Etter å ha sett den nye animasjonsfilmen fra Pixar, Rattatouille noen ganger, har slagordet om at "alle kan koke" etter hver festet seg. Men, gjelder det for steking også?

Tidlig denne søndagsmorgen fant pappa det for godt å prøve seg på mer ferdigmat. Mens han sto og kokte kaffen slo det han at det var noe som manglet. Kake til kaffen! Vanligvis er det fruen som står for sånt, men denne morgenen var hun forhindret pga. egen bursdagsfeiring dagen før. Så da tager, sorry lager man det man har. (En tyv tager. En kokk lager! Rattatouille) Inni tørrmatskapet fantes det hele to pakninger med hurtigkake.

regal

Regal er ett av mange merker som tilbyr en rask løsning på plutselige kakekriser. En  av pakkene jeg fant var en Regal Moccakake. Den andre var Møllerens Verdens Beste. Begge produsentene lager mange typer mel til vanlig. Men, kan de blande melet godt nok til at pappa skal få kake ut av det? Jeg tok sjansen på moccakaken som ikke stilte forventningene fullt så høyt som "verdens beste". 

Julianne fikk røre og etter å ha smurt en stor kakeform, oppdaget jeg at det fantes en utbrettbar kakeform av papp inni. Etter å ha puslet denne heller skrøpelige konstruksjonen sammen, bestemte jeg meg for å finne fram en av de mindre formene i skapet. Røra ble helt oppi dagens tredje form og satt inn i ovnen på 180 grader. og så var det bare å vente…

mokkakake 
Hvilken kjendis ligner dette på?

Etter 25 minutter kunne kaken tas ut og mens den sto og kjølte seg ned, gikk vi ut og lagde en snømann. Og verandaen ble måkt fram fra under 20 cm våt snø. Tilbake på kjøkkenet var det på tide å blande glassuren som lå i pose 2. At det ikke er noe sjakktrekk å røre sånt sammen med en visp vet jeg nå, men etter litt pirking med lillefingeren og overgang til sleiv, ble det glassur av smørja til slutt. Værre var det da glassuren var påført den faktisk ganske luftige kakebunnen. 

At forma kaka ble stekt i, har bamsete trekk i bunnen burde vel ha ledet meg til å snu den etter steking. Den gang ei. En lettere oppgitt pappa måtte fram med sleiva igjen og klarte etter mye lirking og mer bannskap å få skilt kaka fra bamsebunnen. Og da var det bare det som skulle vært bunne på kaka eller ræva til bamsen, som kunne ligge opp. Men, bunnen var ikke nådd.

Med litt fiksing og pynt så ikke resultatet helt fatalt ut. Fruen hadde omsider stått opp og nå var det klart for kaffe og (nesten) hjemmebakt kake. Desverre syntes Julianne alt etter en bit at kaka smakte gymsokk. (Den var nok langt fra "bangete" og i hvert fall ikke "lynaktig".) Og det var jo, tross alt snakket om kaffe, først og fremst for hennes skyld at kaka var bakt. Så da ble det vi voksne som mumset kake mens den kresne frøkna spiste en appelsin. Det var neppe i et anfall av sunnhet at appelsin ble valgt. Som sin far er hun en skikkelig kakemons. 

Mulig Regals Moccakake ikke var tingen. Mulig det meste fra Regal smaker høgg. Noe med bitterstoffer og mørk sjokolade kan det også ha å gjøre. Uansett, var dette nok en hurtigløsning som ikke ble noen suksess.

Dnort

Barns fantasi er noe for seg selv. Selv med så lite erfaringsbakgrunn som de har, klarer de å lage egne verdner for seg selv som de kan leke i.

Eller er det kanskje nettopp på grunn av lite erfaring at de kan være så grenseløst fantasifulle? Her i huset er det i hvert fall en treåring som daglig gir oss voksne et gløtt inn i verdner og land vi selv bare kan oppleve når vi drømmer.

prinsesse julianne
Julianne som eventyrprinsesse

På rommet sitt, i badekaret og rundtom ellers i huset hører vi stadig merkelige samtaler mellom ulike karakterer i hennes univers. Det diktes nye eventyr på løpende bånd. Og vi voksne kan ikke annet enn å lytte pent og prøve å la være å avbryte hennes dagdrømming. Det kan fort bli litt humring i stua når vi hører hvordan hun holder på. Men, det bør vi nok tone noe ned om vi skal gi henne en reell mulighet til å være eventyrprinsesse.

PS. Så langt har vi ikke oppdaget noen engler i Juliannes fortellinger.  Men, det kan fort hende at Märtha får reell konkurranse om noen år…

Dnort

Etter Findusfadesen for noen dager siden, var forventningene til dagens frossne fristelse ikke alt for høye. Dagens middagsrett var også noe enklere og tradisjonsrik enn den forrige. Derfor var også kvalitetskravet og fallhøyden enda større.

Innholdet i dagens forpakning hadde en noe merkelig fasong. Fra å være en sprell levende torsk hadde Findusfolka remodellert vår skjeggete venn til en flat og hvit isblokk. Kunne det bli mat av dette?
findus torsk
Fabrikktrålertorsk

Om det nå var torsk i denne isklumpen, skulle vel pappa få til noe som fallt mer i smak enn pasta og kjøttboller. Vi krydret litt og fisken ble stekt i form i stedet for vanlig koking. Jeg sier vi fordi Julianne denne gangen fikk være med på å lage middagen. "For å få et eierforhold til en endringsprosess" (uttrykk fra pappas jobb) er det viktig at " alle de berørte partene tar del i endringsarbeidet". Ideen var å få Julianne til å "identifisere seg og sympatisere med sluttproduktet". (Godt det er påske. Pappa har alt for mange tunge dokumenter i hodet for tiden…)

Med litt poteter, gulrøtter og smeltet smør til ble det hele en ubetinget suksess! Den "andre berørte parten" slukte i seg alt på tallerkenen OG ba om mer! Og da pappa til slutt sa at det ikke ble dessert i dag var det heller ingen sure miner. En ubetinget suksess med andre ord. Neppe noe Findus behøver å ta æren for. Deter vel heller det at det enkleste ofte er det beste.

Neste innlegg i denne serien vil ta for seg erfaringen med reinkjøttboller ala Joika…

Dnort

Pappa er ingen matekspert. I militæret var han hjelpekokk. Uten at det gjorde mye fra eller til for matinteressen. Å lage mat er uansett ikke alltid like lystbetont, uansett forhold til gourmetyrket. Da er det godt å få litt hjelp.

Det er der Pappapasserpaa har tenkt å gjøre en innsats. Det er mange på ferdigmatmarkedet som tilbyr enkle løsninger for travle foreldre. De fleste retter sine kampanjer mot kvinnene da det ennå er slik at de tar seg av det meste av matlagingen i huset. Andre annonsører konsentrerer seg om de single eller enslige. Men, denne serien som jeg nå skal starte handler mer om mannen som mannen som måtte stelle hjemme.

Ikke det at pappa er helt hjelpeløs i hjemmet uten fruen tilstede. Slett ikke. Men, ansvaret mer enn dobles de gangene man er alene om å sørge for at resten av huslyden har det bra. Å kunne stelle i stand en rimelig god og næringsrik middag blir da en av de avgjørende faktorene. Det og å ikke gi etter for ønsket om dessert og godis hver gang. Mer om det senere.

Findus
Først ut i serien er den tidligere norske hurtigmatgiganten Findus. Utenlandske interesser har jo for lenge siden tatt over kontrollen der i gården. To produkter fra samme leverandør er nylig blitt utprøvd i hjemmets kjøkken og med svært så forskjellige utfall. Men, først noen ord fra vår sponsor:

"Høy og jevn kvalitet er den viktigste ingrediensen i alle Findus produkter, og våre høye kvalitetskrav er en trygghet for konsumentene." Kvalitet er altså et stikkord.

findus pasta
Pasta og assortert tjafs

Findus har flere retter av typen pytt i panne. Konseptet er å varme en pose med noen greier i opp i steikepanna og servere dette med tilbehør ala ris eller brødmat. Innholdet i disse posene varierer noe, men fellesnevneren er uten unntak at man blir satt til å servere en middag som består nesten utelukkende av det man ellers regner som tilbehør. Pasta og Kjøttboller er for eksempel anslagsvis 40% pasta, 20% brokkoli, 15% gullrøtter, 10% ubestemmelig masse av løk og annen guffe og på en god dag 15% kjøttboller. Å kalle det kjøttboller er vel kanskje å ta litt hardt i. Tenker vi sier medisterboller. Kvalitetsmedisterboller selvsagt…

Husets yngste luktet nok lunta (bokstavelig talt) allerede under tilberedningen. Og da det ble tid for å spise var det tusen andre ting som var mer presserende enn å sette seg for å spise middag. Med lovnad om dessert ble hun likevel lokket til bordet. Litt vel tidlig å spille ut dessertkortet muligens, men det var selvfølgelig en forutsetning for denne mulige desserten. Middagen måtte spises. Etter 10 minutter med ulike forsøk på å få Julianne til å spise noe annet enn brødskivene som var tilbehør, kunne jeg bare kontatere at det ikke ble noen dessert i dag. Med derpåfølgende gråtekonsert og dårlig samvittighet. Så selv om pappa hadde tenkt at denne ettermiddagene skulle være DVD-fri, ble Tarzanfilmen satt på, igjen…

Om noen dager kommer oppfølgeren. Findus har faktisk noe som falt i smak!

Dnort

Oppdaget at man kunne lage sitt eget design her, så jeg har forsøkt meg med et nytt egenprodusert et.  Har også lagt inn nytt profilbilde. Julianne fylte 3 år på tirsdag og sluttet nylig med sutt, så det skulle bare mangle at ikke også Pappapasserpaa fornyet seg.

Siden man av og til føler seg som man er fra en annen planet, var det naturlig å ta med et bilde fra planeten Mars på toppen. Og så er jeg jo mann og vi er fra Mars ifølge visse bøker. Ja, og så er det faktisk mars måned nå. Ellers kunne jeg brukt flere bilder, men har nøyd meg med nye farger på resten av siden. Delvis fargeblind som jeg er, blir jo det spennende å finne ut av.

kirkenes 023 
Bilde fra Foreldre og Barn

Ellers er det nye profilbildet og bildet ovenfor ikke SÅ nye. De er fra en artikkel i Foreldre og Barn i september 2006. Mye har skjedd siden da. Blandt annet HAR jeg faktisk en laptop nå. Den gamle bråkete og stasjonære klossen har fruen overtatt. Hun vurderer forøvrig ny maskin hun også. Forrige uke fikk faktisk barnehagen vår to datamaskiner som barna skal få bruke. Det neste blir vel at Julianne selv begynner å legge inn kommentarer her…

Lurer du på om du skal lage egen blogg og ikke helt klarer å bestemme deg for hvilke av alle tilbyderne av bloggtjenester du skal velge, kan Nissemanns innlegg om dette være til god hjelp.

Dnort

Det har snart gått en uke siden operasjon Sutteslutt startet. En helg ble viet et prosjekt som man ofter sliter lenge med. Men, dette var faktisk bare slutten på en lengre kampanje.

Kommende tirsdag fyller Julianne 3 år. Opp til forrige helg har vi gradvis redusert bruken av sutt. Fra å bruke sutten når som helst, har den blitt stadig mer marginalisert. I barnehagen har den lange vært lagt bort store deler av dagen. Det begynte tidlig i barnehagekarrieren og drevne ansatte der fikk fort fokus over på at sutt bare ble brukt når hun skulle sove. Likevel var det nok av unntak hjemme.

Til og fra barnehagen satt den i og det førte til kuldeutslett på vinteren. Så da måtte den ned i pappas veske under transport. Også ved bilkjøring har den vært brukt. Men, siden det kan være vanskelig å skjønne hva som sies når sutten sitter i, klarte vi å argumentere for at den måtte få ligge store deler av turen. Også hjemme ble det etter hvert kun når det var leggetid at sutten var lov. Og det var der sist helg ble avgjørende.

Nå kunne hele operasjonen ha skjært seg mandagen etter. At sutten hadde blitt gitt bort og ikke skulle brukes mer, ble fortalt i barnehagen ved levering på mandag morgen. Dårlig intern komminikasjon der gjorde at Julianne likevel hadde fått lurt til seg en lånesutt i løpet av dagen. Heldigvis har ikke det gjentatt seg. Og hjemme er det altså ikke en sutt å oppdrive. Det er noe Julianne snakker mye om. Det og spørsmål om hvor sutten hennes nå egentlig er. Hvem var det nå som fikk sutten? Har den det bra?

Likevel; det går fint. De tre siste dagene har ingenting blitt suttet på. Og etter at tunga satt fast i et gjerde for et par uker siden, har det ikke blitt sleiket så mye heller.

Dnort

Endelig suttefri. Smokkens dager er over. Aldri mer "dutta". Julianne har blitt pasifisert nok. Snart tre år og straks litt større. 

Alle småbarnsforeldre har vært gjennom det samme. De fleste barn bruker sutt en tid. Hvor lenge denne tingesten blir brukt er som regel opp til foreldrene. Om barna selv får velge er det ikke så sikkert at det ikke ligger en liten puppesubstitutt nederst i skolesekken første skoledag. Jeg har faktisk også sett voksne bruke sutt. Dette var da afro-amerikanere med en hang til å fremføre rytmiske rim. Ellers er det vel en allment akseptert teori at røyking er noe vi gjør pga. et sugebehov vi har med oss fra barndommen.


32 helt ute
Fra suttens regjeringstid
 

Å få avsluttet suttens dager kan nok gjøres på mange måter. Men, det de fleste innser er at barnet selv må motiveres. Å kaste noe som har vært en så viktig del av deres liv, uten noe forvarsel og uten å la barnet få sjansen til å delta i beslutningen, tviler jeg på er så lurt. Da min lillebror nektet å slutte med sin sutt, tok storebror affære og svidde den i tuppen. Etter at den hadde vært i kontakt med vedovnen smakte den naturlig nok ikke så godt. Så da ville han ikke bruke den sutten lengre. Noen ny sutt kjøpte heller ikke mine foreldre. Hva dette hadde å si for lillebror er usikkert, men akkurat der og da følte han seg muligens både sveket og fornedret.

 

Når vi nå for et par dager siden fant ut at denne helgen skulle brukkes til "Prosjekt sutteslutt", ble flere framgangsmåtter vurdert. Av tidligere nevnte grunner burde involvering være et  sentralt element. Julianne fikk første kveld beskjed om at i dag skulle hun legge seg uten sutten. Dette var altså noe vi bestemte for henne. Og det endte da også med masse gråting og at vi måtte gjøre full retrett. Da jeg etter en halv time med hjerteskjærende barnegråt gikk inn til henne med sutten, fant jeg ut at vi skulle gjøre en avtale der og da. Pappa fortalte henne da om den lille babyen han viste om som ikke hadde noen sutt. Og at om Julianne fikk sove med sutten denne kvelden så kunne kanskje den lille babyen få sutten dagen etter? Joda, det ble godtatt. Akkurat da hadde hun nok godtatt det meste bare det involverte umiddelbar suttetilfredsstillelse.

 

Det første hun nevnte dagen etter var faktisk dette med den lille sutteløse babyen. Og nårtid skulle vi dra på besøk slik at hun fikk gitt fra seg sutten? Det skulle vise seg at denne måten å gjøre det på gikk helt fint. Julianne overrakte sutten til den lille jenta med et høytidelig "vær-så-god" og etter å ha vært der en stund og lekt med tog, dro vi hjem til et suttefritt hus. Da det ble tid for å legge seg ble det litt snakk om at vi kunne kjøpe en ny. At alle butikker er stengt på søndag, ble forklart. Ved leggetid nå på søndag ble ikke sutten nevnt i det hele tatt. Så det ser ut til at prosjektet kan ha endt med 100% måloppnåelse.

 

Så var det bare å få herr Pampers og fru Libero ut av huset…

 

Dnort