Måned: juni 2008

Sand er i tillegg til å kunne sørge for godt grep på glatte vinterveger, noe som er gøy å leke med når den holder seg der den skal være; på stranda.

Selv om været ikke var det beste, koste vi oss i flere timer nede på stranda utenfor Vadsø en vakker dag i mai. Å bygge sandslott er både moro, lærerikt og en fin fellesaktivitet. De voksne får være litt barn igjen og barna får være med på noe som er litt voksent. Vår lille enterprise endte opp med dette resultatet:

Survær, sykkel og sand

Nå ble vel ikke resultatet så imponerende. Men, her var prosessen viktigere enn produktet. Da gjenstår det bare at vi snart får oppleve de to første ordene i overskriften, også her oppe i Kirkenes. 

Dnort

Her er en sak som alle som har brukt spark kan kjenne seg igjen i. Se også egen revytekst om dette sand og strøing av gangvei her.

Klagesang for spark 

Her er en liten sang om det å bruke spark i en kommune der "alle andre" insistere på å kjøre bil. Melodien er Unit Five sin og het opprinnelig Kjære Doktor. 

Du kommunen her e en bønn i fra mæ.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

No e æ nok nødd tel å klage tel dæ.

Æ slit så med veian i aill slags vær.

Og det e vel dokker som styre det der.

Ref.     Før dækkan på bilan e no blidd så skral

at veian må strøes langt mer enn man skal.

Før brukte æ sparken når æ sku no sted.

Med null sparkeføre mått æ slutte med det.

Så no må æ traske fra hus å tel hus.

Og uansett føre så går æ på grus.

I nedoverbakke går det ikke fort.

Å ødelegg for sparking det e dårlig gjort.

Ref.     Å det kun fordi man skal kjøre med bil.

så ofte og fort og i ka vær som man vil.

Det e no vel andre som har bruk for sand.

Sku Prestefjell Vel ikke ha badestrand?

—

Nei, la det bli glatt så tar vi sparken fatt.

Da sus vi av gårde om det e bratt eller flatt.

Og bilen kan stå vi ha?kje ont av å gå.

Den globale oppvarminga skulle kjølne litt då.

Ja, den globale oppvarminga skulle kjølne litt då.

Dnort

Del to er en monolog som fremføres sittende. Ikke akkurat standup, men så er heller ikke inspirasjonen til saken av ny dato. For de som har lest Nord-Norges humorbibel Vett og Uvett, bør vel sluttpoenget være kjent. En del lokalt innhold. Likevel er nok krisa i sykehusvesenet og Viderøefly som bare kanskje går, ikke ukjent ellers i landet.

Sandstrandsand

  Kommunesand 

Mann sitter og leser opp et brev han nettopp har skrevet. (Uthevet skrift betyr hevet stemme.) 

Sandnes – Fredag 1. februar 2008

Kjære kommunen. Æ skriv te dokker førrdi æ har et stort problem. Det har sæ sånn at sia mildvære slo inn, etterfulgt av spikfrost, har veian her vært speilblank og livsfarlig å ferdes på. Dokker har sikkert mye å gjør på i kommunen. Det kain æ skjønne. Kommunen vårres e jo både stor og mangfoldig. Men, at det ska vær så steine hakke umulig å få strødd veian med litt sand, kan æ ikke forstå! 
 
Æ læs jo i avisa at dokker e svært så ivrig på å strø inne i Kirkenes og at gårdseieran får huinnkjæft for å ikke ha strødd godt nok utfør butikkan. Sælv den minste lille stubben med vei får grus, bare den e nær nok sentrum. Det e imidlertid ikke nåkka grunnlag for nån næsegrus beundring for det som blir gjort her hos oss på Sandnes, for det e INGENTING! 

Førr en liten time sia kom æ heim fra sykehuset. Der har æ logge så lenge at dem blei lei og huta mæ heim. Ætte at æ sklei og datt og brekte lårhalsen på glarholka som ligg utover gangstien her utfor, måtte æ altså ligge å ta opp plass på et sykehus som ikke vil ha folk. Hell i uhell va det jo. Dette kunne ha skjedd i helga og gud vet kor man da havne…      
                            
Så kjære kommunen, da har æ en liten bønn tel dokker. Æ e klar over at det nok e et eller anna skjema æ skulle ha fylt ut, for dokker like jo sånt. Men, som dokker vel skjønne e æ nokka skeptisk tel mulighetan for å komme mæ helskinna inn tel sentrum, under de rådanes forhold. Så det blir no med det herre brevet. Kan dokker vær så inderlig helvetes snill å hute dokker hit å strø?! 

Vennlig hilsen… 

Det ringer i mobilen: Ja? Sei du det? Herregud! Ja, æ kommer så snart æ tør… Ja, om Viderøe går da. 

PS. No ringe kjerringa fra otropediavdelinga på Hammerfest sykehus. Ho haustompa på sparken i bakken nedfor han Moill-Anton. Dokker hadde strødd likevel…. Unnskyld!  

Trond G. 2008

Det har vært revy her i Kirkenes. Skulle selv være med, men måtte trekke meg underveis. Hadde ikke tid nok til overs. (Småbarnspappa m/turnusfrue.) Skrev noen revytekster som ikke ble brukt og har tenkt å legge dem ut her i stedet.

Først en smått etnisk en:

Griminalboliti Bill Buljo  
En privetdetektiv som er svært så inspirert av Kill Buljo sitter på sitt kontor og skriver. Bill Buljo som han kaller seg, har begynt på en kriminalroman: 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Det va en mørk og stormfull natt. Nei, det e jo lyse dagen.
Det va en lys og stille dag. Nei, fan det her blir jo bare piss! Nei, no har æ det: Bill Kuljo satt i egne tanker da det blutselig panket på…
(Det banker på og Bill skvetter til.) 
Bill: Å fan, det panka blutselig på! Ja, kom inn da. Ikke stå der og skrem folk. 
Kvinne: (gråtende) Er dette hos Bill Buljo? 
Bill: Ja, det e mæ. I egne lave berson. (Han reiser seg opp fra stolen.) 
Kvinne: Og du er den nye privatdetektiven som tar over det politiet i Sør-Varanger må gi opp. 
Bill: Stemme! Æ tør der… eh andre mangler folk. 
Kvinne: Jeg trenger hjelp. Mannen min er borte. Ikke bare det. Jeg hadde en elsker og han er også borte. Bikkja har også stukket av. 
Bill: (Har satt seg igjen) Nåh, det va no svært kor du hadde ordna dæ. Vel vel, kom no hit og fortell mer. 
(Hun skal til å sette seg på stolen foran bordet.) 
Bill: Nei, nei, ikke sett dæ der. Den stolen e ikke i orden. Ikke helt til å stole på altså, he he… Nei, du får sette dæ her. (Peker på fanget.) 
Kvinne. Jeg tror jeg prøver stolen likevel jeg. 
Bill. Nåh, ikke kom å si at æ ikke advarte dæ. 
(Hun skal til å sette seg, men spør først.) 
Kvinne: Så du er til å stole på da?! 
Bill: Nå nå, vi e da brofesjonell. Æ vil jo bare spare dæ for enda flere broblema. Så, kom no! 
(Hun setter seg litt motvillig på fanget hans.)  
Bill: Da skal du bare fortelle han onkel Buljo. 
Kvinne: Du er da ikke min onkel! 
Bill: Neida, men man sei jo "onkel boliti" ellers, så….
(Hun sitter veldig urolig.) 
Bill: Ka det e? 
Kvinne: Det var noe som bevegde seg. 
Bill: Nåh, det ska du ikke bry dæ om. Du må fortelle mæ meire om de her portkomne bersonan. 
Kvinne: Men, altså, jeg sitter på noe hardt… 
Bill: Jada, æ vet det. Det e bare mopilen min. Så, må du fortelle ka æ kan hjelpe dæ med. 
Kvinne: Å herre gud. Der bevegde den seg igjen! 
Bill: Ja. Da fikk æ vel en sæssæmæss, skjønne du lille vænn. 
Kvinne: Din gamle gris! 
Bill: OK, Røys dæ, ska æ vise dæ den. 
(Hun spretter opp og løper ut.) 
Bill: Men, æ sku jo bare vise ho mobilen min… 
(Løper etter henne, men oppdager at han har dratt opp en dildo fra lomma.) 
Bill: Nei, har du sett. Va det der æ hadde putta kuken…

Dnort

Sirkus har alltid hatt en viss mystisk tiltrekningskraft på meg. Mystisk fordi det ikke er så imponerende når en ser det på TV. Men, er man inne i teltet, da er det noe helt annet…

Første gang jeg var på sirkus var sammen med mitt 5 år eldre søskenbarn, Anita. Forventningene var spent til bristepunktet og Sirkus Merano som var på besøk i Tromsø da, innfridde. Jeg husker ikke så mye av selve forestillingen, annet enn at det var en voldsom opplevelse og en fest for alle sansene. Anita sier hun ikke fikk et ord ut av meg på hjemveien. Så det går visst an å bli stum av begeistring.

Det var aldri alle dyrene som imponerte mest. Det var akrobatene som inspirerte. Lillebror og jeg fikk da etter hvert også til et par triks. I familieselskaper hadde vi noen oppvisninger med meg på ryggen på gulvet og han oppå i ulike balansenumre. Da han en dag falt rett ned med strake ben og holdt på å gjøre meg til "storesøster", forsvant lysten til å bli sirkusartist. Likevel, appelerer sirkus ennå. Og nå som man har fått barn (tross en gammel "sirkusskade") er det også "lov" å gå på sirkus.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Duo Julianne meeeed "Sirkus i senga"!!!

Sist vi var på sirkus lånte vi to yngre søskenbarn av fruen. Men, det er noen år siden. Gleden var derfor stor i huset da pappa før helga kom hjem med to rabattkuponger til Sirkus Merano. Utenom tegnefilmen Dumbo, har ikke Julianne noe forhold til konseptet. Likevel måtte forventniger om å få sitte oppå hester og elefanter dempes på veien til sirkusplassen. Vi var ute i god tid. Her skulle bli god tid til å suge inn inntrykk og gjøre seg kjent med denne eldgamle institusjonen, som sirkus er.

I all oppstussen rundt dette med sirkus hadde vi desverre oversett en liten ting. Det var ennå en uke til det kom til byen! Det fant pappa ut da vi kom fram og fant en tom grusbane. Bare to elskovssyke måker der drev med noe som kunne likne akrobatikk. Så da ble det retur og en liten trøste-is. Men, neste fredag, da blir det andre boller, popcorn og sukkerspinn.

Dnort