Som en ivrig bruker av facebook har man blant annet vært svært så frempå om søppel og hvor fullt havet er av det. Og det må vi jo gjøre noe med!
Som kjent fanger ordet og dessuten hadde jeg trykket “interessert” på en aksjon. Det var jo lenge til søndagen og mye kan jo komme i veien. Men, neida. Den gang ei. Selv været hadde konspirert mot meg og blitt alt for godt…
Plast i plast
Så da ble det opp i otta. Enkelte av de som kom hadde faktisk vært oppe før otta. Vi var betraktelig færre enn antallet som hadde trykka “interessert” eller “deltar”. Min teori om at jeg ikke er alene om å være stor i kjeften eller litt for ivrig på å tykke “like”, ble bekrefta. Men, de som kom var det desto mer tak i. Noen kom også i båt. Og båtene trengtes for vi skulle til ei øy med for meg, et kjent og kjært navn.
Et lite utvalg av skattene vi fant
Var det mye plast på stranda da? En klimaskeptiker hadde nok hatt vanskelig for å finne ut av det. For sånne folk er status quo normalen. Søppel har vi jo alltid hatt. Og plast på strendene har vi jo hatt siden plasten ble oppfunnet en gang på 50-tallet. Men, som den klimahysterikeren jeg er må svaret på spørsmålet uten tvil bli JA!
Jeeesus det var mye plastdrit!
Se ka æ fant!
Ellers fant man jo en masse jernskrammel og etterlatenskaper fra krigens dager. Men, dette var jo sosialt også og vi fikk skravla litt i matpausene. Praten gikk i hvaler fulle av plast. Hvordan plastflasker har tatt over for glassflasker. Og hva som er en normal graviditet og hvor slitsomt det kan være å få kommentarer om babymagen hele tida. Siste samtaleemne var naturlig nok da utgangspunktet var stranda hval…
To frontkvinner fra Naturvernforbundet
Vi ble alle kjørt over med båt til Reinøya i Reinøysund. Jeg er jo oppvokst på Reinøya i Troms. Men, på denne Reinøya hadde det også bodd folk. Dette er i nærheten av Ropelv der den ene av båtførerne (Helge) er fra. Han kunne en masse historier om folk. Blant annet bodde det en mann i det gamle huset på bildet over som ble født flere måneder for tidlig. Han måtte bæres over en islagt fjord for å få hjelp og ble lagt i en varm steikovn for å vekkes til live. Han var senere med og samlet inn fastfrosne lik av tyske soldater etter et forlis under krigen. Og han kunne ellers være tynnkledd ute i den verste vinterkulda.
Noen få av de alt for mange posene som ble fylt
Vel, man hadde sitt å slite med før i tida. Men, plast hadde man ikke. Det tar hele 450 år før naturen klarer å bryte ned en enkelt plastflaske. Så har du en beskjed til barnebarnebarne…osv barna dine, skriv den ned og putt den i ei plastflaske og kast den på havet. Når den en gang åpnes om noen hundre år kan det kanskje stå “Sorry, var visst klimaskeptiker likevel”…
Trond G.