Det er lenge siden det var krig i Norge. Så lenge siden at de som ennå husker den, var barn eller ungdom da den fant sted. Min mor er en av dem.
Krigen i Syria raser videre, men der er det borgerkrig. Og slik det nå utvikler seg er det snart alle mot alle. Fra høsten 1939 til høsten 1944 var Nord-Norge okkupert av andre lands soldater. I Kirkenes der jeg nå bor, var det daglige krigshandlinger og bombing. Ellers i landet var det lenger mellom hver gang folket fikk oppleve slikt. Der min mor kommer fra (Vorterøya i Nord-Troms) passerte på mange måter krigen forbi og ble ikke en realitet før like før den ble avsluttet. Alt av hus ble evakuert og brent ned som noe av det siste som skjedde før tyskerne kapitulerte.
Bilde fra filmen som vises i Andersgrotta
For ikke så lenge siden var vi via jobben på besøk i tilfluktsstedet som ble mest brukt under krigen her i Kirkenes. På slutten gikk det flyalarmer flere ganger for dag. Andersgrotta ble mer et hjem enn et tilfluktssted, til tider. Kirkenes ligger like ved grensa til Russland og tyske og østerrikske tropper hadde en masse utstyr og soldater her. I tillegg til alle kanonstillingene som ennå gjennomhuller fjellene og bergene her. Å vokse opp i Kirkenes må ha vært svært annerledes enn å vokse opp på Vorterøy. Og det man opplever i oppveksten er jo med på å forme deg og hvordan man selv er med på å forme samfunnet i ettertid. Uansett så var det en ting man var helt enige om. Landet skulle bygges opp igjen og sikkerhet skulle prioriteres.
Tanken om å bygge landet og sikre at innbyggerne hadde det bra, fikk lenge råde grunnen i Norge. Jo fjærnere krigen har blitt, jo mindre har dette blitt lagt vekt på. De som styrer landet i dag har vokst opp med trygghet og penger i overflod. Det er i hvert fall eneste forklaring jeg kan finne på at man siden begynnelsen av 80-tallet har vært med på et massivt sjansespill med aksjer og fri flyt av kapital. Og nå ved siste valg var det de som iverer aller mest for enda mer bingokapitalisme, som vant. Å bygge landet og skape trygghet kan jeg garantere at ikke blir prioritert. Ikke når man ønsker å bruke oppskriften som skapte krisa som raser i resten av Europa.
Om ikke lenge kan man stå overfor at ett eller flere land i Europa velger en facistisk regjering. Norge kan være på vei tilbake til den politiske tilstanden man hadde før utbruddet av 2. verdenskrig. Denne artikkelen fra Dagbladet om De Frisinnede, anbefales i så måte. Alt går visst i sykluser…