Litt badepoesi…
Helt spiller naken i ett badekar.
Plaske og sprute så skummet det skvett.
Ei lita jente og en liten kar.
Hadde bare livet vært like lett.
Dnort
Det er ikke alt som er like lett å forstå. Og jo flere svar man får, jo flere spørsmål dukker opp etterpå. Min mor sier at jeg fra jeg kunne snakke, har jeg satt spørsmålstegn med det meste. Her er noen flere spørsmål:
Er det tannfe man får melketenner fra?
Vi har en hannkatt som gjerne spiser kake. Betyr det at han er en kakemonsmons?
Og om pusen får fløte er den vel en fløtepuspus?
Lillejulaften er jo dagen før julaften. Hvorfor kommer da lillelørdag hele tre dager før lørdag?
Hvorfor kan man ikke skrive Finnland når man skriver Finnmark?
Kan man få fugleinfluensa om man har gåsehud?
Hvorfor heter det barnehage. Er det fordi at barn vokser der?
Om man skjærer seg på et sigarettpapir, får man da røykekutt?
Hender det at også gjøken blir helt ko-ko?
Kanskje noen som har flere ting de lurer på? Fint om dere legger til på kommentarfeltet i så fall. Det er bedre å spørre for mye enn å ikke spørre i det hele tatt…
Dnort
Her om dagen satt vi på jobben og diskuterte været. Slett ikke uvanlig. Men denne gangen var det de store snøvintrene som var tema. I det siste har det nemlig snødd mye mer enn vanlig her i Kirkenes.
Når jeg tenker tilbake, var det mye snø hver vinter da jeg vokste opp. Kanskje virker det bare slik siden det er så lenge siden. Akkurat som man husker at det bare var solskinn og medvind da man var liten. Men, jeg tror ikke det, for jeg husker en masse kalde og våte somre fra min bardom.
Påskesnø fra 1974
Nei, det var nok mye snø på 70-tallet. Synes å huske at jeg har lest det en plass. At hele 70-tallet var spesielt klimamessig. Vi ungene koste oss i hvert fall med all snøen. De voksne sjentes og bantes på "dein elendige snyen" mens ungene jublet når det lavet ned. Var det mye snø, var det ingen grenser for hvor du kunne leke. Ingen gjerder sperret for ferdselen. Og vi kunne gå på ski hvor som helst. Og det gjorde vi også.
Mitt første par med glassfiberski, fikk jeg en gang i 1977. Året etter at Ivar Formo tok det siste VM-gull på treski. Dette året (1977) var det rekordmye snø og det gav oss ungene nye utfordringer. Brøyteskavler på 3-4 meter ble nye spennende lekeplasser og de mest vågale hoppet fra den ene siden av veien til den andre, fra snøskavvel til snøskavvel, på ski. Dette måtte også minstemann i gjengen prøve. Minstemann med nye glassfiberski tok fart og lot det stå til. Og endte med begge skiene godt plantet inn, et stykke ned på motsatt brøyteskavvel. Jeg hadde glømt å hoppe…
Den ene skia knakk av mens den andre ble sående igjen oppe i snøveggen jeg hadde kollidert med. Dette satte mine foreldre lite pris på og resultatet ble ikke nye ski, men en gammel brukt en med en helt annen farge i et annet merke. Disse skiene brukte jeg mange år etter. Og når jeg fikk nye overtok lillebroren mine dem. Jeg ble derfor til stadighet minnet om denne forsmedelige hendelsen dra en vinterdag i 1977.
Jeg gjentok heller ikke bedriften, Men, så ble det aldri så mye snø igjen. Kanskje ikke før i år. Men, nå er man jo voksen og skal stå og hytte neven mot snøkornene som daler ned.
De er litt gamle og utslitte de skiene jeg har. Hmm…
Dnort
Nå er vel ikke badminton kjent for å være verdns farligste idretter. Badminton er ikke kjent for å være kjent i det hele tatt. Det er nok en av grunnene til at jeg spiller badminton.
Jeg hev meg med, mest for å få litt trim. Var lei av blåmerker, skrubbsår og overtråkk i fotballhallene. Men, nå i helga klarte jeg å tråkke over igjen! Denne gang midt i en turneringskamp. Kirkenes Badminton arrangerte Barents Open i helga som var. Og der skulle jeg delta. Fikk med meg ett og et halvt sett før jeg gikk i dørken. Remja som en nystukken gris og bantes som en nyomvendt satanist. Herregud hvor vondt det er å ha vondt…
Torgeir i praktslag
Så, da går man rundt og hinker og må bli kjørt på jobb. Drit!
PS. Ikke bare kan badminton være farlig. Du kan til og med bli seende ut som på bildet ovenfor…
Men, artig er det nå likevel!
Dnort
Julianne fyller ett år i dag og begynte bare ei drøy uke før stordagen å prøvegå litt. Fotturene blir lengre og lengre for hver dag. Og i dag har hun gått som en presang fra fang til fang.
KM i luftgitar
I tillegg til å gå, snakker hun en masse. Flere ordentlige ord også nå. Heia, hade, babba(pappa), mama og naaamnaam!(nammenam!) Ja, det hender til og med hun spiller gitar og synger… (Ganske så samtidsorienterte komposisjoner går det mest i.)
Og vi foreldrene er både stolte og slitne. Men, mest er vi forundret over at det har gått så bra og at vi har hatt så få problemer til nå. Måtte det bare vare…
Dnort
En gang i tiden drev folk å marsjerte for å demonstrere sitt engasjement i en sak. Flere kjente personer har deltatt i slike marsjer. Martin Luther King og Mahatma Gandhi ledet an i fredsmasjer på sekstitallet. Og Mao i Kina marsjerte sammen med sitt folk under revolusjonen der. Dette gjorde han visstnok flere ganger. Men, han kom nok aldri til sin åttende marsj…
Det er vel FN som har bestemt at 8. mars skal være en kvinnedag. Om det finnes noen statutter for hva denne dagen skal brukes til og hvorfor den er satt av til kvinner generelt, har jeg aldri fått tak i. Det jeg vet er at den i Norge stort sett har blitt brukt til å gå i tog og tale for likestilling mellom kjønnene helt siden dagen ble opprettet. Likestilling har vært synonymt med kvinnesak her i landet. En svært ensidig fokusering spør du meg. Jeg tror også dette er litt av grunnen til at kvinner flest i dag ikke har noe eget forhold til 8. mars. Det er liksom måte på hvor mye man skal rope ut om likestilling. Dessuten er det en masse gode saker det kunne ha vært demonstrert for, men som aldri har fått noe av kvinnesaksgruppenes fokus.
Her er noen forslag til kampsaker for neste kvinnedag:
Mindre sport på TV!
All sporten har ført til at mange familiefedre på det verste ikke er tilsnakkendes hele helgen og flere av ukedagene. Ikke bare blir de ubrukelige og vanskelig å få med på huslige sysler, men også aggressive når det går dårlig med deres favoritter på skjermen.
Flere menn i barnehagene og flere kvinner i det militære!
Alt for lenge har visse yrker blitt dominert av ett kjønn. Med alle aleneforeldrene som nå finnes, trengs det både maskuilin og feminin påvirkning i barn og ungdoms hverdag. En bra plass å starte er barnehagene og det militære. Likestilling gjelder begge kjønn!
Alt for lenge har visse yrker blitt dominert av ett kjønn. Med alle aleneforeldrene som nå finnes, trengs det både maskuilin og feminin påvirkning i barn og ungdoms hverdag. En bra plass å starte er barnehagene og det militære. Likestilling gjelder begge kjønn!
Kropp er topp!
Media har lenge vært veldig fokusert på skjønnhetsidealer. Og man pøser på med enda mer kroppspropaganda og unnskylder seg med at dette vil folk ha og det er lov å si og skrive hva man vil her i landet. Når konsekvensene er stadig flere spiseforstyrrelser og unødvendige og dyre kirurgisk inngrep, er det på tide at myndighetene griper inn.
Media har lenge vært veldig fokusert på skjønnhetsidealer. Og man pøser på med enda mer kroppspropaganda og unnskylder seg med at dette vil folk ha og det er lov å si og skrive hva man vil her i landet. Når konsekvensene er stadig flere spiseforstyrrelser og unødvendige og dyre kirurgisk inngrep, er det på tide at myndighetene griper inn.
Nei til kvinnelige hoppere!
Skal kvinner delta i flere sportsgrener blir det mer sport på TV. (Se første punkt.) Vil man ha mindre sport på TV må man selv bidra. Av samme grunn kunne man nektet kvinner å spille fotball.
Nei til amerikanisering av kjønnene!
Etter at man fikk tilgang på flere TV-kanaler har typisk amerikanske verdier fått spre seg uhemmet i det norske samfunn. Særlig gjelder dette pietistiske oppfatninger om forholdet mellom kjønnene. Et eksempel kan være forestillingen om at mannfolk bare er ute etter en ting og at det er kvinnens oppgave å avvise mannen så ofte som mulig. Denne usunne, unaturlige og nedverdigende framstillingen fører bare til unødvendig frustrasjon og samlivsproblemer.
Ja til mannedag!
Skal man ha likestilling er en egen Mannedag en selvfølge. Kanskje kan man omdøpe 1. Mai til Mannedagen siden mange allerede driver med typiske mannesysler som stell av bil og snømåking i hagen, på denne dagen. Da kan de to kjønnene bruke disse to dagene til å konsentrere seg om eget kjønn og kampsaker. Resten av året bør gå med til å være opptatt av alle mennesker, uansett kjønn og interesser.
Dette var selvfølgelig bare forslag. Noe jeg kom på i forbifarten. Og så er jeg jo mann, så jeg har vel ikke talerett på kvinnedagen. Men, på bloggen min gjør jeg som jeg vil. Noen som er uenig?
Dnort
Jeg er nok en naiv sjel som tror det beste om de fleste. I hvert fall var jeg det da jeg var liten. Det var ikke måte på hva andre kunne klare å få meg til å tro. Å lyve var lenge for meg ganske så utenkelig. Jeg hadde nemlig fått høre på søndagsskolen at man får svarte prikker på hjertet av å lyve… Og de så Gud!
Jeg var altså en Gudfryktig liten gutt. Og det regnet jeg med at alle andre var. Gud var nemlig ingen koselig bestefar som så mildt på deg over tykke brilleglass. Neida, han var hevngjerrig og vanskelig med folk. Å lyve var slemt og man var vel aldri slem med vilje?! At noen kunne ønske å havne på en plass der ild, svovel og smådjevler regjerte, var bare for usannsynlig. Så jeg trodde. Jeg trodde på mamma, pappa, presten, emisærer og alle de andre som var større og klokere enn meg.
Lettlurt liten luring
Vekkelse
Mamma dro meg med på alt som var av gudstjenester og vekkelsesmøter. Søndagsskole var også en selvfølge. Alle andre gjorde det samme. Man stilte liksom opp når det var snakk om Gud og sånt. Sosialt var det jo i tillegg. Og så fikk man som regel kake etterpå. Er det kake i luften (eller rettere sagt på bordet) er jeg fortsatt lett å motivere.
Det var faktisk stor stas når båten (tror det var Betel-menighetens) med emisærer kom. For i tillegg til å fortelle oss i den veiløse bygda hvor syndige vi var, ropte de ”Hallelujah!” Etter annenhver setning fra taleren var det en annen som ropte ”Hallelujah!” og kanskje hev han også hendene i været. Stor underholdning for en liten tass var jo det.
Hvite løgner
Kanskje er det verre at samfunnet ved den norske kirke, prøvde å lure folk til å tro at de kan være sikker på fast plass hos en torturist som har evig sviing og gaffelstikking som spesiale, etter sin død. Dette har man nå gått bort fra. For meg ble det likevel de daglige løgnene fra de jeg stolte på, som sved mest. Mødre og fedre må nesten fortelle noen løgner i blandt. Såkalte hvite løgner. Jeg kan ikke huske at det var der jeg fikk servert de største skuffelsene. Nei, det var nok andre voksne og lekekameratene mine som kom med de mest fantastiske historiene.
Godteri
Så glad som jeg var i godteri, var jeg lett å lure når det gjaldt å få meg til å spise ting som slett ikke var godt. For eksempel kunne det være at jeg ble overbevist om at det lå en masse M på bakken. Du vet sjokoladekulene med nøtter inni. Det var bare det at de jeg fant på bakken inneholdt verken sjokolade eller nøtter. Masse fiber var det i dem. Fordøyd fiber… Sauskit er til forveksling ganske lik M. Som smårolling puttet jeg visst det utroligste i munnen. Ikke uvanlig for smårollinger i så måte. Det var vel heller motivasjonen for å gjøre det og det at jeg ble like overrasket hver gang, som gjorde det ekstra morsomt for ”de store ongan” å lure i meg for eksempel sølevann. Litt tyktflytende sølevann kan minne litt om sjokolade eller karamell. Nammenam!
Byen som synker
Da jeg ble litt eldre og snart skulle begynne på skolen, ble det som de andre som var så heldig å få gå på skole hadde lært, neste mulighet for å lure meg. En av de bedre var at Tromsø, eller Byen som jeg lenge var overbevist om at det het, visstnok var på tur til å synke i havet! En kompis forklarte for meg dette med befolkningseksplosjon og at så mange hadde flyttet til Byen at Tromsøya var begynt å synke, sakte men sikkert. Med mange slektninger og venner som bodde der pluss alle lekebutikkene (se egen sak) som var i fare for å synke i havet, sprang jeg hjem og alarmerte foreldrene mine. Vi måtte straks ringe de i Byen og fortelle dem hva som var i ferd med å skje!
Skrøner
Nå fikk man jo etter hvert beskjed om at det ikke var snakk om løgner, men skrøner. Og at skrøner ikke var så farlig. Gud brydde seg ikke så mye om sånt. Bestekompisen min hadde en hel familie med skrønere. Og noe av det artigste de visste var å skrøne for meg. Lettlurt som jeg var, var det bare fantasien som begrenset hva de kunne få meg til å tro. I ettertid har jeg selvfølgelig lært noe av dette og blitt så pass god til å skrøne at det nå ofte er de andre som ender opp med å bli lurt.
Kynisme
Evnen til kreativ tenkning ble jo stimulert av dette. Men så blir man også svært så kynisk og skeptisk. Alle løgnene og skrønene har gjort at man snart ikke tror på noe eller noen. Kanskje ikke seg selv en gang… Fortsatt vil jeg tro det beste om folk, men stadig viser det seg at det er så alt for mange som gir seg ut for å være eller representere noe de ikke er. Ærlighet varer kanskje lengst, men mange tenker ikke så langt fram i tid. Og det er til en viss grad blitt akseptert at om bare de det går ut over, er store nok, er det i orden å lyve. Så lenge grunnen til lyvingen er god.
Som saksbehandler på et trygdekontor treffer jeg fra tid til annen på tilfeller der folk ikke forteller sannheten eller ”skrøner” litt. Kanskje er jeg rett mann på rett plass. Jeg har i hvert fall lært både å avsløre og rekonstruere en løgn. Aldri så galt at det ikke kan brukes til noe…
Dnort
Ikke før freddan
Tidlig til jobben i sprengfrost.
Så kaldt det knirke i leddan.
Det meldes no som hverdagskost.
Blir ikke bedre før freddan.
Sett og ser tomt ut i lufta.
Enda for lenge tel meddan.
All arbeidslyst e fordufta.
Fri får æ ikke før freddan.
Sliten men glad. No e det dags.
Endelig e det blidd freddan!
Men, alle blir ikke gjort tel lags.
Æ sovne straks under pleddan.
Lørdags kveld og litt på druen
Man føle at man blir sedd an.
Æ ymte så frampå tel fruen
Svaret blir: Ikke før freddan!
Dnort
Noe sånt som dette så vel teskjekjærringa ut? Du vet hun bittelille fra Alf Prøysens eventyr. Julianne likte ikke hetta så veldig. Men, lot den være på etter en stund.
Må æ virkelig?!
Vi var på karneval og pappa var cowboy. Mens mamma var skjøge…
Liten tvil om hvem som var søtest på karnevalet.
Dnort