Måned: juli 2007

En kaldere sommer kan ikke jeg huske å ha opplevd.  Helt siden begynnelsen av mai har det gått et skille en plass inne i Tana, mellom vest som har fått sol og sommer og oss i øst som har vært ute i kulda.

Heldigvis har det vært noen få solskinnsdager, men temperaturen har sjelden ligget over 10 grader. Nå kan det se ut til at dette er i ferd med å bedre seg. I en to-tre dager nå har sola velsignet oss med sitt nærvær, samtidig med at det har vært varmt i været. Ja, til og med over 20 grader på det heiteste. Kanskje det blir litt sommer i år også?

Julianne på grunna

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Husets yngste elsker å bade. Hun kan som de fleste i samme aldersgruppe drive på til hun er blåfrossen. Selv om det er varmt ute synker kroppstemperaturen fort i 16-17 grader om man opptrer "au naturel". Men, moro er det å få plaske rundt i sitt eget lille badeland.

Vi gleder oss forresten en masse til byens nye badeland blir ferdig. Det skal visstnok åpnes nå til høsten og da blir det vannsklier, boblebad, varmebasseng og mye annet moro. Og etter denne sommeren trengs det. Så langt har undertegnede ikke "hærtes" å gå uti vannet en eneste gang. Dvs. man har jo dyppet tåa oppi Juliannes lille andedam. Likevel blir det ikke ordentlig sommer før man har svømt utendørs.

Måtte bare varmen holde seg lenge nå!

Dnort 

Et av programmene på barne-TV som de fleste som har vokst opp på 70-tallet husker godt, er Lekestue-programmene. Hvorfor de het det forsto jeg aldri helt. Var de i en stue? Eller befant man seg i en lekestue. Slike som sto ute i hagene til enkelte rikfolk i byen?

Dukkestuer ble de også kalt, disse små luksusvortene i rikfolks hager. Ikke for det. Hadde man litt tid og materialer til overs, trengte ikke en slik lekestue koste all verdens. Det var vel heller det at man ikke ville skjemme bort de små, slik rikfolk gjorde. Hadde ikke naboen det, ville det være dumt å skille seg ut på den måten. Og var det gutter i familien var man kanskje redd for hva en dukkestue kunne gjøre med dem. Det er vel godt kjent hva utagerende teselskaper i dukkestuer kan gjøre med legningen til en stolt bondesønn…

Her var det huskestue!

Hos mine fremtidige svigerforeldre sto det likevel en lekestue i hagen. Kanskje fordi de bare hadde jenter i familien. Hvem vet. Det som er sikkert er at denne stua etter som barna vokste opp, ble mindre og mindre brukt. Helt til i år. Nå har jenten selve begynt å få barn. Og så har de også skaffet seg noen nevenyttige (og lydige) karer som kan fikse ting. Så nå er den gamle lekestua fiksa og pussa opp.

Hos Julianne og Heike har dette blitt godt mottatt. Og med en ny sandkasse og et lite telt utenfor, er det ikke måte på hvor populært det er å oppholde seg ute i hagen, når de er på besøk. Det blir nok en tur til Vadsø igjen om noen dager. Da blir det nok huskestue på nytt.

Dnort

Ting som brukes mye, slites fortere. Så også med filmer. Men, man skulle tro at en DVD skulle vare mer enn ett år. Uansett hvor ofte den ble sett. En av Juliannes favorittfilmer er Operasjon Nemo. En dag virket den ikke lenger…

Jeg tenkte jo at da måtte det gå an å klage. En gang for noen år siden sendte vi en klage på en pakke potetgull og fikk en hel eske ass. potetgull i retur. Samt en beklagelse. Så da tenkte jeg det kunne være en mulighet også her.

Har spist ferdig nå. Se Nemofilm?

Her er brevet jeg sendte:

Oppdrag Nemo i fare

Hei, jeg er pappaen til Julianne. Hun er 2 år og tre måneder. Julianne elsker filmene deres og spesielt Oppdrag Nemo. Men, vi har et lite problem?

Siden denne ene filmen er så populær hos den lille frøkna vår, har den blitt utsatt for en del slitasje. I gamle dager da videokassettene dominerte var det gjerne slik at man kunne spille filmene ofte, i mange år, og fortsatt ha glede av god nok kvalitet på det som vistes på skjermen. I DVD'ens tidsalder er situasjonen en litt annen.

Etter at Julianne oppdaget filmens verden og muligheten for å se filmer når som helst, har hylla med DVD'er blitt flittig besøkt. Hun får ikke se film hver dag. Likevel har vår utgave av Oppdrag Nemo 2-disc spesialutgave fått mer medfart enn den klarer å takle. Det hakker og hopper slik at filmen er helt umulig å se på nå. På undersiden av DVD-platen ser man tydelig flere riper. At platen ikke bare er blitt utsatt for slitasje som vanlig avspilling kan medføre, er nok mulig. Og muligvis vil man mene at vi foreldre burde passet bedre på. Selv om det ikke skal så mye til før en DVD-plate blir skadet.

Grunnen til at jeg skriver er at jeg (om jeg vil) har muligheten til å skaffe en erstatning for denne platen ulovlig. Dvs, via nedlastning fra internett. Dette ønsker jeg ikke å gjøre. Samtidig mener jeg det er urimelig at vi skal bli nødt til å kjøpe denne DVD'en på nytt. En barnefilm for hjemmebruk bør kunne tåle litt mer slitasje enn dagens DVD'er. Derfor vil jeg be om å få erstattet den slitte DVD-platen (disk 1) med en ny. Siden det ikke er det fysiske produktet som koster så mye, men det å lage innholdet, bør ikke en slik erstatning medføre særlige utgifter annet enn porto.

Lille Julianne spør stadig om å få se "Nemo-filmen" igjen, så det haster med svar.

Har ikke fått svar ennå…

Dnort

PS. Noen dager etter at brevet var sendt, hadde fruen vært og kjøpt filmen på nytt…

I min noe grønnere ungdom var jeg fire ganger på rad på telttur til Roskilde. Bortsett fra første året da de to siste dagene regnet bort, fikk jeg med meg alt. I mitt "comeback" ti år etter var det bare så vidt det holdt.

Jeg sitter på et hotellrom i Roskilde og skriver på senga. (På et ark. Ikke på selve senga…) Det er søndag og siste dag av festivalen. Alle har vel fått med seg at hele greia holdt på å regne bort i år. Det var i hvert fall tilfelle den første dagen. Da hadde vi allerede gitt opp campinglivet.

Truende skyer…

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

En bra start
En kamerat og jeg kom ned på tirsdag og måtte allerede så tidlig lete lenge før vi fikk klemt oss inn med alt vårt i utkanten av det enorme telthavet. Fornøyd med oss selv og plassen vi hadde erobret, feiret vi og hadde det superdupert til langt på natt. Traff på en fyr som sa "superdupert" til alt. (Han var forresten dyrenes advokat, noen-og-tjue og forlengst en erfaren trygdemottaker.) Festen ble avbrutt da det begynte å hølje ned. Da vi dagen etter våknet av at våre bosniske naboer snakket med mammaen sin på walkie-talkie, var det i et telt halvfullt av vann. Heldigvis på kompisen min sin side. (Han flyter lettere enn meg.) Det meste av klær var vått og dette var før det virkelig begynte å regne.

Rotbløyte
En tur inn til Roskilde for å få tørket klærne og undersøke mulighetene for alternativ overnatting, var påkrevd. Om så i København, en knapp times togtur unna. Vi hadde vel ikke noe tro på det, men prøvde først på Hotell Prindsen. Der var det faktisk ledig! Men, bare for en natt. Dagen etter hadde syndefloden startet. Og det måtte ha blitt syndet mye siden søndagen da campingen åpnet, for det var ikke måte på hvor mye vann som ville falle ned akkurat der.

Fra håpløshet til hotell
Før vi dro ut til katastrofeområdet undersøkte vi om det ikke likevel var mulig å få kanskje en natt til på hotell. Så kunne vi i hvert fall få litt av festivalen med oss før vi måtte dra hjem. Vi fikk rom for resten av festivalen! "Hurra" ropte vi mens det svei som faen på pengepungen. Likevel, ingen flere netter på vannseng var det beste som kunne skjedd oss. For da vi kom ut til teltet vårt var det bare bardunene som hindret det i å seile avgårde på den lille innsjøen det nå befant seg på. Sekkene med sagflis vi hadde kjøpt ga vi til våre noe heldigere naboer. (De fleste av de omkringliggende teltene hadde gitt opp da vi var ute en tur på lørdag og sjekket hvordan "fotfolket" hadde det.)

På gjengjørmete stier
Resten av festivalen ble en lang vadetur i gjørme og sølevann. Det har aldri vært så slitsomt å gå på konsert som disse dagene. At man kanskje har blitt litt for gammel til å gå på 4-dagers festivaler, er vel mulig. Når jeg kan konkludere med at The Who spilte fletta av alt annet på festivalen, sier det vel også noe om min alder. Da hoppet ihvertfall denne 69-modellen så søla skvatt og spilte vindmøllegitar. Og akkurat da, sent på en lørdagskveld, følte også jeg meg hjemme i dette "teenage wasteland".

Dnort