Å komme seg ut i friskluft er noe alle vet er bra. Å faktisk komme så langt som utenfor døra, er det ikke alle som prioriterer. Men, når man først er kommet så langt gjelder det å vite hvor man vil. En tur i fjæra (eller langs stranden som man sier andre plasser i landet) er en av mine favoritter.
Nå kan det fort hende at man nesten aldri har vært i fjæra. Eller kanskje man bare har ruslet langs den i trygg avstand fra alt det våte som grenser mot fjæra. Det våte eller havet/sjøen kan være i mange slags tilstander. Rolig, opprørt eller villt. Uansett hvor emosjonelt det er nede i fjæra er det alltids noe å finne på der. Det er ikke bare føling i fjæra som er aktuelt når man omsider har kommet dit.
Erting av bølger
Her er noen tips til hva man kan gjøre på slike plasser der vann og land møtes. Det er selvfølgelig bare fantasien som setter grenser. I tillegg har jeg satt det som en forutsetning at man ikke har noe med seg. Leketøy som surfbrett, badeballer og lignende er likevel ikke så aktuelt å ta med seg der vi bruker å ferdes.
Fiskesprett/flyndring
Dette har nok alle gjort en eller anne gang. Morsomst er det når vannet er rolig og steinene i fjæra flate. Det som derimot kan gjøre dette mye mer moro er når et vann har frosset til. De fleste typer stein går langt på glatt is. I tillegg lager de en morsom lyd på sin ferd bortover isen. Lyden ligner mye på den man får når man kaster stein på lyktestolper og ikke treffer selve lykta…
Bølgeerting
Når bølgene slår mot stranda er det moro, særlig for de minste, å utfordre elementene. Å stå helt nede ved vannkanten og rygge unna i siste liten når bølgene kommer blir vel aldri noen folkesport, men morsomt nok. (Vår Julianne syntes dette var storartet underholdning.) Størrelsen på bølgene varierer, og så lenge det ikke er en tsunami som er på vei, kan man slå ihjel overraskende mye tid med bølgeerting.
Plopping av stein
Å kaste stein i fjæra kan gjøres på mange vis. Å "ploppe" stein er en av mine favoritter. Poenget er å kaste steinen langt opp i luften og ikke for langt ut. Gir man i tillegg steinen litt rotasjon forrover, vil den når den bryter vannflata, lage et artig lite "plopp". Man må selvfølgelig være varsom i all sin omgang med stein. I dette tilfellet er det en viss fare for å slippe steinen litt forkjært i oppkastet og ramme sine fjæremedvandrere i hodet.
Julianne plopper
Kasting på blink
Det skal godt gjøres å ikke finne noe å kaste blink på og noe å kaste med, nede i fjæra. Alt slags skrot reker jo iland. Glassflasker fylt med vann er best, men av hensyn til evt. badere bør man ikke kaste blink på slike mål hvor som helst. Det som er bra med glass er at det fort slipes av bølgene og blir rund i kantene. Men, for sikkerhets skyld kan det være greit å kaste steinene på flasker av plast eller andre ikke så knuselige objekter.
En skal selvfølgelig ikke kaste stein på bevegelige objekter som måker og andre fugler. Selv om man aldri treffer dem er det fy-fy! Uansett hvor moro det er å se dem så vidt vri seg unna en stein som har beregnet fuglens bevegelser og fart temmelig presist, er det ikke pent å utsette dem for slikt.
Vil man ha bevegelige mål er det bare å få noen til å kaste noe opp i lufta og kyle avgårde steiner mot dette. Det må ikke være en lerdue, men har samme formål.
Samling av rekved
Mulig dette er en syssel som man drev mest med i gamle dager. Da tok man jo vare på alt som kunne brukes til noe. I hvert fall var rekved (bordbiter og trestokker som har havnet på land igjen etter en tid i havet/sjøen) en ressurs enda da jeg vokste opp. Vi dro flere turer langs fjæra på våren og samlet sammen rekved. Dette ble bært opp til pappas Toyota Hi-Ace som han kom kjørende i, på vegen som oftest bare var noen få meter oppfor fjæra.
Uansett er det mye fint man kan plukke med seg fra en tur i fjæra. Både dekorative steiner og skjell, samt annet mer eller mindre nyttig skrap.
Som nevnt er det bare fantasien som setter grenser for hva man kan finne på i løpet av en slik tur. Selv uten medbrakte hjelpemidler. Har man med fyrstikker eller lighter kan man alltids tenne et bål og svi noen medbrakte pølser. Å spise medbrakt mat nede i fjæra er alltid kos. Selv i ruskevær.
Så kom deg ut og oppsøk gjerne andre plasser enn gangstier og parker.
Dnort
