærmelsesvis kalorifritt. Innvortes OG utvortes. Siden det var sommer satset vi også på utendørs bading. I naturens største badekar, havet.

Vassing for nybegynnere

Det er bare et lite problem med bading utendørs. Uansett hvor varmt det måtte være den dagen, er det ikke sikkert at badetemperaturen er høy nok. Om en ikke er isbader eller totalt følelsesløs, vil en fort komme seg opp av vannet om det ikke er varmt nok. Og det var det ikke og det blir det aldri, så langt nord som vi ferierte. (Karlsøy kommune.) Julianne prøvde seg riktignok noen ganger, men det ble med litt vassing. Som sin far da han var på samme alder, likte hun seg best på land. Med tærne i sand.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Julianne følger i sin fars forspor

Etter noen dager med mislykkede forsøk på isbading måtte vi bare innse at alternativer til havbading måtte finnes. En liten elv som renner gjennom hjembygda mi (Nordeidet) ble neste stopp. Varmen fortsatte, så her skulle det bades. Elva med det prosaiske navnet Storelva, hadde ikke mye vann i seg. Men, noen kulper fant vi. Der kunne man overtale Julianne til å bli uti litt lenger enn da hun tidligere sto og hutret nede ved havet. Likevel var det  hopping fra stein til stein, som ble hovedaktiviteten.

Endelig passelig

Så hva gjør man da? Det er over tyve grader ute og husets minste insisterer på å bade.
Begynn å blåse! Vi hadde heldigvis medbrakt et basseng av typen oppblåsbar. Og enda bedre. En pumpe til å pumpe det opp, var i bagasjen. Og endelig var vannet passe varmt og Julianne kunne ligge og kjøle seg sånn passe ned.

Nei, det er ikke greit å være født "uhærig"…
 
Dnort

En lappuggla från Pajala i Övertorneå
frågade mej om en ny familj var å  få.
Jag svarade som så:
Det kan nog säkert gå.
Jag behöver endast en adress å skriva på.

(Jag hoppas ugglan gav meg rätt adress…)
Dnort

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen