Måned: oktober 2010

Statskanalen NRK hadde i kveld, beste sendetid etter Dagsrevyen, blitt kuppet av en annen statlig institusjon. Nav som lenge har slitt med sitt rykte, vil at vi alle skal tenke litt lenger fram i tid. Nærmere ren propaganda har man neppe vært i norsk fjernsyns historie.

Et feel-good program om framtidig pensjon? En ytelse Nav nylig fikk en masse kritikk for fra Riksrevisjonen, for å ikke håndtere godt nok. I tillegg kommer det stadig nye reformer som endrer hva du kan regne med å få i pensjon. Det som gjelder fra første januar neste år kan fort bli endret av neste regjering. Bare spør arbeiderne i Frankrike og England…

Ka, kan æ begynne å tjene pensjonspoeng allerede i 2018?!!

Og hva sier så den oppvoksende generasjonen om dette? NRK hadde gått ut på gata og spurt folk og fikk forståelig nok “hva/hæ/ka?” til svar fra mange. Og jeg skjønner dem godt. Uansett hvor mye velment infirmasjon man pøser ut, kan man nesten ikke regne med mer enn 2% interesserte ungdom mellom 20 og 29. Og disse må nesten være Gamlisungdommen fra Lille Lørdag. For hva er vitsen med å bry seg?

Om du til slutt ender opp med minstepensjon er det langt fra sikkert at du har hatt så mange valg underveis. Valg som kunne gjort deg til en rikere pensjonist er det nok først og fremst arbeidsgiverne og politikerne, som gjør for deg. Et stadig mer brutalisert arbeidsliv der det å bli lenge i det, stadig blir mindre sannsynlig, hjelper ikke akkurat. Alle sparetiltakene, samlokaliseringsreformene og effektivitetsrasjonaliseringsdirektivpolitikken til politikerne er like meningsløs som lengden på ordene. Nav selv er et godt eksempel på akkurat det.

Synes du dette var for tungt å lese? Ble det for mange vanskelige ord? Var temaet lite interessant?
Vel, sånn er livet. Det egentlige. De viktige spørsmålene som angår deg, er vanskelige. Det tar tid å sette seg inn i dem og temaet virker i utgangspunktet ikke interessant.
Men, prøv likevel. Om du kan lese, kan du jo starte her.

Dnort

Den første snøen er alltid litt mer moro enn det som kommer etter. Mest fordi den er såpass blaut at den er perfekt for snømenn og/med snøballer.

Men, først et bilde jeg tok i Tromsø, utenfor Kulturhuset. Evige snømenn eller noe av marmor. Vet ikke helt, men busemannen som står og støtter seg på en av dem kjenner jeg godt. Han huset meg da jeg var på Døgnvill og skaffet meg en forkjølelse som nylig gikk over. Og da kom snøen…

Den første snømannen ble litt sær. Full av vissent løv og kattetiss. Det som ligger under snøen blir gjerne med når man ruller rundt omkring. Men, med litt preparering og en fin hatt på snei ble den ikke så værst. Sammen med søskenbarnet Heike fikk Julianne også øvd seg litt på lagarbeid. Si det i kor: LAGARBEID! (Sorry, slo opp en gammel Dora-skade…)

Vi tok en runde i egen hage i går ettermiddag. En stolt snøkonstruktør poserte velvillig mellom sine to installasjoner. Vi ofret til og med en gulerot for kunsten.De to figurene er selvportretter. Gjett hvem som er hvem…

Dnort

Det ble gjennomført et eksperiment i løpet av dagens kveldsmat med et kamera. Med villige testpersoner og dyr, kom vi fram til noen overraskende, men absolutt troverdige, konklusjoner. Her er husholdningens beholdning av dyr.

En pingvin, en løve, en elefant, et murmeldyr og en flokk sebraer. Det er utrolig hva et Block Wathne-hus fra ’77 kan romme. Enda har vi ikke fått analysert hva som bor nede i kjelleren hos oss i utleiedelen. 

Et utvalg av svarene som fremkom i eksperimentet

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Du lurer kanskje på hvordan man kom fram til en såpass uvanlig sammensetning av husdyr? Dette var som nevnt et eksperiment. Et alternativt et. Det er jo noe som kalles aurabilder. At en kan ta fotografi av auraen (chakraen) til en person. Vårt analoge animalspektralfotoapparat som kom sammen med en av utgavene av tegneserien Tom og Jerry, har tilfeldigvis en aurainstilling. Og da vi tok bilder av hhv. undertegnede, Julianne og fruen, kom det altså fram en del dyr fra den sydlige halvkulen.

Litt skeptisk er man naturligvis. Vi hører vel mer til den delen av befolkningen som stoler på at norsk helsevesen helt greit kan ta seg av helsa og psyken vår, for å si det sånn. Men, da katta viste seg å ha auraen til et murmeldyr og at fiskene i akvariet (noen av dem er sebrafisker) var sebraer, ble all tvil feid tilside. Og ved nærmere analyse er vel ikke de andre resultatene så usannsynlige. Det er heller merkelig at dette ikke er påpekt før. Og det faktum at åpenbaringen skal komme via et heller spinkelt plastredskap som ser ut til å være produsert i Taiwan, er langt utenfor fattevidde.

Omsorgsfull løve og søvnig murmeldyr

At husets far liker seg i kulda og er en rimelig god svømmer som har vokst opp på en særdeles fiskerik diett, er velkjent. Den lille løvinnen vår har lenge vist seg å være både omsorgsfull og familikjær. Temmelig dominerende er hun også. Dessuten viste en senere test at hennes utpregede feline side ikke er noen tilfeldighet. I dobbelttesten kom det fram et bilde av en panter. Noe som jo kan forklare den egenrådige og selvstendige siden hennes. Fruen som elefant sier selvsagt ikke noe om størrelse. Elefanten er først og fremst et særdeles familiekjært dyr som tar godt vare på seg og sine. Og elefanten har en fantastisk hukommelse når det gjelder tilsynelatende uviktige detaljer…

Hva vi skal bruke all denne kunnskapen om animalsk aura vet jeg ennå ikke. Kanskje noen av bloggens lesere har forslag?

Dnort

Skulle så gjerne vært god på energiøkonomisering, for sånt er viktig. Og så gjelder det å fyre miljøvennlig. Så langt er det nok mye å gå på her i huset.

For det første så er vi med på å holde oljeindustrien i gang med en sentralfyr som går på fyringsolje. Ikke særlig miljøvennlig og det er en gammel fyrkjele som ikke yter all verden. Dette skal det riktignok gjøres noe med nå. Men, etter en lengre runde med ulike leverandører av boligvarme, endte vi opp med å installere en el-kassett. Vi skal altså varme opp huset hovedsaklig med strøm.

Og hadde det vært sånn at strømmen kom fra norsk vann- eller vindkraft, så hadde jeg vel kunnet si at dette er et bra valg for miljøet. Men, i dagens kraftmarked er det like sannsynlig at strømmen kommer fra et skittent kullkraftverk i Danmark eller en passe usikker atomreaktor i Sverige.

Nærkontakt med naturen

Så da kan kanskje tømmerhogstturen vi tok til Pasvik for noen uker siden, være like miljøvennlig. Fornybar energi er det jo. Og når vi nå straks får byttet ut den gamle vedovnen med en som har to brennkammer, vil kanskje de avgassene som går ut, ikke være noe mer forurensende enn kullkraft eller atomenergi. Og så er jo vedhogst god trim og en fin måte å komme i kontakt med naturen.

Vi fyrer med ved

Aller helst skulle man installert en varmepumpe. En jord til luft sak. Men, sånne er dyre. Og skal man ha noen effekt av disse må en større ombygging av huset til. Investeringskostnad og nødvendig arbeidsinnsats er viktige faktorer ved et sånt kjøp. Så det blir vel en luft til luft pumpe etter hvert. Og så kan vi nok isolere huset bedre. Det er bygt i 1977 og har forbedringspotensiale på enøk.
Men, det blir det ikke noe av i år. Denne vinteren skal det fyres med ved og strøm. Det enkle er ofte det beste…

Dnort 

Stopp Dødsskyene var en folkeaksjon som pågikk en gang på 90-tallet. Den gang var man redd for forurensningen fra gruveindustrien i Russland. Nå er det helt andre utslipp som engasjerer.

Nylig var jeg sammen med en delegasjon på jobben, over på russisk side i offisielt ærend. I tillegg til møter og lunsjer ble vist rundt i en gruve og på et av nikkel-verkene. Og vi fikk høre hvordan de behandler sitt avfall. Vi ble forsikret om at selv om det kom mye røyk ut fra fabrikkene, var det meste vanndamp. Og giftig slam og avfall ble lagret på sikkert sted på land.

Mye av røyken kom faktisk ut gjennom taket

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Hjemme i Kirkenes har dette med giftutslipp i lengre tid vært en het potet for stedets nyoppstartede gruveselskap. Her ønsker man å slippe all gifta ut i fjorden. Bøkfjorden, som munner ut i Varangerfjorden og som fra før er full av svære russekrabber, skal fylles med giftig slam. Noe flere naturvernorganisasjoner og facebook-aksjoner har bekjempet. Australskeide Sydvaranger Gruve ønsker å maksimere profitten ved å bruke mest mulig av et stoff som samtidig som det sørger for billig og effektiv drift, også er svært giftig.

Del av Bøkfjorden og Kirkenes

Man kan tro og mene hva man vil om miljøbevisstheten til russere og andre folk. Men, det som er temmelig sikkert er at det å slippe all gifta ut i en fjord, ikke en gang har vært vurdert på andre siden av grensa. På vår side av grensa er dette blitt presentert som eneste alternativ! Forstå det den som vil…

PS. Helt tilfeldig er det ikke at jeg skriver om gruvedrift i dag. I skrivende stund har 18 av de 33 innestengte gruvearbeiderne i Chile blitt reddet ut av den sammenraste gruva. Jeg feirer med et aldri så lite glass med Chilensk rødvin og håper det går bra med dem, også etter at de er blitt reddet.

Dnort 

Kirkenes har som alle byer med litt ambisjoner, et fotballag som gjør det bra. Etter å ha vunnet serien i år var det i dag klart for kvalifisering til 2. divisjon. Fra Tromsø kom et lag som også  hadde gjort det skarpt i år…

Joda, det er snakk om IF Skarp som jeg mener en gang for lenge siden ble ledet til spill i toppserien av Finlands nåværende landslagstrener, Stuart Baxter. Nå måtte de altså en tur til Kirkenes for å få sjans på igjen å spille litt lenger opp i divisjonene. 520 tilskuere hadde møtt opp for å heie de blå-hvite KIF-spillerne fram til seier.

Innmarsjen gikk opp i røyk

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det hele åpna bra med neonrød fosforrøyk og et tidlig Kirkenes-mål. Men, gjestene fra Tromsø ville det annerledes…

Nei, vettu hva? Dette gidder jeg ikke! Fotballjournalistikk er noe av det kjedeligste jeg leser, så jeg skal ikke belemre dere med hver minste detalj fra denne kampen. Var jo litt artig å oppleve tilløp til fotballstemning her i Kirkenes. Og så kunne man vinne en varmepumpe på inngangsbilletten. Men, ellers var det lite å rope hurra for. Og for en gammel TIL-supporter var heiaropene som kom fra KIF sine tilhengere, ynkelige greier. Faktisk så konsentrerte man seg mest om å rakke ned på motspillerne og dommer. Og så hørtes det ut som om maraton i fantasiløs banning ble avholdt samtidig. Tragisk!

Skarpgutta dro hjem med en høyst fortjent 4-3 seier og er mest sannsynlig 2. divisjonslag neste sesong. Det beste med denne kampen var at dette var siste gangen undertegnede på en lørdags formiddag, ble tvunget til å høre “Simply The Best”. Tina Turner og blodfansen hennes avslutter sesongen i Tromsø neste helg. God tur…

Dnort

Sitter og ser på animasjonsfilmen Se Opp for n’te gang. Starten er ganske spesiell og takler noe så uventet som barnløshet tidlig i filmen. Det må vel være første gang i Disneykonsernets historie at kjernefamilien ikke er med i en familiefilm.

Selv har jeg vært heldig. Har kone, barn, katt og eget hus. Foreldrene mine var mindre heldig. De måtte adoptere for å få barn. Men, så fikk de jo meg. Så man kan vel si at hellet snudde. Barn er ingen selvfølge. Noen får ingen, andre får mange og noen få velger dem bort. Men, om du virkelig ønsker å få barn er det i hvert fall det beste utgangspunktet barnet kan få. Å virkelig være ønsket er ikke alle forunt.

To som er ønsket

Johan er en liten tass i Tromsø som har to lykkelige foreldre. Veien fram til der de er i dag var lang og krevende. For dem kan nok ikke noe annet overgå det å bli foreldre. Og da er det vanskelig å sette seg inn i andres ønske om å ikke få barn. For ikke å snakke om de som har fått barn, men som ikke tar vare på dem. Og så finnes det mennesker som synes æresdrap er en god ide…
For en som får tårer i øynene av Dumbo og snufser til Tore På Sporet, er det egentlig totalt uforståelig at man i det hele tatt kan behandle sine barn med noe annet enn kjærlighet og hengivenhet.

Søskenbarnkjærlighet

I Se Opp ender det hele opp med en slags familie. Og for en som har vært så heldig å oppleve det fra sin beste side, kan familie absolutt anbefales. Og så kan jeg jo anbefale filmen på det varmeste. Både morsom, spennende og litt alvorlig. Løp og kjøp!

Dnort