Å være syk er ikke akkurat moro. Må man i tillegg ta medisin med bitter smak er det enda mindre gøy. Og er medisinen vanskelig å få i seg, kan det hele bli temmelig uutholdelig.

Julianne har ikke vært helt tipp topp den siste uka. Etter en stund med febernedsettende, fikk vi uttdelt piller med penicilin fra doktoren. Små piller var det. Mindre en Fluxen som hun får daglig. Men, å få henne til å svelge dem viste seg å bli en kjempeutfordring. Selv i oppdelt tilstand. (Ja, da var det jo pillene som ble delt opp…)


Lettfordøyelig

Pappa var alene med pasienten da den første pillen skulle til pers. Min erfaring fra slikt, er med katter. Noe som førte til at både brunostmetoden og stapp-nedi-halsen-metoden ble vurdert. Pille innpakket i brunost ble i tilleg utprøvd i praksis. Men, uten særlig hell. Så da gjaldt det å få den syke til å svelge pillejæveln sammen med noe annet. Hun elsker kavring i surmelk (den nordnorske dessertklassikeren "surmelk og kavring") og medisinen ble forsøkt smuglet inn underveis i måltidet. Til ingen nytte. Hun er ekspert på å finne mandelen i grøten (mester to år på rad), så det kom ikke som noen overraskelse da pillen på nytt lå på bordet, ufordøyd.

Oksen har jo også vært kalv og er så heldig at han av og til kommer på det. Og fra egen erfaring vet jeg at det er best å ta tyren ved hornene. Eneste mulighet når jeg var liten var å presentere en utfordring som noe jeg bare måtte takle. Alle andre utveier måtte blokkeres. Prøv og prøv til du klarer det. Slikt blir det vanligvis noen tårer av. Så også denne gangen. Det ble etter hvert en bitter pille å svelge. Den ville ikke ned. Verken med lovnad om is eller trusler om isinndragelse.

Pasienten var så overbevist at dette var noe hun ikke kunne klare at pappa måtte dra en lignelse. Hun var blitt en omvendt Nemo. Nemo i Pixar's "Oppdrag Nemo" får beskjed fra en fortvilet far om at "du tror du klarer alt, men du gjør ikke det!" Kan jo heller ikke bli slik at man ikke tror man klarer noe som helst. I samme film lærer Nemo en teknikk som gjør at han sammen med flere andre fisk kommer seg løs fra en not. Sammen med noen enkle tips i svelgekunstens mindre kjente teknikker, så lignelsen ut til å hjelpe på. Den gjenstridige pillen kom seg til slutt forbi drøvelen og ned der den skulle.

I tillegg til is, fikk hun en masse ros etterpå. Og jeg tror jeg dro noen strofer fra DeLillos sin sang Flink i tillegg. Smilet kom på plass igjen. Og nok en ting kunne krysses av som noe hun mestrer.

Hvem sa at tegnefilmer er bortkastet tid?!

Dnort

Våren er full av dager som ikke er helt som andre dager. Merkedager og bursdager florerer om kapp med de første blomstene. Det hjelper jo på når våren ellers er full av sørpe, sur vind og i disse tider, aske…

Har man selv bursdag på våren blir det alltids en ekstra dag. Julianne hadde sin i mars. Det samme hadde fruen. Og så var det i tillegg andre som hadde bursdag samme måned. Mye kaker og enda mer leking. Og mange anledninger til å pynte seg prinsessefin.

 

I egen bursdag var det en stor overvekt av prinsesser. En og annen prins stilte også opp. Og vi moret oss kongelig. I tillegg kom en robot. Den var spesielt invitert av Julianne og kom innpakket. Ellers er jo en femårsdag absolutt en milepæl som må markeres grundig. 

Og det ble den. Bursdagen ble feiret to ganger. Andre gangen i Vadsø sammen med søskenbarnet Heike. En god ting kan ikke gjentas for ofte. Prinsessefaktoren var naturlig nok skrudd ned noe. Det samme var antall gjester. Mer kake på de som kom. 

Men, det er jo ikke bare bursdager. Like etter fruens bursdag starta påska. Og den måtte jo markeres. Vi tok fri en hel uke og reiste vestover med fly. (Dette var før askeonsdag ble en permanent tilstand.) Hjemme hos min mor ble det gått på ski og sparket. Temperaturen økte kraftig etter noen dager og på slutten av påska kunne man ane at våren var på vei.

I dag har vi vært i barnedåp. Og neste måned er det i tillegg til en masse merkedager, en hel haug med konfirmasjoner som vi skal rekke over. Det blir en travel vår. Bare disse vulkangreiene roer seg litt. Skulle jo helst reist litt med fly da…

Dnort

Scene fra et fiskevær, nord i landet.

A – Nåh, ka hain drefta mæ?
B – Nææi, sku no ut en tur på sjyen. Mææn, dein helsikes sjarsken vil ikkje starta.
A – Så han vil ikkje starta? Det va no malabarisk.
B – Malabarisk? Ka før fræmmenord e det du står å strør om dæ med?
A – Du har no væl læst "Æ lyg ikkje" av han Arthur?
B – E det ei bok? Næi, læs ikkje bøker. Ha'kje tid.
A – Ja vel. Men, du, e det di jolla der ute?
B – Ja, har du sedd på fan. Han svarte tykjerik lengst inn i…
A – No bainnes du akkurat som han Arthur. Det svær æ på.
B – No må du slutte å snakke om forfattera. Joilla e arikken.
A – Vi må vel ringe etter hjelp?
B – Bare ikkje ring lænsmainn, han stal foillekniven min i forrige vekka.
A – Hm, du sei du ikkje læs bøker. Men, det der va no fra Vett og Uvett…
B – Ka du vasa med? At vi har en tjyvbeilling tel lensmainn kain vel ikkje æ nokka for!
A – Å kaille lensmainn en tjyv va no litt av en påstaind.
B – Det e saint! Det va just etter at han hadde vert her med dein faskapssaka si…
A – Hæ? 
B – Ja, han sko ha gluinten tel å telstå at han va blidd far. Tel tvillinga!
A – Veit du, no driv du å prate om en av de mest kjente sketsjan med han Oluf.
B – Oluf? Aildri hørt om han!
A – Hå nei du. Den må du dra længer ut på Lopphavet med. 
B OK, jeg får vel bare innrømme det. Som statist i Himmelblå er dette bøker som er pensum.
A – Ka svarte. Snakke du søring din hæstpeis!
B Ja, og det gjør du også.
A Greit. Hvordan visste du det?
B Sist noen sa "dra på Lopphavet" var i et hørespill på 60-tallet. Og hæstpeis er det ingen her nord som sier lenger. 
C – Nåh, ka di karran står og akkodere på?
A og B Å, hold kjeft!

Dnort 

Da har vi nok svaret på at finanskrisa ikke har slått skikkelig til ennå. Vi er avhengig av 1,3 milliarder kineserne.

Den lave renta og de høye prisene på boliger kommer nok til endre seg drastisk så snart Kinas enorme handelsoverskudd blir for mye å bære. Og mye tyder på at den virkelige krisa er like om hjørnet. Artikkelen under anbefales. Bedre føre var…

http://www.abcnyheter.no/node/107813

Som ansvarlig far har jeg avtalt fast rente på boliglånet for lenge siden. Har ikke noe kortsiktig gjeld hos kredittkortspekulantene. Og jeg jobber i det offentlige.
Med en grei lønn og lavt forbruk regner jeg med at jobben som mannskap på arken er trygg, når kredittflommen kommer…

Dnort

Fikk lyst til å prøve noe nytt her på bloggen. Satt og kopa på TV3 som nok en gang kjørte en reklameoppstykket Bond-film. Denne gang The Living Daylights. Noe som inspirerte følgende konsept. "Pappa gjetter på hva gamle helter har gjort siden sist"

Med et slikt opplegg, er en fyr som jeg bare har vært borti en gang, et perfekt utgangspunkt. Timothy Dalton (jeg tror han brukte h i fornavnet sitt) har jeg bare sett i den Bond-filmen. Og siden jeg ikke er noen utpreget cineast (filmelsker) sitter jeg ikke inne med en masse unyttig informasjon om gamle filmstjerner. Musikere derimot, er noe helt annet. Så vel filmen mest pga. at A-ha hadde filmmusikken. Men, i dag skal det handle om en som var James Bond en gang på 80-tallet.

Viktig for dette eksperimentet er at jeg før jeg skriver, ikke har lov til å google fram facts på den jeg skriver om. Så når jeg nå sitter og taster har jeg ingen forutsetning for å vite hva denne Dalton-fyren har gjort etter filmen jeg nettopp ga opp å se ferdig. Det eneste jeg vet med sikkerhet er at han ikke kan ha vært en del av den opprinnelige Daltongjengen. Ja, for du trodde vel ikke at Daltonbrødrene bare fantes i tegneseriens verden? Tror du meg ikke, ja da vet du hva du har å gjøre…

Thimoty med kløft i haka og soveromsøyne. Han som skulle ta over etter selveste Roger Moore. Hva var galt med han siden han fikk fyken så fort? Her kommer tre teorier, etterfulgt av fakta som jeg googler fram etterpå:

– Tihmoty ble musicalstjerne på West End:
Ikke sånn med en gang. Etter å ha fått fyken gikk han først over til å spille mer seriøse og smale filmer. Årene med Shakespear på teaterskolen skulle endelig betale seg. Problemet viste seg fort å være at han var for pen for seriøse filmer. Han ble type-castet som elsker og playboy også der. Så han tok det eneste naturlige valget. Musicalscenen fikk en ny stjerne.
I begynnelsen en nedtur for relativt unge Timothy, men det viste seg fort at sang og dans var noe han kunne bedre enn de fleste. Han var bl.a. med i den første oppsetningen av Mamma Mia og har bare hatt en skikkelig nedtur i sin musicalkarriere. Tiden som bøddel i Which Witch som ble så alt for kort da Jahn Teigen tok over. Også her ble han ansett for alt for pen for rollen. I de senere år har han stått fram som homofil og deler for tiden en leilighet i Soho med en norsk moteskaper.

– Thimothy døde som ekte spion:
Grunnen til at han ikke kunne fortsette som James Bond var ikke skuespillerprestasjonene i filmen. Tvert i mot. Han hadde kanskje ennå spilt rollen hadde det ikke vært for at han under innspillingen av filmen, ble involvert i en langt mer alvorlig sak. Dette var mens den kalde krigen ennå pågikk. Og kvinnen han gikk ut med på denne tiden var faktisk  en ordentlig spion. (Hun hadde en liten rolle i filmen under et helt annet navn.) Han ble rekruttert av den rumenske spionen Nadina Kuskova og like etter at filmen var ferdig innspilt, forsvant han noen måneder.
Da han dukket opp igjen virket alt normalt. Da han insisterte på at det var nødvendig for han å hente inspirasjon fra diverse militære installasjoner rundt om i Nord-England, fikk Englands nye nasjonalikon innvilget fri tilgang til de stedene han ønsket å besøke. Desverre var han litt for uforsiktig da han besøkte anlegget i Sellafield og pådro seg store stråleskader. Han døde av kreft kort tid etter og scenene han allerede hadde spilt inn til neste Bond-film, ble aldri brukt. Som en skjebnens ironi var det i hans grønne soveromsøyne at kreften slo til. Og de ble operert vekk for sent til å redde livet.

Timohthy underviser i engelsk på et amerikansk universitet:
Med sin perfekte engelsk og et utpreget språkøre, fikk vår helt en del roller som typisk engelskmann i en serie dårlige Hollywoodfilmer. Mens han bodde i Bell Air og levde ut drømmen om stjerneliv i USA, fant han etter hvert ut at dette kostet mer enn det smakte. For å kunne holde fasaden som vellykket stjerne i Hollywood, tok han på seg ekstrajobber. En av dem var som privatlærer i engelsk for barn av andre filmstjerner.
Etter noen år tok denne jobben over og siden det ikke ble noen flere James Bond filmer fant han etter hvert ut at han måtte satse på læreryrket. Han underviser nå engelsk og sløyd på blindeuniversitetet i Santa Monica. (Også kjent som The University for the Visually Disabled.) Det er mulig at det er forfengelighet som har ført han til denne skolen. Denne tidligere kjekkasen fikk for noen år siden sitt ansikt stygt vansiret i en tragisk gressklipperulykke.

OK, da var teoriene skrevet ned. Jeg tviler på at noen av dem viser seg å stemmer helt. Men, vi får se. Google, hva sier du?

….

Han fortsatte som skuespiller. Seriøs sådan. Etter at han gjentok suksessen i Licence to Kill i 1989 (trodde han bare spilte i den ene filmen) gikk han over til å spille mer serøse roller. Han skulle egentlig også spille i Golden Eye i 1995, men sa nei da han selv syntes det hadde gått for lang tid siden forrige film. Han fikk altså aldri fyken og er fortsatt en respektert skuespiller.

"Very much a private man, Dalton's pastimes include fishing, reading, jazz, opera, antique fairs and auctions and, of course, movies."

Kjeeeeeeedeeeeliiiiig!!!

Dnort  

Påsken i bilder. Ikke noe utenomsnakk. Rett på sak. Bilder med tekst. Naturblogging.


Julianne fikk mange gaver på sin 5-årsdag.
En tur til bestemor i påsken var en av dem.


Der var vi snar med å grave oss ned. I tide og utide.


Innesnødd var vi også.


Men, ikke så lenge.


Vi hadde med ski OG vi brukte dem.


Slitsomt var det jo…


Men, belønningen etterpå smakte.


Så var det klassikeren Nordeiddalsrennet på Skjærtorsdag.


Det ble mange pauser i løpet av de ca. 5 kilometrene.


Men, det gikk seg til. Tilbaketuren gikk faktisk lettere.


Og så ble det medalje!


Dagen etter var vi ute på grilltur og fant et nyutsprunget pølsetre.


Lagde en snyhest.


Pappa hoppet i det mens publikum holdt pusten.


Barneskirennet på lørdagen innbragte nok en premie.


Etter all den skigåingen smakte det med bestemors nybakte brød.
De gikk ned smørefritt.

Dnort