Dagens skole er i stadig endring. Nye læreplaner og reformer pøses på uten at det hjelper nevneverdig på kunnskapsnivået til ungene. Gjennomsnittlig var ikke vi heller så skarp da vi avslutta for over 20 år siden.

For det var mye vi ikke kunne og noe av det har jeg tenkt å presentere her. Nyttig viten i hverdagen som merkelig nok aldri havnet på læreplanen. En del ting vi omgir oss med har navn etter oppfinneren. Da er det jo greit å vite litt om denne personen. Og hvordan oppfinnelsen ble til.

Bindersen:
Georg Josef Binders var sønn av en fattig jødisk familie i Oslo. Like før starten på de harde 30-åra tok han patent på en tidlig utgave av bindersen. Bindersen fant han opp etter at han tidlig en søndags morgen, etter en fuktig natt på byen, kom til å kjøre i grøfta med sin velosiped. En av eikene på denne dinosauren av en sykkel var som følge av krasjet, bøyd i en spesiell fasong. Og frakken hans hadde hengt seg fast i denne eiken. Dette ble starten på utviklingen av det vi i dag kjenner som binders.
Krakket¨på børsen tok knekken på Georg som måtte selge patenten til en tysk forretningsmann for et latterlig lavt beløp. Ved krigens utbrudd var han og hans familie av de få som klarte å flykte tidsnok til å unngå konsentrasjonsleirene. Bruken av binders som et symbol for norsk selvstendighet, hadde stor betydning for tyskeren som kjøpte patenten, Adolf Schtift. Han gjorde det mest for å bli kvitt en brysom konkurrent. Tegnestiften som Adolf hadde patentert, mistet etter krigen mye av markedsandelene sine til bindersen. Patenten på bindersen ble ført tilbake til Georg Binders som var en avtale gjort i forbindelse med Nürenbergoppgjøret. 

vannøya
På ferga over fra Reinøya til skolen på Ringvassøy ble det ofte god tid til funderinger

Frottèhåndkleet:
Carl Emil Frottè var en heller mislykket svensk selger som reiste rundt og solgte oppvaskkluter på 50-tallet. På et hotellrom i Kiruna begynte han av kjedsomhet å plukke på en av oppvaskklutene. En hel kveld satt han og drakk sprit og pilla oppvaskklut. Da han voknet opp dagen etter, måtte han kaste opp og trodde lenge han hadde ødelagt gulvteppet på rommet. Helt til han fant ut at han skulle prøve å tørke opp med kluten fra gårdagens plukkfest
Resten er historie og frottèhåndkleet har siden erobret hele verden med sitt lodne design og fantastisk gode oppsugingsevne.

Pennen:
Fylle pennen som senere ble erstattet av kulepennen, ble i sin tid oppfunnet av Rasmus Mikael Pehn. Denne danske fiskeren fra Ålborg fikk ideen til fyllepennen da han etter en kasse bayer prøvde å feste "nebbet" til en blekksprut på en av fingrene sine. Han begynte å blø og skrev i fylla. "Vad fanden er jeg genial" på bordplata. Fra denne oppdagelsen til at fyllepenna var en realitet, var veien lang. Og det var ikke før han traff på aluminiumsmagnaten Benjamin Iben Claussen, kalt Bic av venner, at fyllepennens "nebb" etter hvert fikk sin kjente form.
Bic kom senere opp med ideen til kulepennen og det som først startet som en blodig tilfeldighet er nå et globalt fenomen på linje med Lego og Aqua.

Whisky:
De fleste tror nok whiskyen er skotsk. Da har nok de fleste ikke hørt om 12-hundretallsmunken Jorma Viiskila fra øvre Tapio i Finland. Jorma var klosterets bryggemester og snublet bokstavelig talt over whiskyens hemmelighet da han var ute på ei myr for å torve. Innsamlingen av torv som brensel måtte alle ta del i. Og Jorma hadde for anledningen tatt med litt sprit til lusjen. Da han sølte all spriten utover torvebiten den sto på, var han snar med å legge det tomme matfatet av eik under. Det som etter hvert rant ut smakte så usannsynlig fælt at Jorma bare måtte prøve å destillere det som var igjen, da han kom hjem. Resultatet var himmelsk.
Senere vandret Jorma Viiskilas oppskrift verden over og fikk navnet Viskij i Russland, Whiskey i Irland og Whisky i Skottland. Skottenes verdenskjente gjerrighet er bakgrunnen for at de bruker en bokstav mindre enn irene når de skriver navnet på denne drikken fra de tusen myrhulls land.

Disse fire nordiske oppfinnelsene har en ting til felles. At fylla har skylda. Så skål for det og skål for Blacksheeps som vant MGP Jr!

Dnort

Et heller trist mørketidsdikt. Bilde tatt fra min mors kjøkkenvindu.

utsikt

Sola forsvinner, snøen har fallt.
Det kalde mørket omslutter alt.
Isolert, hver for seg
Ingen går på din vei.
Det er ikke bare ute det er kaldt.

Dnort

Om du ikke er sykelig opptatt av sild og annen sjømat, må du ha fått med deg at det en gang fantes en popgruppe som het ABBA. De var rimelig populære. Faktisk så populære at selv om de var svensk, så likte hele verden musikken deres.

ABBA var på mange måte 70-tallets Beatles. De hadde samme store suksess og det varte omtrent like lenge. Musikken til ABBA ble til forskjell fra den til Beatles, nesten borte da gruppa la opp. Det var lenge ukult å like ABBA. Men, så litt utpå 90-tallet begynte en revival som pågår enda i dag. Selv i barnehagene synges det nå ABBA.

bilder 121108 003
Mammamia hijagoggageen…

Hvem har vel ikke stilt opp forran speilet i strømpebukse, parykk og med hoppetau som mikrofon og sunget Honey Honey, Money Money eller noe tilsvarende. Vel, nå rakk ikke undertegnede det. Til det (gjen)oppdaget han ABBA for seint i livet. (Dessuten klør strømpebukser.) Den oppvoksende slekt er derimot godt i gang. Der er det musikalen Mamma Mia med tilhørende film som sørger for ABBA-feber. Julianne og Julianne hopper gjerne rundt og synger med på alt fra Dancing Queen til S.O.S. Klassikerne går aldri av mote.

Nå er det faktisk på gang re-utgivelser av alle albumene til Beatles med ny stereo mix. Det er ikke før til neste år. Så da blir det nok ny Beatles-revival. Jeg gleder meg mer til den. Da kan det jo hende jeg kler meg ut og gauler med på Twist and Shout. Husker jeg og nabogutten snekra gitarer med fiskesnøre-strenger på, stilte opp på toppen av flatsiloen til faren hans og skremte vettet av sauene der med vår versjon av nettopp denne låten. Juliannenes entusiasme for ABBA er derfor lett å forstå.

Dnort

Jeg har alltid hatt sansen for intelligente folk. De som kan, vet og forstår mer og bedre er gjerne litt mer interessant for de fleste. Motsetningen er f.eks. en amøbe. Og uansett hvor facinerende en slik kan være, blir den fort uinteressant.

Som småbarnsfar blir det som vises på barne-TV spesielt interessant. Ikke alltid fordi det er så fantastisk interessant. Og i det siste, mer og mer på grunn av hvor ubegripelig uinteressant og direkte dumt det som vises er. La meg fortelle om noen av de mest grelle eksemplene:

dora
Dora – The explorer

Lobotomert og homogenisert
Nikelodeon og andre produsenter av barneunderholdning har skjønt noe, om ikke alt. Siden mange barn tilbringer mye tid forran kopekassa, bør de kunne aktiviseres litt. Gjerne lære noe. Infotainment kalles det. Men, siden de vil at alle barn i hele verden skal like showene, kan de ikke gi dem for stor utfordringer. På tirsdagene får du derfor: Dataspill som tegnefilm! (Dora) Andre dager er det kanskje klassisk musikk og annen finkultur som de søte små skal tvangsfores med. (Små Einsteins) Det finnes også et program med en lobotomert versjon av Ole Brumm og ei jente som har tatt en overdose lykkepiller. For ikke å snakke om Mikke Mus sitt klubbhus. (Nei, jeg tror ikke jeg verken klarer å snakke eller skrive om dette asylet for tvangssteriliserte og homogeniserte ex-tegnefilmhelter.)

Voldsomt idiotisk
Konseptet kunne kanskje hatt noe for seg, hadde det ikke vært for at man utelukkende satset på meningsløst mange repetisjoner, snakking til TV-en og kommandering av barna. Alt dette i en skikkelig nedlatende og bedrevitende tone. Og at all kunnskap må mates inn med, ikke bare teskje, men hele bestikkskuffa. Det hele blir så gjennomført idiotisk at undertegnede sliter noe voldsomt med å ikke knuse TV-en. Vi trenger egentlig en ny TV, så en dag kan det skje…

Tvilsom lære
Det er mulig jeg er mye preget av å ha vokst opp med barne-TV som Pompel og Pilt, Pernille og Mr. Nelson og Lekestue. Disse programmene var både skumle og rare. Men, de fikk deg i hvert fall til å tenke. Og det er her nyere barne-TV programmene feiler så totalt. De gir inntrykk av å skulle lære barna noe og utvikle intelligensen. Men, hva lærer de. Jo, blandt annet at om du maser om det samme lenge nok, skjer det noe. At TV-en hører og forstår hva du sier. Og at du, selv om du oppfordres til å tenke, får svaret gratis om noen få sekunder.

Er det rart man sliter med dårlige resultater i grunnskolen og stort frafall i den videregående?

Dnort