Endelig er det tid for ferie. Ferie fra jobb og barnehage. Ferie fra kjas og mas i hverdagen. Ferie fra bekymringer, sykdom, sure miner og pengetrøbbel…

Ja, det er jo lov å håpe. Det skal godt gjøres at man slipper så billig unna den virkelige verden som man forestiller seg før ferien. Like uforutsigbar som sommerværet i Finnmark er selv den best planlagte ferie. Mange familier sliter faktisk en god del i feriene sine. Krangling og fyll er det en del av. I fjor var det en måned med skikelig godvær her oppe. Men, i enkelte familier blir det overskyet hver dag av ferien. Derfor er det om å gjøre å gi seg en god f..n i hele været og bare nyte hver dag for seg.

I badestampen
En liten Taneser bader så det freser

Vår lille familie skal feiere litt hjemme og litt i Nederland. Når det skjer kan jeg nesten ikke si, av hensyn til eventuelle forbryterske hjerner som måtte finne på å lese dennne bloggen. Ferietid er jo jobbetid for disse ellers arbeidsskye elementene av det norske samfunn. Heldigvis er vi ganske heldig med lav kriminalitet her i Kirkenes. Og neida, det betyr ikke at alle forbyterne her er fra Indre Finnmark…

Så er det bare å krysse fingrene for at alle holder seg frisk og at vi ikke roter oss bort på Amsterdam-Schipol Airport. At Julianne får orden på hofta si. (Har hatt vondt i den en uke.) Og at alt står der det skal stå når vi kommer tilbake.

God ferie!

Dnort

Et lite dikt og et bilde av hun det handler om, i dag. Å være pappa er gjerne aller finest i overgangen mellom dagens siste måltid og Ole Lukkøyes ankomst.

Yoghurt
Yoghurt til kvelds

Leggetid

Et lite hode på på min skulder.
Et lettet sukk mot min hals.
Trollfar skal legge liten hulder.

O aj-aj-aj-aj bofffff….

Før Julianne begynte i barnehage kan jeg ikke huske at hun var noe særlig sjuk. Vi trodde vi hadde en unge med stålhelse som tålte det meste. Der lurte vi oss selv godt!

Etter at Julianne begynte i barnehage har hun vært syk med feber, oppkast, diaré, hosting og bøttevis med snørr, annen hver uke. Vi fikk en advarsel da vi begynte om at det første året kaninnebære en del sjukdom, både for den lille og de store. Men, så ille som det har vært hadde jeg ingen anelse om.

Swinging
Formen svinger mye…

Husker at jeg leste i en avis for en stund siden at man i en barnehage nå hadde begynt å vaske hendene og munnen til småttisene med sprit. Altså for å desinfisere og få ned sykdomshyppigheten. Det funket som bare det, men det er nok ikke prøvd i vår barnehage. Der har jeg heller inntrykk av at man unngår å vaske barna mest mulig. Julianne er som regel full av sand og snørr i fjeset når jeg henter henne.

Nå kan det jo hende jeg overreagerer litt etter tre dager med ræksjuka. Men, hygiene ER viktig. Det er bra å bli sjuk av og til også. Slik kan man bygge opp kroppens forsvar og produsere antistoffer mot ulumskhetene i luft og vann. Likevel synes jeg det kan fokuseres mer på renhold og mindre på å utsette ungene for alle bakterier som finnes.

Det er foreldresamtale i barnehagen i morgen. Tenker dette blir nevnt, ja…

Dnort

For tiden går det en meget bra serie på NRK på søndagene, som handler om forskjellene mellom kjønnene. Nå sist handlet det om samliv og stressnivå. Folk reagerer ulikt på stressede situasjoner og menn og kvinner takler derfor konfliktene som da oppstår veldig forskjellig. Tidsklemma som det nå snakkes mye om er noe som føre til mye stress og mange samlivsproblemer.

TV-program som man lærer noe av synes jeg er verdt å ofre litt oppmerksomhet på. Ellers ser jeg lite fjernsyn. Mest fordi nesten alt dreier seg om å slå i hjel tid. Vi skal slappe av og underholdes. Nå opplever ikke jeg hverdagen min som spesielt stressende. Det kan godt hende at andre i samme situasjon hadde reagert annerledes. Men, jeg har altså ikke særlig stort behov for å sette meg i en stol og slå av hjernen når jeg kommer hjem. Med en utfordrende jobb, barn, kone, huslån og alskens ting å bekymre seg for, burde det vel vært en aldri så liten antydning til tidsklemme?

Kontroll?
Nå tror jo faktisk jeg at de som klager over tidsklemma helt selvforskylt har havnet der. Om man vil være med på alt og ikke vil prioritere bort noe, må man jo enten trylle fram noen flere timer i døgnet eller leve som en evig fange av egne ambisjoner og manglende evne til å si nei. Hva med alt som man ikke kan kontrollere selv, spør du kanskje? Men, kjære vene, du har vel ikke gitt fra deg kontrollen over eget liv? Om man ikke av en eller annen grunn synes det er fint med tidsklemme, har man bare en ting å gjøre. Ta kontroll! Få kontroll over deg selv og verden rundt deg. Så lenge barna dine er under 18, er det du som uansett hvor mye barna vil noe, kan si nei fordi tiden ikke strekker til. Er du i et parforhold der dere sjelden får vært sammen på grunn av jobbene deres, skift jobb! Står du flere timer i kø på en motorvei hver dag, flytt! Gjør noe!

Mot til å si nei
Det krever mot og karakter å ta vanskelige avgjørelser. Men, løsningen på alles tidsklemmer er ”forandring”. Gjør du ingenting blir du der du er og må ta følgene av det. Problemet for de fleste er nok det at de er livredd for å gjøre forandringer i livet sitt. Man tør heller ikke la være å leve opp til de forventninger man tror samfunnet rundt en, har. Alle skal få realisert seg selv og alle barn skal få være med på alskens fritidssysler. Og alt dette skal helst skje i en by som kan tilby alle mulighetene man mener en må ha. Har man nå havnet der og skjønner at dette ikke går, er det dumt ikke bare for egen del, men også for familiens del, å ikke gjøre noe med situasjonen.

Samlivsbrudd
Jeg vil våge å påstå at de fleste skilsmisser skjer fordi folk ikke tar seg tid til å ta vare på forholdet sitt. Alt stresset som følger med alskens tidsklemmer og selvrealiseringsambisjoner sliter på et parforhold. Og de som til slutt blir skadelidende er barna. Selv om det er blitt mer vanlig at folk skiller seg og bytter partnere oftere, betyr ikke det at dette er bra for barna. Det vil det aldri bli, uansett hvor mange rapporter som sier at barna ”vokser” på en skilsmisse. (De blir egentlig bare tidligere kynisk og desillusjonert.) Og har man virkelig et ønske om å leve sammen med et annet menneske, få barn og være en familie, er det ens fordømte plikt å sørge for at det er mulig. (App. Når stadig flere uttaler sånt som ”vi vokste bare fra hverandre” virker ideen med arrangerte ekteskap ikke er så dum likevel, om du spør meg. Hvorfor gifte seg av kjærlighet når evnen til å sloss for den er så fraværende hos mange…)

Alvorlige konsekvenser
Kanskje tror man at den tidsklemma en er i skal gå over med tiden. ”Det er litt hektisk for tiden” sier folk. Faktum er at selv når man har ferie eller fri på andre måter, kan oppleve at det er minst like hektisk. Og flere samlivsbrudd skjer i løpet av en ferie. Tidsklemma går ikke over av seg selv. Ingen problemer forsvinner om man ignorerer dem. Det som skjer med folk som nekter å gjøre noe med sine problemer er at alt samler seg opp og får fysiske og psykiske konsekvenser for dem. Alt fra kreft til ”stressnakke” kan være følger av denne beslutningsvegringen.

Det finnes mange bøker som sier noe om dette. Om å ta vare på seg selv og kjærligheten. Det er ikke alt man leser der som er like gjennomtenkt og kanskje er ikke alt jeg skriver like lett å etterleve. Men likevel mener jeg alle kan gjøre noe med livene sine. Tidsklemma kan alle komme ut av. Det er bare et spørsmål om å tørre å ta ansvar for eget liv.

Dnort