Like før en skal legge seg er det fint med en liten historie som gjør en søvnig. Derfor bør den ikke være for spennede og helst bør det være mye repetisjoner i den.
Da jeg var liten brukte min mor å lese om hønemor og kyllingene. En knøttliten bok med tegninger i og en historie som var så dørgende kjedelig at jeg vel faket søvn for å slippe å høre mer. Denne tok hun med da hun var på besøk sist. Og den gjorde susen nok en gang.
Julianne må sitte litt på fanget og roe ned før sengetid. Helst skal mamma lese. Det er hun flinkest til. Selv er jeg ikke noen høytleser og det ender som regel med at vi ser på løver som overfaller impalaer og krokodiller som glefser i seg gnu, på Animal Planet. Utrolig nok blir man trøtt av det også! Må være pga. alle repetisjonene i slow motion…
Den siste tiden har dene bloggen hatt noen problemer. Særlig med kommentarer som ikke registreres. Dette skal nå være i orden. Vi skifter likegodt stil med det samme.
Da kan vi jo likegodt ta en liten reprise på noen av mine favorittbilder:
Det er søndag og Julianne og pappa koser seg inne i ovnsvarmen mens det blåser iskaldt på utsiden. Vedovnen gløder, men må få litt hjelp av oljefyren. Sola har kommet tilbake, men det betyr faktisk at det blir litt kaldere!
Vi er jo i midten av januar og selv om det "bare" er minus 11 ute føles det kaldere. Mye kaldere. Da er det godt å kunne fyre med selvhugget ved fra Pasvik. Nylig ble vedteigene for 2007 utlyst og vi blir nok å søke om en i år også. For det er ikke bare resultatet av arbeidet som varmer. Vedhogst er også god trim. Det samme er snømåking og det må jeg nok ta en runde på i ettermiddag. Snøen kom også med sola.
Klar for vinternatten
Det heter at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær. Og gode og varme klær har vi nok av. Fleece-lua på bildet er et av de siste tilskuddene til en stadig voksende vinterkollesjon. Men, selv om Julianne oftere ønsker å være ute å leke i snøen (eller snyen som jeg gjerne vil ha henne til å si), velger vi av og til, som i dag, å holde oss inne. Så får pappa sett litt TV-sport også…
Det sies at man ikke skal ta bekymringene på forskudd. Og går man rundt og er konstant i angst for morgendagen, har det vel noe for seg. Men, for mange har etter min mening tatt dette litt for langt i motsatt retning.
Som foreldre er det vel naturlig at man oftere er bekymret for framtiden. Spesielt på vegne av barna. Selv har jeg mange ganger gått gjennom alt det forferdelige og mindre forferdelige som kan skje med meg og min lille flokk. Det er vel en del av en mental tankeprosess som skal til for å en gang skulle takle en skikkelig krise. For kriser av alle slag kan takles og overleves. De som ikke klarer det, tror jeg rett og slett er de ikke har bekymret seg nok.
"Det vil no helst gå bra" Om jeg har noe livsmotto må det være overskriften til dette avsnittet. Det var noe min mor alltid sa når noe var vanskelig å takle. "Du skal nok se at det her ordne sæ på ett eller ainna vis…," kunne hun trøste med. Av erfaring visste hun jo at det alltids ble en råd. Ting ordnet seg. Enten fordi man var godt forberedt eller at man evnet å ordne opp på sparket. Det var uhyre sjelden at ting ordnet seg helt av seg selv. Magi har sjelden hjulpet folk ut av vanskelige situasjoner. (Sånt går bare på film!) En smule pessimistisk er man vel. Glasset er likevel ikke halvtomt. Mulighetene er jo der, det vet jeg. Men, jeg stoler ikke blindt på at alt ordner seg, bare man er snill og grei. Skal man komme seg gjennom livet sånn nogenlunde greit og kunne tenke tilbake med glede, bør man ha tenkt litt gjennom ting på forhånd. Går man hele tiden og tenker at morgendagen bare MÅ bli bedre enn i dag, er noe veldig, veldig galt.
Spontanitet Det påståes hardnakket at spontanitet er bra og at man aldri får gjort noe moro om man hele tiden skal bekymre seg for konsekvensene. Mulig det kan fungere for noen få heldiggriser. Kanskje er det greit å tenke sånn når man ennå bor hjemme hos mamma og pappa og ellers har et nettverk rundt seg som fanger en opp de gangene de ikke går så bra. Saken er den at før eller siden, som oftes før, ender man opp i skiten om man ikke har noen tanke for morgendagen. Eksemplene er mange og jeg treffer på dem hver dag på jobb. Som en del av støtteapparatet som skal fange opp noen av de som er havnet i en knipe, er det forbausende ofte jeg treffer på folk som ikke ser ut til å skjønne noe av det som har hendt dem. Litt som Severin Suveren med uflaksen sin. Det er alltids noen å skylde på. Og finner man ikke noen konkret person å beskylde, er det "the man," "han staten" alias "det offentlige" som får så ørene flagrer. Greit nok at noen faktisk har vært ekstremt uheldige, men de aller fleste har lite å klage på når det gjelder hjelp i verdens rikeste land.
Bedre føre var… I dag ler man stort sett av de gamle ordtakene og tuller med gamle folk som prøver å spre sin livsvisdom. (Jeg er vel på vei til å bli en av dem. Det er forresten de fleste av oss…) At tenåringer er i opposisjon er naturlig. Er du derimot blitt 25 er det jaggu på tide å riste av seg trasset. Å være bekymret er nok litt ubehagelig i begynnelsen. Å tenke over ting tar litt tid. Planlegging krever at man ofrer litt av spontaniteten. En ting er sikkert: Det er svært få som er for lite intelligent til å kunne bestemme over egen skjebne. Alt som kreves er evnen til å se ting i perspektiv. Den evnen er vi alle født med. En av de viktigste egenskapene vi mennesker har.
Moro på bestilling Likevel kan man ha det moro. Og i kveld skal jeg på fest. Den ble planlagt for to dager siden. Spontant nok for meg. Har selvfølgelig avklart at det er i orden for resten av huslyden. Kompiser er varslet i god tid og pilsen står allerede god og kald nede i kjelleren. Og så har jeg sørget for at festen foregår hjemme hos noen andre…
Så en dokumentar om "Dinner for one" her om dagen. Det er bare Norge som sender det vi kaller "Grevinnen og hovmesteren" på lille-julaften. Alle andre sender den på nyttårsaftenen. Det er en grunn til at det ønskes godt nytt år et par ganger i sketsjen…
Ellers er det jo merkelig hvor mange andre rare tradisjoner man har nå på den mørkeste tiden på året. Selv mistenker jeg at de fleste av dem er en unnskyldning for å drikke mest mulig alkohol slik at man slipper å tenke på alle tusser og troll (fysiske og psykiske) som ligger og lurer ute i mørket. Midtvintersbløyta (hørt om midtvintersblot?) kunne det like gjerne kalles.
Yo! E det hær det e fæst da?
For vår del ble det ganske så moderat i så måte. Vi har jo vår egen lille trollunge å tenke på. Julianne feiret nyttår med oppkast og påfølgende dårlige matlyst. Nyttårsfeiringen hos familie i Auster Tana var dog en fin og annerledes måte å feire årsskiftet på. Mye kos og yatzy og lite alkohol. Men, det var nå godt å komme hjem igjen uansett.
Tenker vi markerer det nye året her i huset med å skifte nye laken på senga…
