Syden, ditt nærmeste ferieland. Brun, blid og ufattelig rik. På besøk i Hellas blir man mer klar over kontrastene i Europa. Kreta er ikke bare en ferieøy.
Vi var jo der for å kose oss med sol og varme. Men, som den urolige karen jeg er, klarte jeg ikke ligge stille og bare nyte. Det var bare for mye å se. For mye å glipp av. Og så hater jeg kombinasjonen solkrem og sand…
Heldigvis var hotellet utstyrt med et flott basseng. Der ble det vasset, svømt og dykket. De eneste grekerne vi så der var på jobb. Noen må jo skjemme bort alle de bleike, rike oljemilliardærene.
Inne i byen Chania fikk euroen føtter å gå på. Finanskrisa merket vi lite til. Andre hadde det nok noe værre. Men, de hadde i hvert fall en jobb å gå til de fleste vi så.
Noen kjørte også til og på jobben. Kunne bli en del venting, men da sier man bare “seka seka”. (betyr noe sånt som “slapp av, det ordner seg.) Kanskje litt gammeldags framkomstmiddel. Men, så er de glad i å ta vare på det gamle på Kreta.
Nicos i baren var også brun og blid. Og gammel. Han kunne fortelle at han egentlig skulle gå av med pensjon for ett år siden, men så kom krisa og Hellas hevet pensjonsalderen med tre år. Det skal lønne seg å jobbe…
“But, let us not be down-hearted. One total catastrophe like this is just the beginning!” Mens man var med på guidet sykkeltur oppe i fjellene, fikk man god tid til å fundere på gamle Life Of Brian sitater.
Appelsiner og oliven gikk det i der. Jordbruket er også viktig på Kreta. I den varme årstiden livnærer mange seg av turisme, mens det er annet en nypressede euro som høstes ellers. Og jordbruket er langt fra industrielt.
Redskapen som brukes er oftest veldig gammel. Ikke nødvendigvis fordi man aldri kjøper noe nytt. Heller fordi man aldri kjøper noe man allerede har. Kommer det nye modeller på markedet, kan man saktens klare seg med det man har, så lenge det virker. Min avdøde far ville likt den innstillinga. Han kastet heller aldri noe som kunne komme til nytte.
Gamle instrumenter ble ennå spilt på. En bouzoukispiller i Chania skapte litt ekstra liv i en travel handlegate. Flott instrument som er sentral på de utallige cd-utgivelsene med gresk folkemusikk, som var å få kjøpt.
De små gledene i livet er det viktig å ta vare på. En marihøne fikk blandt annet stor oppmerksomhet. Husets yngste er en sann dyrevenn og skulle gjerne harr marihøna med seg hjem.
En meget ung gatemusikker kunne vi heller ikke ta med hjem. Forhåpentligvis hadde han et allerede. Kanskje han trivdes med å spille trekkspill. Men, det så bokstavelig talt ut som en hard jobb.
Banker som Citibank, har vært med på å gjøre livet til den greske befolkningen svært så tøft. Og talende nok var denne minibanken på andre siden av hotellet vårt, nesten aldri i drift. Fri for penger?
Uansett, vi var jo fornøyd med ferien vår. Og kanskje har de et bra liv på Kreta. Turismen bringer inn mye penger. Muligens går mye av pengene i lommene på velhavende reiseselskaper og hotellkjeder. Men, jobber til lokalbefolkningen blir det. Man så ikke mye til innleide vikarer fra Øst-Europa. De drar til Norge. Der er det virkelig er penger å hente!
Dnort
