Måned: februar 2013

Kanskje ikke fullt så kalde denne gangen. Fornøyelser like fullt. Og så skal jeg ikke nevne bruk av skattepenger igjen. Oi, gjorde det visst likevel…

Utsiktene til at det skulle bli flere kalde fornøyelser var gode. Torsdagens Barents Spektakel-program fristet ikke. Men, konserten med Sondre Lerche på fredag måtte man jo få med seg. Utsikten fra jobben og ut mot frosttåka er jo også ganske fin. Rette etter jobb på fredag var en gjeng fra Crescendo på utekino. Godt forberedt var man denne gangen. Hadde til og med på longs. Samt to sitteunderlag. Jan Erik fra koret hadde med seg en ekstra fjellduk som jeg hadde utapå alle klærne. Musikalfilmen der vi er med og synger på en låt, var vel det man kan kalle tankevekkende. Du vet, sånt man sier når man ikke vil fortelle hva man egentlig mener…

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Man kan si hva man vil om Sondre Lerche. Men, det blir helst veldig hyggelige ting. En fin fyr som synger og spiller flotte sanger. Helt alene med gitaren sin. Eneste selskap på scenen var Jameson. Altså et glass whiskey han hadde med seg. Uansett var publikum med fra første låt. Og Sondre briljerte på sin Gibson og fortalte små anekdoter innimellom låtene.
Dette var en dobbeltkonsert med en gjeng som kalte seg Stoned Boys. De spilte etter barents beste bergenser. Det ble ikke bare som å hoppe etter Wirkola. For disse elektronika-gutta kom seg aldri opp i hoppbakken. Kjedelige låter som de steine gutta ikke en gang prøvde å late som om de spilte live, sendte i hvert fall denne festivalgjengeren ut av lokalene.

Et fast punkt på enhver festival i Kirkenes, er bestemødre fra Russland som selger krystall, sjal og matroshkaer. Russermarkedet på torget må være en prøvelse for disse gamle damene. Kalde føtter, men varme smil når man kjøper litt nips av dem. Årets morsdagsgave ble innkjøpt der. “Eta femti kråner. Kristall hondre. Spasiba djevoshka!” Den russiska pensjonen er ikke all verden, så det blir nok kjøpt mer juggel neste gang. Vi startet vandringen i sentrum på lørdag, der.

På kjøpesenteret hadde en kunstner fått stille ut figurer og tegninger som handlet om en fiskelandsby i Russland som sakte begraves i sand. Dette på grunn av fiske med trål som lager ørken av havbunnen. Og denne ørkenen flytter seg visstnok opp på land. Min mer nyskjerrige frue fikk dette presentert av kunstneren selv, før vi måte ile videre til samfunnshuset der Crescendo skulle opptre på den internasjonale soldagen.  

I kveld har vi ordnet med barnevakt sånn at begge kan få oppleve litt kultur. Vel kultur og kultur fru blom. Den siste filmen til Tommy Wirkola har riktignok fått folk til å gå mann av huse. Men, Hansel & Gretel er nok i motsatt ende av kulturskalaen. Så er den heller ikke en del av programmet til Barents Spektakel. Etter fem dager med sære kunstutrykk kan det vel være greit å kople av med litt hjernedød underholdning. Dette er en Wirkola det er lekende lett å hoppe etter.
Heldigvis har ikke denne filmen blitt sponset med en eneste krone av mine skattepenger. De må gjerne fortsette å gå til Pikene På Broen og Barents Spektakel. Det er ikke sikkert jeg får med meg avslutningskonserten med orgel og trekkspill i kirka i morgen, men jeg har i hvert fall muligheten.

Dnort

Da har man jo vært med på Barents Spektakel fra begynnelsen av, for en gangs skyld. I forrige post skrev jeg om å finne ut hva skattepengene mine går til. Her er noen inntrykk fra de to første dagene.

Fyrverkeri er jo en sikker vinner. Det var visstnok også åpningsshowet. Selv om vi bare fikk med oss slutten av det fra stueviduet. Noen fordeler skal man jo ha av å ha panoramautsikt til sentrum av Kirkenes. Og så var det jo en smule varmere inne enn ute. Under 20 minusgrader skulle jeg få smake på senere på kvelden.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Kulturminister Hadia Tajik var en av celebritetene som deltok på første dag av festivalen. Kronprins Håkon Magnus var også i byen. Men, åpningen av kunstdelen av festivalen kunne han ikke være med på. Den var av en eller annen sær grunn, lagt til midnatt. Da må vordende regenter være i seng. Hadia kastet glans nok over åpningen. Sammen med Crescendo sine utskremte og den nykomponerte finnmarkssangen, ble det en verdig og isklad åpning.

Det så kanskje flott ut. Og kombinasjonen is og ild er jo en av de bedre. Heldigvis var sangkorets bidrag ikke spesielt langt. Vi kunne derfor hutre oss hjemover etter et par minutter i rampelyset. Hadia måtte bli. (Jeg gikk forresten rundt og omtalte henne som Tadia Hajik hele kvelden, så det var jo bra jeg slapp å hilse på henne.) Andre som ville ha med seg alt, hadde enda en russisk trekkspiller og utdrag fra en garantert grensesprengende filmmusikal, i vente. Neste gang skal jeg huske å ta på longs…

Nå i dag (onsdag) fikk jeg og min enda mer kunst- og samfunnsengasjerte kollega Kjell Magne, med oss en debatt om putinisme. Etterfulgt av mekanisk samtidsmusikk. Noe for en hver smak som man sier. Putinisme er visstnok vestens versjon av det som skjer i Russland om dagen. Litt ala stalinisme. Debattantene var skjønt enige om at dette var en grov forenkling og at det også skjer bra ting på andre siden av grensa. Politikk er det likevel temmelig bortkastet å drive på med. Ikke ulikt slik vi har det på denne siden.

Samtidsmusikken etterpå var det to karer som hadde lagd instrumentene sine selv, som sto for. Det var overraskende mange som ikke løp mot utgangsdøra til Ofelas da spetakkelet startet opp. Etter hvert kunne man jo høre at det var en mening og struktur i lydene som instrumentene lagde. Litt rytmisk droning har ingen noen gang hatt vondt av. Og så var det jo litt artig å se hvordan lydene ble laget. Det hjalp også at det ble servert øl.

Kvelden ble avsluttet med vennskapskampen mellom England og Brasil. Fotballen var ikke i regi av Pikene På Broen. Noen ting er best sånn som de alltid har vært.

Dnort

Da er det klart for nytt Barents Spektakel. Jeg har skrevet om det før. Kanskje ikke med så mye entusiasme. I år skal jeg gi det en sjans.

Festivalen som åpnes av selveste HKH Haakon Magnus i dag, er og har alltid vært, fyllt av smal kunst. Det betyr ikke nødvendigvis at folk flest ikke kan ha interesse av dette. Dette spetakkelet er tross alt finansiert av skattepengene mine. Så i år har jeg tenkt å undersøke nærmere en av postene i statsbudsjettet, som ca. 30 prosent av inntekten min er med på å finansiere. Forhåpentligvis er det noe litt mer høyverdig enn maleriet de hadde hengt opp på en av barene i Saariselkä. Kan det forestille en grisefull Arja Saijonma?

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Vi har jo en vordende kunstner her i huset. Jeg hadde nok hatt færre forbehold om hun hadde bidratt med noe. Foreldre har jo en tendens til å være serdeles ukritiske til avkommets prestasjoner. Muligens er ikke flokkfløyteversjonen hennes av Justin Biebers udødlige klassiker “Baby” helt klar for offentlig fremføring. Flere av tegningene hennes fra barnehagen hadde kanskje vært det. Og brukskunst av ypperste kvalitet mangler rett og slett på årets festival. Installasjonen under “Brun og Blid” hadde vært selvskreven. Men, i år blir det andre artister og noen politikere som skal bidra. 

Faktisk skal jeg selv bidra! Ikke alene. Vi er en liten stormtropp fra Sangkoret Crescendo som skal bidra på åpninga av festivalutstillinga. Der skal en nykomponert finnmarkshyllest framføres. Vårt bidrag er over på et par minutter, så vi trenger forhåpentligvis ikke stå så lenge å fryse. Åpninga er kl. 24:00 i kveld, så kaldt og seint blir det. Krompen kunne visst ikke komme dit. Men, jeg antar at min gode venn Kjell Gunnar stiller opp. Han er mer inne på de litt sære kunstutrykkene. Samtidsmusikk og lydeksperimentering er mer hans gate. Og sangen vi skal synge er jo…. Ja, den passer til festivalen…

En del av festivalen foregår på dagtid. For oss som er i jobb og ikke er hekta på performance, pieces og pop-up projects, er valget enkelt. Vi tar det vi får på ettermiddagstid og kveld. Innimellom middag, trening og hjelp med lekser. Tenker det blir noen konserter og kanskje en tur på kafe. Det spørs hva min entusiastiske venn fra Karmøy klarer å dra meg med på. Og hva familien krever av nærvær i heimen. Det er uansett alltid morsommere å oppleve noe sammen, enn helt alene. Så også med sær kunst. Kanskje spesielt da!

Akkurat når jeg skriver dette går det mange hundre tusen kroner i lufta nede i sentrum. Fyverkeriet på slutten av åpninga av Barents Spektakel var i hvert fall verdt skattepengene som gikk med. Så skal dere få vite hva jeg mener om resten av festivalen, senere.

Dnort