Æ har alltid likt dem som e litt annerledes. Ikke bare fordi æ sjøl e det, men mest fordi dem gjerne e sæ sjøl og mer til å stole på.
For en masse år siden bodde æ på Hansnes i Karlsøy kommune. Æ ble kjent med han via storesøstra til en som æ va støttekontakt for da. Til tross for at kompisen til storesøstra va lensmannsbetjent, va han ualminnelig lite kjedelig og korrekt. På privaten hadde han stor sans for svart humor og Monty Python. Nokka vi har til felles. Vi snakka nesten aldri jobb og vi hadde mye moro sammen. Han va en friluftsmann som i tillegg likte fart og spenning. Han drev med fallskjermhopping, mens æ likte best å gå tur. Vi kunne gå lange tura der alt vi gjorde under veis, va å fortelle de mest rabiate alle-barna vitsan vi kunne komme på. “Alle barna gikk tur, unntatt Sjur. Han satt i bur”…
Da æ traff Fruen va han en viktig støttespiller. Og samtidig som han va en fyr å stole på, va han også full av smågale påfunn. På tur til byen den kvelden æ traff min tilkommende, dro han i håndbrekken i ei rundkjøring. Han skremte sjåføren såpass med den manøvren at ho fikte til han. Det gikk jo bra og vi kom fram. Og da æ senere skulle “ta forholdet videre” va han rett og slett både coach og heiagjeng. I tillegg til at han forsynte mæ med nok single malt whisky til at æ fikk gjort mer enn å prate. Og lensmannbetjenten endte da selvfølgelig opp som forlover da Fruen sa ja.
Da vi etter hvert flytta til Kirkenes, va det at han no bodde her pga. jobben som politmann, ganske så avgjørende. Det ble mange hytteturer i lag og mye anna tull og tøys. Da faren min døde, va han den første æ ringte. Så noen tima etter dødsbudskapet, satt vi to sammen midt på natta og så en gammel Monty Python episode. Absurd humor og sorg passe faktisk godt sammen. Og æ trur at han tenke som æ også ville gjort. Når noen går bort e det eneste man kan gjøre noe med, å vise omsorg for de som e igjen. For han va og han e fortsatt, en som bryr sæ om andre. Og selv om vi etter hvert mista kontakten da han flytta sør, vet æ at han fortsatt e den samme tullingen som før…
For nån daga siden ble han dømt til tre års fengsel for en episode som etter mitt syn, svært sannsynlig handle om å ha vist for mye omsorg. For det som samfunnet mener e feil tidspunkt. Og før det, for et menneske som burde fått anna hjelp, enn bare det litt ukonvensjonelle vennskapet hans.
Sånn, det måtte bare ut. Håpe alt ordne sæ for dæ, Lars…
Dnort
