Alt har sin tid. Bloggingen hadde sin. Den tiden er for lengst over. I hvert fall den tiden da blogging var noe mer enn å legge ut bilder og reklamere for noe ræl som ingen egentlig trenger.
Da jeg begynte denne bloggen, var jeg relativt nybakt pappa. Det fantes da flere mammablogger, så tittelen på bloggen var vel et svar på det. I begynnelsen handlet det mye om det å være pappa og hvordan det gikk med det søte lille nurket. Nå er nurket blitt 12. Hun er fortsatt søt, men liten er hun langt fra. Bokstavelig talt. Like høysom mora og så selvstendig og forstandig at det er en fryd.
Noen rester fra tidlig barndom har vi beholdt. Jeg synger enda nattasang for henne. Fordi hun ønsker det. Og leken har vi alltid vært. Så det lekes jo litt. Lekene har bare forandret seg. Så gyngehesten har andre fått overta.
Fra gyngehest og cowboyhatt til hesteallergi og karatehjelm
Ja, tiden går og tidene forandrer seg. Etter at blogging var kult en stund, kom facebook og overtok. Så kom twitter. Og nå finnes det så mange plasser å dele og å vedlikeholde det sosiale nettverket, at det blir reint for mye å forholde seg til. Flere har rett og slett logga av internett og inn i virkeligheta igjen. Men, for de aller fleste blir man pent nødt til å forholde seg til den digitale verdenen også.
Om ett år vil også nurket kunne logge seg på. Det hun møter da er mye mer skremmende enn det vi fryktet for da hun begynte i barnehagen og skolen. Vi kan bare håpe på, som alle foreldre oppigjennom tidene har gjort, at den oppdragelsen og de verdiene hun har fått, gjør det lettere å takle verden. Den digitale verdenen også.
Så da avslutter jeg med et bilde av sykkelstien som tiner fram. The Beatles sin The Long and Winding Road må gjerne være lydsporet her. Og for de som lurer på hva jeg driver med, finner du meg både på facebook og intagram, under navnet Trond Gaasland eller @trondgaasland.
Dnort