“Ei bøtte med potet” var tidligere et mål på at du hadde gjort noe. Du kunne vise til konkret resultat av at tid var gått og ført til at poteter kom opp av jorda og innomhus.

“Æ tok no opp ei bøtta potet mens æ venta” kunne man få beskjed om hvis man brukte litt mye tid på å kle på seg og komme ut. Det å ta opp potet tar tid. Den bøtta tar kanskje ti minutt eller et kvarter å fylle. Om du er snar da. Trikset er å gjøre alt på en rask og effektiv måte. Så du setter to bøtter (en for småpotet og en for de større) et stykke foran der du starter. Før dette har du ruska opp all potetkålen i randa. Så starter utgravinga. Og det du finner kastes så i riktig bøtte. Noe som gir rikelig anledning til presisjonsøving. Og du kan ikke forte deg for mye med potetgravinga. Da risikerer du å hakke sund poteten.


Ei lita bøtte potet

En barndom i potetåkeren satt godt i, da jeg her om dagen skulle ta opp poteten vi har dyrka i hagen i kasser. Ikke helt som i gamle dager ble det, men det gikk etter hvert unna når jeg kom i gang med potetgrevet. Fruen som har en fortid som motvillig ugressluker fra sommerferiene i Tana, foreslo at jeg brukte hansker. Hun fikk bare et fnys til svar. (Ikke lurt å fnyse når man er forkjølet.) Man bruker da ikke hansker når potet skal tas opp?! “Vesst du e så skitfin at du må ha på hanska, kain du bare hoild dæ inne!” ville nok far min sagt. “Ingenting e reinar einn moill” kunne det også kommet fra han. Sånne uttrykk var han full av. Kjeledressen ble bare byttet ut med lagerfrakk noen timer per dag når han måtte være kjøpmann.


Fruktbare Neiden

Det å så og høste potet var en livsnødvendighet så sent som på 80-tallet. Alle middager til langt ut på 90-tallet hadde potet som en viktig ingrediens. Og min far forventet potet til alt. Så mamma måtte gjerne koke et par poteter til spaghetti med kjøttsaus eller til pannekakene. “Blir no ikkje middag uten potet” var lenge en uimotsagt sannhet. Men ikke nå leger. For nå er potet blitt usunt og farlig. Du leker nærmest livet om du spiser mye potet. Stivelse omdannes til sukker og sukker er gift! “Nokka ska main no daue av,” kunne det komme fra min far.

Er jo ikke rart om bygder som Neiden og andre fruktbare plasser blir lagt øde når det er sånn man tenker om mat. Så siste ukes potetopptaking blir nok ikke den siste. Nypotet er jo ekstra godt. Spesielt om det er selvdyrket!

Dnort

Se til Finnmark

LO Stat Finnmark ønsker at nordområdesatsinga nå som resultat av alt bråket rundt fylkessammenslåingene, får et konkret innhold. At mere av de pengene som tjenes inn i Finnmark blir investert her. Da må man spesielt her i nord investere i offentlig arbeidsplasser. De private har en lei tendens til å forsvinne dit det bor mer folk. Og da holder det ikke å lage lange utredninger og reformere, uten støtte i befolkningen.


Det blåser en tvangsreformvind over landet

President Roosevelt oppfordret i sin tid verden til å se til Norge (Look to Norway). Dette var i en tale om motstand mot Tysklands okkupasjon. Norges motstand og kampvilje var beundringsverdig. Og er ikke det en bra ting ellers også? At vi ikke så lette aksepterer overmakt og tvang? I Finnmark har det som kjent i lang tid vært opprørske tilstander. Men, denne gangen er det mot egne landsmenn. Et knapt flertall på Stortinget har bestemt at fylket skal nedlegges og innlemmes i en region, sammen med Troms. En full kapitulasjon forlanges av Regjeringen.I mange år har det vært snakk om en nordområdesatsing, men med lite eller ingenting av merkbar effekt. LO Stat i Finnmark tok i forbindelse med denne satsingen initiativ til opprettelsen av Sykehusinnkjøp som ble lagt til Vadsø. Nærmere 50 arbeidsplasser betyr det. Men ellers har Finnmark mistet stadig flere arbeidsplasser. I staten har man sentralisert og flyttet ut av Finnmark stadig flere stillinger. Forsvaret har blitt bygd ned. Spesielt i nord. Skattekontor, lensmannskontor og andre offentlige kontor har forsvunnet eller blitt nedbemannet. NAV-kontorene og mange andre offentlige arbeidsplasser vet vi står for tur.

Fylkene i den planlagte Viken regionen har også begynt å vurdere stans i arbeidet med sammenslåing. Det gjennomgående problemet synes å være en manglende plan for hvordan og av hvem, oppgaver blir løst i regionene. Det store flertallet i Finnmark har sagt nei til sammenslåing med Troms i en folkeavstemming. Vår oppfordring til politikerne er å legge vekk kjepphester, ta av skylappene og se til Finnmark. For her venter vi fortsatt på det tas sats i nordområdesatsinga!

Dnort