Kategori: Store spørsmål

Får man nye sjanser bare fordi vi har skifta kalender og brent opp en masse penger? Og hva med alle hundene, hestene, sauene og andre dyr som rømte til skogs eller til fjells, hvilken sjans fikk de? Da pappa et år glømte å ta inn sauene før vi begynte med rakettene (sånne spennende gamle ustabile med pinne og greier), måtte han dagen etter grynne (gå i dyp snø) til fjells i bakfylla for å finne dem. Det var i følge ham, bare så vidt både han og sauene overlevde den nyttårsfeiringa. I tillegg er det bekmørkt og knallkalt ute. Hva er meningen med å komme med slike flåsete kommentarer? Nytt år og nye sjanser, liksom…  

Men, vi kan sikkert være enige om at det likevel er en viss sannhet i dagens overskrift. For uansett hvor mange hindringer og utfordringer man har å forholde seg til, er anledningen alltid der til å gjøre noe med dem. Og om man har hatt problemer med å komme i gang, er nyttår en bra tid å begynne. Man må jo ikke gjennom en sykehusinnleggelse som jeg måtte i fjor vår, for å få gjort noe med røykinga. Det hjalp, men før det stumpa både fruen og jeg røyken på nyttår ett år. Det holdt en stund også. Helt til en av oss (tror det var meg) “mista” motivasjonen og begynte med festrøyking.
For endring handler om motivasjon også. I nesten 8 måneder har jeg (og fruen, hun slutta også i sympati) vært røykfri. Og sjansen for at en av oss begynner med uvanen igjen tror jeg er forsvinnende liten. Men, jeg kan jo bare snakke for meg selv. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Pepperkakehuset over fikk ingen ny sjanse i 2019. Det ble kondemnert på nyttårsaften. Og alle beboerne som man kan se, allerede var uteliggere, har møtt en skjebne bedre enn døden i ettertid. For nyttår er ikke bare nye sjanser. Det er en naturlig avslutning på mye forskjellig. Det må ikke nødvendigvis handle om å slutte å røyke. Den muligheten har jeg jo ikke lenger. Så hva skal man finne på da? Kanskje det er på tide å begynne med noe annet. Tips mottas med takk. 

En annen klisje er å ta en kamp om gangen. Mer kjent fra sportens verden er det vel. Men, det er et uttrykk som med fordel kan brukes i mange andre sammenhenger. Man sier jo at livet er en lang kamp. Jeg tenker at livet er flere kamper og at det blir lettere å takle, en kamp om gangen. Lengden på “sesongen” kan du jo bestemme selv. For det er jo ditt liv og om du vil, kan du bestemme mye av det som skjer. Livet må ikke bare “bli sånn”. Vi har alle en vilje, ikke sant?

Dnort

Den første julen til Julianne ble feira på hjemplassen min, Nordeidet. Da bodde mamma enda i barndomshjemmet mitt og hadde pynta hele huset til jul. Jula var ny og spennende da. Selv gavepapiret var en utfordring for alle sanser. Og bestemor var gammel som bestemødre skal være..
I år feirer vi mesteparten av jula i Tromsø. Mamma bor i en omsorgsbolig uten overnattingsmuligheter. Så vi drar ut dit tidlig på juleaften og returnerer til byen når det blir kveld. Julianne er tenåring og er mest redd for at det hele skal bli kjedelig. Bestemor er fortsatt gammel. Bare litt mer skjør.

Besøkene hos bestemor har blitt til mange gode minner. Sommer på Nordeidet har vært noe å se fram til. Dietten er også en annen der. Mer rural kan man vel si. Sist vi var der, ble det uten bestemor tilstede. Helsa hennes var ikke den beste da og den er ikke noe bedre nå.
Men, appetitten til Julianne har alltid vært upåklagelig. Surmelk og kavring er fortsatt en favoritt hos ungdommen. Og en selvsagt avslutning på et godt og nyfanget fiskemåltid. Litt vanskeligere kan det være nå. Tannregulering med strikk og greier har kommet på plass.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Fra første møte har det vært et hjertelig og godt forhold. Litt lett skepsis i begynnelsen, men det gikk fort over. Nå har Julianne vokst seg høyere enn både bestemor og mor. Og det er vel ikke lenge før hun passerer pappa også. Må være all fisken, surmelka og kavringen…
Og selv om pappa enda passer på, har hun lenge passet på oss andre også. Det gjelder dem begge. Talentet for omsorg har de nok felles.

Sånn går no åran.

God jul og godt nyttår alle sammen!

Dnort

Har du sett litt TV så har du gjerne hørt uttrykket ofte nok. Spesielt når noen ryker ut fra et reality-show. “Det har vært en reise…”

Livet er selvfølgelig en reise. En reise i tid i det minste. Og det man opplever blir som en film som kan spilles av stykkevis og delt inne i hodet ditt når du ønsker det. Eller når du slett ikke ønsker det…
Jeg tar jo av og til bilder og fryser med det øyeblikk fast i det digitale minnet på telefonen. Og det er alt det er, selv om det er av en fugl som har satt seg på hånda di. Selve opplevelsen, om den er aldri så magisk, har vært og gått forbi. Den kommer ikke tilbake. For på en reise får vi bare minnene med oss.

Høsten har vært her mange ganger. Den er tidvis vakker, men den er lik seg selv. Enkelte mennesker tenker at ting repeterer seg. At tiden er en sirkel. Eventuelt en pendel. Så for noen er altså livet en reise som gjøres på et begrenset område. Både sirkler og pendler har jo begrensninger. Ellers kan man jo tenke på tiden er en linje som er uendelig lang. Mange i den vestlige verden tenker slik. I forhold reiseanalogien kommer man aldri fram. Årstider som høsten blir da bare til pga. jordas posisjonering til sola. Alle de sterke og vakre fargene i naturen blir et biprodukt…

Så om livet er en reise, hvor skal vi? Trenger vi å vite det? Er det ikke viktigere å nyte turen? Få med det som skjer underveis. Også på helt vanlige og potensielt kjedelige dager. For er du nysgjerrig nok kan livet være en magisk reise. Så magisk at jeg måtte legge inn litt bildemagi på neste bilde. Midt ute i den finske urskogen mens sola gikk ned og de andre maste om at bussen måtte kjøre videre, opplevde jeg bittelitt hverdagsmagi. Noen sekunder med absolutt tilstedeværelse og nytelse. Her og nå. Aaaooouuumm…. 

Og det er livet. Livet er her og det skjer nå. Nyt det!

Dnort