Årets sommer kom veldig seint. Lenge så det ut til at den måtte avlyses…
Mai og juni var meget kalde måneder her i nord. Temperaturer ned mot 3 pluss ble vi etter hvert ganske vant til. En så lang vår/vinter har jeg ikke opplevd tidligere. Det kunne virke som man gikk i en evig motbakke der melkesyre var eneste belønning…
Det eneste man hadde å se fram til var neste måltid. Men, også der var det mye av det samme. Fiskekaker er godt, men ikke hver dag. Selv om tilbehøret oppgraderes aldri så mye.
Men, utholdenhet og stahet lønner seg på sikt. Og i begynnelsen av juli kom vi også i mål. Sola og varmen hadde ikke glømt oss. De hadde bare vært for travelt opptatt andre steder i landet…
På trass hadde man kastet seg uti 7,6 grader på sankthans-aften. Nærmest som et desperat rop om hjelp, må man vel kunne kalle sånt.
Men, så ble Prestefjellvannet innbydende og varmt over natta 1. juli. Folk hoppet uti i yr glede.
Grillen som hadde stått bortgjømt og rustet i over ett år på grunn av en kort høst i fjor, flammet opp og serverte de lekreste retter. Fiskekaka fikk en velfortjent pause. Sure tryner ble omgjort til smilefjes.
Ikke alle var like klar for å bade utendørs. Litt reservert etter lang tid med kaldvær blir man gjerne. Men, når Barentsbadet er stengt i flere uker for oppussing, kan man i det minste lures til å lufte sure tær…
Og når godværet fortsetter og temperaturer over 20 grader blir normalen, er det jo ikke rart om man er hoppende glad. Og snart er det vår tur til å ta en lang og velfortjent ferie.
Så da passer det vel å avslutte med:
God sommer, alle sammen!
Dnort