Faren min hadde det med å gjenta ord han likte. "Fruktkompott" kunne han finne på å si høyt, helt uten noe forvarsel. Nå spiste han det meste, men klarte ikke smaken av fruktkompott. Men, jeg husker at han likte å smake på ordet.
Litt sånn har jeg det for tiden med "assistert befruktning". Jeg har sagt det flere ganger i dag. Uansett hva vi har snakket om på jobb har jeg klart å smette inn dette utrykket. Og da Fretex kom og leverte frukt (vi har fruktavtale på jobben) var dette et svært så passende uttrykk…
Assistert befruktning har blitt et hett tema den siste tiden. Mest pga. Nina Karin Monsen og tildelingen av Fritt Ord prisen til henne. Omstridt har det lenge vært. Å gripe inn og hjelpe naturen med reproduksjon er ikke noe alle synes er greit. Er det en menneskerett å få barn? Om noen får adoptere er det vel først og fremst for å hjelpe et foreldreløst barn og ikke for å hjelpe barnløse foreldre? Selv om jeg synes det er morsom å si "assistert befruktning" så er jeg vel, som min far, ikke så begeistret for hva uttrykket betegner. Og da gjelder det selvfølgelig all assistering, uansett legning.
Julianne har funnet en påskeeggløsning
Sånn like etter påsken der vi feirer med å pynte huset med fruktbarhetssymboler (påskeegg) passer det jo godt å diskutere dette temaet. Selv er jeg adoptert av foreldre som ikke kunne få barn. Og det var jo fint å komme til et hjem der jeg var ønsket. Jeg mener likevel at det i den store sammenhengen er viktigst at barn har foreldre og ikke omvendt. Og så spørs det altså om "ufrivillig barnløshet" skal løses ved å hjelpe naturen eller ved å hjelpe naturens barn.
Dnort
