Ingen julefeiring e helt lik den forrige. Og gledene er forskjellig fra år til år. Med ny pus i hus ble denne jula livlig.
Vi har som kjent fått et nytt familiemedlem i år. Tussi har rukket å bli 6 måneder gammel. Minus som vi feira forrige jul med ble 14 år. Han var en rolig og kul kis som det skulle mye til før det ble liv i. Innpakningspapir og gavebånd kunne dog begeistre. Av og til er enkle gleder de beste…
Katter er jo kjent for å være nonsjalante, selvstendige og avslappet. Jeg mistenker Tussi for å ikke ha lest varedeklarasjonen i det hele tatt. Pirrevirr er vel en bedre beskrivelse. Det og ellevill beskriver henne mye bedre. For å matche henne littegrann lot jeg skjegget pyntes i noen minutter på julaften. Ble sånn passelig ho-ho-ho, men ingenting i forhold til Tussi sin begeistring for juletreet og alt som lå under.
Heldigvis ble det ikke noen klatring i juletreet som vi fryktet. Julestjerna i toppen fikk ikke noe brå avløsning. Men, etter å ha vært bortpå og tygd gavebånd stadig vekk, ble bedre plass under treet da gavene var åpnet. Bedre lekeplass i følge katta. For der dinglet det ting. Og ting som dingler er jo leker. Det kan både Oluf sin Røder bekrefte og nå også Tussi.
Spesielt ivrig til å leke med julepynt og generelt herje, ble Tussi når vi satte oss ned for å spise middag. Da var hun ikke velkommen ved bordet og markerte det på sitt høyintensive vis. I romjula fant jeg derfor ut at hun trengte noe annet å leke med. De fem sprettballene hun fikk ble en hit. Enda bedre enn dingling er trilling og spretting. Og fotlaget til vår lille Salah (de var det jeg først foreslo som navn) er det ingenting å klage på. Så nå i transfervinduet som er åpent i januar skal jeg prøve å selge henne til Liverpool..!
Dnort