Uansett hvordan man vrir og vender på det, er det snart høst. For meg er det høst nå.

Vi skriver 5. august og mange er ikke ferdig med ferien sin, så hvorfor snakke om høsten? Jo, nå skal du høre….
Høsten handler jo i tillegg til at sommeren er ferdig, om at saker og ting skal høstes. Derav navnet. Og i år er det faktisk et ganske bra multeår. Her jeg bor i Finnmark bugner nå myrer og tuer full av bær.

Multemyr med kart og modne bær

Ca. 10 liter av “viddas gull” har hittil havnet i mine frysere og kjøleskap. Jeg startet allerede i slutten av juli. For meg er turene på myra og rundt omkring like mye en del av den ukentlige dosen trim jeg trenger. Det høstes jo også, men det å være utendørs og gå tur er også et poeng. Turen blir bare litt mer meningsfull. Det hjelper at jeg også liker multer…

Et stille vann

Multene som plukkes er de modne og de er ikke “full av steiner eller nærmest smakløs” som jeg har hørt enkelte si. Dette er saftige og smakfulle multer som har blitt varsomt modnet av midnattsola og lett fuktet av natteskodda fra havet. Så jeg plukker ikke bare for å få til en dessert til jul. Vi har nyplukka multesyltetøy hele året.

Multefat

Den aller beste bæra finner man riktignok på min hjemplass. Reinøya i Nord-Troms. Dit drar vi neste uke og skal være der i ei uke. Fjellbæra der er en sjelden delikatesse det er verdt å reise langt for. Kanskje klarer jeg å lokke med meg arvingen opp på fjellet. Mamma skal også være med, men er ikke i stand til å være selskap på fjellet lenger. Hun lærte meg å sette pris på multeplukking, men hadde heller ikke konkurranse fra youtube og all verdens asosiale media.

Dnort