Det er bare noe som må sies og da er det fint å ha bloggen som en slags ventil:
Jeg hater Ane Brun!
Ikke det at det er noe galt med personen Ane Brun. Hun ser og høres både søt og snill ut. Men, sutre melankolikeren Ane Brun som klimprer seg gjennom den ene låten mer blodfattig enn den andre, er jeg nå blitt dyktig lei av. Jeg skal ikke nekte for at hun er flink til det hun gjør. Det er bare det at det hun gjør er så forbanna irriterende pinglete. Åjadda, hun synger om følelser og det kan være godt å gråte litt…. Men, det får da være måte på! Det må da være mulig å variere litt på utrykket sitt?! Å høre på henne er like artig som å få bare bløte pakker til jul eller å alltid få servert grønnsaksuppe eller snurring til middag. Det hjelper lite at hun og Madrugada fortsatt driver og maser om å bli løfta på. Sangen er OK den, men jo oftere jeg hører den jo mer blir jeg overbevist om at det var en god grunn til at Madrugada putta den i en skuff til å begynne med.
Alle ønsker å bli satt pris på. Det var tanken bak dette diktet. Sendte det på mail hjem fra jobben og fikk dette svaret: "Gjett hvem som kommer hjem til en kald skulder idag…"
Å, du min kjæraste edelstein og smykke. Du bringjar meg jamt den største lykke. Eit skimrande ljos i den kalde, myrkje nott. Du lyser framføre meg og varmar så godt.
Kva var vel eg om blott ein bortkomen gut om ikkje du med meg hadde halde ut. Betre enn kongars festmat og finaste vin. Eg elskar deg min trufaste datamaskin…
Her jeg bor, i Kirkenes, er det sjelden de store navnene i musikkverdenen kommer. Rettere sagt, de kommer vel aldri! Det går rykter om at Nazareth skal ha vært her en gang, men det var mange år før jeg kom hit. Men, nå har Norges mest populære rockeband både i innland og utland, Madrugada bestemt seg for å starte en turne her. Dette er det forbausende mange som skal ha med seg.
For noen uker siden var Surferosa her en tur. De er sånn småstor og har hatt noen hiter i Norge. Fruen og jeg gikk på konserten og der var det ikke mange sjelene. Ellers har det heller ikke vært så voldsomt med oppmøte når rockeband har kommet hit, så jeg forstår godt at man stopper i Tromsø eller Alta. Slik ville altså ikke Madrugada det. De starter hele turneen sin i Barentshallen på Hesseng.
Kanskje er det størrelsen på det hele og all viraken rundt arrangementet som gjør det. Ikke vet jeg, men alle de 1500 billettene er snart utsolgt. Det var i hvert fall ikke mange igjen da jeg kjøpte min i dag. Enda er det 3 dager igjen til det braker løs i det som ellers er en storhall for fotballfolket og andre svettinger. Hvor svett det blir er ikke godt å si. Noen alkoholservering blir det i hvert fall ikke. Tenk en rockekonsert uten alkohol…!
Enda merkeligere er sammensetningen av publikum som kommer. Fra ulike hold har jeg fått rapporter om at godt voksne husmødre, onkler, tanter, besteforeldre og andre "gæmliser" som kanskje aldri har vært på konsert før, har kjøpt billett. De kommer i busslaster fra Berlevåg og Tana. I robåt og sjark fra Bugøynes og Neiden. Og alle kommer de for å høre "den der nyyyyydelige duetten" til Madrugada. Du vet, Lift Me som har surret og gått på radioen siden en gang i fjor høst.
De kan umulig ha fått med seg at dette er en rockekonsert med et band som til tider er meget høylytt og bråkete! Her blir det gitarvreng og piggtråd i lange baner. Tenker det ganske fort blir trangt om plassen på utsiden der røykerne er forvist. Selv kjøpte jeg min billett mest for å få med meg uttrykket til de gamle når Sivert Høyem og Co. skrur opp til 11 og blåser hårfest til månemennene enda lenger bak.
Nå er det jo en mulighet for at disse folkene har misforstått litt og siden det hele foregår i en storhall, tror det er en dansegalla de skal på. For å utstå musikken på disse evenementene bruker dansefolket å tylle i seg sprit i store doser. Så både hørselen og oppmerksomheten kan jo være noe svekket på noen av dem. Gleder meg til de skal prøve å danse swing til f.eks. Higher og Beautyproof. Noen klinelåter har Madrugada jo, så det kan jo hende at man plutselig hiver etter luft der man blir trykt tett inntil den digre barmen til en gammel tante fra Varangerbotn.
Det skjer i hvert fall noe i vår lille by. Og så blir det noe å prate om etterpå. 60-åringer som er blitt hevet ut av hallen av politiet etter å ha gått amok da høreaparatet sprengtes. Sterkt nedkjøte bestefedre som ble funnet på vei til Kirkenes sentrum i findress. Gammeltanter som begynte å strippe og rope obskøniteter forran scena. …Og så meg som måtte grisespy etter å ha blitt påspandert for mye Zincano Bianco og Larsens konjakk.
Julianne gjør mye rart. Og putter det meste i munnen. Vi tar bilder og gleder oss til å vise dem til henne når hun er blitt konfirmant…
Skalker er også brød
Jeg ga henne skalken på brødet. Tenkte hun kunne leke litt med den mens jeg ordnet frokost. Men, den var visst en stor gastronomisk og kulinarisk opplevelse, så hun drev og suttet på den helt til den ble gjennombløt og begynte å gå i oppløsning.
I disse dager ligger det en masse toppidrettsutøvere nede i Torino og jamrer seg på grunn av mageonde, snue, fugleinfluensa og hva det måtte være. Sånne folk har faktisk et svekket immunforsvar på grunn av all treningen. Selv trener jeg også, men jeg er ingen treningsnarkoman…
De narkomane har jo lett for å bli syke de også. Det gjelder for så vidt også de som bruker såkalt prestasjonsfremmende preparater. Kombinerer man trening og dop er vel sjansen for å bli syk ekstra stor. Når så mange norske utøvere i OL nå ligger og remjer og bærer seg KAN det jo være en tilfeldighet. Eller man kan gjøre som over halvparten av den norske befolkningen før OL startet, konkludere med at våre toppidrettsutøvere er toppdopere også. Hvem vet. Man er jo uskyldig inntil det motsatte er bevist.
Fra da Oddvar Braa var forbildet
En ting er sikkert. Syke idrettsutøvere klager mer enn vanlig folk. Fallet fra å være i toppform til å være syk er stort og derfor føles det nok mye verre om man får litt magesjau. Menn er jo også kjent for å klage mer enn kvinner når de er syke. Som det sterke kjønn er vi antakelig nærmere toppformen enn kvinner. Så når hele kombinertlandslaget nå er syk, må det være et helvete å være den som skal passe på dem. De har nok vondt i alle de veltrente musklene sine på en gang. Og så allsidig som de må trene, kjenner de vondter på muskler de fleste ikke aner eksisterer.
Når man har vondt er det mange måter å formidle dette til andre på. Vår lille tulle på nesten ett år er veldig god på vræling og gråting. Da vet man i hvert fall at NOE er galt. Selv er jeg en ynker. Dvs. at jeg ligger og ynker og sukker en del når jeg har det vondt. Dette kommer litt av seg selv. Men, jeg gjør ikke som noen gjør, nemlig holder alt inne i seg. Går man alltid og skjuler at man har vondt er det ikke bra. Vi mennesker trenger å føle litt sympati fra andre når vi sliter. Det må være lov å være syk og ha vondt.
Men, setter man seg selv i den posisjonen at man veldig lett blir syk, er i hvert fall min sympati meget begrenset. Derfor synes jeg ikke så veldig synd på syke norske toppidrettsutøvere. Det er en yrkesrisiko like vanlig som papirkutt er i mitt yrke. Derfor blir jeg ikke så rent lite forbanna når tv, radio og aviser fylles opp med rapporter om hvem som er syk nede i Torino og hvor fælt de har det. Jobben deres er å være i toppform til OL og skaffe Norge masse gull og heder. Når det motsatte er tilfelle har de ikke gjort jobben sin!
Derfor forventer jeg masseoppsigelser i kombinertlandslaget og at erstatningssak reises mot Marit Bjørgen som vel var den første som ble syk og som må ha smittet de andre. Det er jo lite å gjøre i en sånn idrettsleir, så da blir det nok mye kyss, klapp og klem på fritiden…
Her er et dikt som er sterkt inspirert av lyrikken til tungmetallgrupper som Manowar, Judas Priest og Dio. Sterke følelser trenger sterke ord! (In English: Here’s a poem that is heavily influenced by the lyrics of heavy metal groups like Manowar, Judas Priest and Dio. Strong feelings need strong words!)
In the early rainy morning as he rode his stallion Lightning. the knight heard without warning. A calling oh so frightning.
He had no chance to turn around his stallion kept on running. It stopped, he fell onto the ground. And what he saw was stunning.
There she stood, tall and proud. The wind blowing through her hair. “Oh, my god!” he said out loud. He just had to stand and stare.
The queen of hearts, his lady love from heaven up above. Finally here oh so near. What could there be to fear?
Out of nowhere a dragon came. Picked her up and flew away. Full of fear she cried out his name. Now he had this beast to slay.
He jumped up on his loyal friend. Rode it as fast as he could. He found the dragon in the end. and bravely fought like one should.
The fight was hard, but he fought best. His sword of steel killed the beast. The sun went down into the West Lady love was very pleased.
The queen of hearts, his lady love from heaven up above. Finally here oh so near. What could there be to fear?
Fire and rain he had gone through. One thing he had not forseen. Not until she undressed, he knew the queen really was a queen.
– Maten som vi spiser består av ulike typer grøt, middager på glass (både kjøpte og selvlagde, bondegryte er en favoritt), brødskiver (helst med leverpostei på) og det de voksne måtte finne på å putte i munnen på oss fra deres middagsbord.
– Melk og vann drikker vi en god del av ennå. Men, langt fra så mye som "da vi var liten".
– Kattematen er også interessant…
"Såååå stor er vi blidd!"
– Vi vokser i høyden og ellers også. 70 cm høy høres kanskje ikke mye ut og 6,5 kilo er ikke så tungt. Men, såååå stor er vi altså blidd!
– Vi leker gjerne "tittei-leken" og "klapper søte". Ellers går leken stort sett ut på å rive ned og ellers utfordre tyngdekraften.
– Lek med andre unger er bare stas. Småbarnstreffen på mandager og babysvømmingen (som nettopp startet opp igjen) på onsdagene fremkaller frydefulle skrik og er særdeles populær.
– Sang og musikk er populært. "Heia TIL" og "Andungen kvakk-kvakk-sangen" får fram smilet hver gang. Enkelte kjenningsmelodier på TV kjenner vi også igjen. Den mest populære er den til "The seventies show" på TV2. Åpningslåta der er forøvrig lagd av power-pop bandet Big Star. Et band mange artister med mye "cred" bruker å nevne i intervjuer. Vi er altså en baby med cred!
Thea, Julianne og Emil for tre måneder siden
– Vi overnattet borte for første gang forrige helg. Gry og gu’far Torgeir passet på. Det gikk over all forventning. Emil og Thea som også bor der er gode lekekamerater.
– Språket består stort sett av ganske så uforståelig babling og gjentagelser av ting. Ikke ulikt andre kvinner…
– Har ennå ikke vært syk eller hatt utslett og slikt. Gode gener eller passe mye eksponering overfor skumle ting, kan være årsaken.
– Vi sover stort sett hele natta. Det har vi gjort så lenge vi kan huske. Liker best å ligge snudd på venstresiden. Våkner når pappa begynner å smøre på brødskiva før han skal på jobb om morgenen.
Det var Julianne så langt. Hennes foreldre er så langt særs fornøyd med det storken har levert så langt. Om det blir lagt inn noen nye bestillinger er enda usikkert. Men, slike mini-memmesker kan absolutt anbefales for alle med overskudd til å ta seg av andre enn seg selv.
Det er en stund siden jeg presenterte revytekster. Disse er altså egenproduserte og ennå ikke framført på scene. KROT (Kirkenes Revy Og Teaterlag) har tatt en pause på ubestemt tid, men tekstene kan jo være interessante for andre enn folk i Kirkenes. Har tidligere skrevet om hunder og deres eiere og her er en nid-rap til dem…
Bæsj-i-lomma-ræpp
Æ løp en tur på stien for å høre skogens ro. Hadde med en huind. Vi trimma begge to. Æ følte mæ så sprek og tøff som han Rockey, Men, pluts’lig stoppa huinden og satt sæ ned i hockey.
Bæsj i lomma – Bæsj i lomma. Æ gikk ned, ned på kne – for å plukk dein opp. Bæsj i lomma – Bæsj i lomma. Men ka fanken, kjente stanken. Det sa bare stopp. (Ikke fan om æ tar med mæ hjem nokka sånt. Den e’kje engang min. Huinden den e lånt!)
Æ så mæ kjapt rundt og æ så ingen andre. Så røyste æ mæ opp og vi begynte å vandre. Igjen lå en kabel som det einda rauk av. Men, plutselig hørte æ en tuilling som kauka.
Bæsj i lomma – Bæsj i lomma. Du har med – å ta med – det huinden din har låra! Bæsj i lomma – Bæsj i lomma. Æ snudde mæ og grudde mæ. Stoltheta va såra. (Ikke fan om æ tar med mæ hjem nokka sånt. Den e’kje engang min. Huinden den e lånt!)
Så da sto æ der igjen og stirra ned på bakken. Nabohuind får trim og det her e takken?! Det kunne ha gått greit. Ja, som fot i hose. Hadde æ bare huska på å ta med mæ en pose…
Bæsj i lomma – Bæsj i lomma. Ka gjør man – når en mann – e i sånn en vanske? Bæsj i lomma – Bæsj i lomma. Skit la gå, faen og, æ fikk vel ofre en hanske. (Ikke fan om æ tar med mæ hjem nokka sånt. Den e’kje engang min. Huinden den e lånt!)
Mens æ sto der med hainda full av scheisse, kjente æ plutselig at æ sjøl måtte baisse. Æ slang fra mæ hansken, la beinan på nakken. Æ dreit i heile skiten som lå igjen på bakken.
(Ikke fan om æ tar med mæ hjem nokka sånt. Den va’kje engang min. Huinden den va lånt.)
Bæsj på stien – Bæsj på stien. Det e nok – av sånt folk – med ei ainna formening. Bæsj på stien – Bæsj på stien. Til våren – da går dem – og plukke den opp…. …folkan fra Sør-Varanger Jeger- og Fiskerforening!
Det er første gang jeg har hørt noen si dette. Å ikke like potet er like utenkelig for meg som å hate julnissen. Nå vet jeg at det finnes noen særinger som ikke liker noe av det som andre liker. Men, går det virkelig an å ikke like potet?!
Uttalelsen kom fra ei lita frøken som nylig var på besøk hos oss, som muligens er i en fase der potet er ekkelt eller noe sånt. Det er mye annet rart hun ikke spiser. Alt som gir maten en annen smak enn den som den får av å bli stekt eller kokt, ser ut til å være æsj-mat. At unger ikke vil spise maten sin er for så vidt ikke noen sensasjon. Men, potet skal nå likevel alle kunne spise. I dagens pasta og ris samfunn er kanskje ikke dette så selvfølgelig lenger?
Da jeg var liten var det potet til alle varme måltider. (Grøt var så vidt unntatt.) Selv når moder’n serverte spaghettigryte eller risotto, fulgte det kokt potet til. Det kunne ikke kalles middag om man ikke var nødt til å sitte og skrelle potet i tillegg. Jeg klarte å krangle meg til å ikke spise potet til blodpuddingen. Det fikk holde med sirup på, synes jeg. (Blodpuddingen var hjemmelaget og jeg var fast ”holder” når sauene skulle slaktes, så jeg har absolutt ingen problem med å spise mat jeg har sett dø…) Eksotiske retter som pizza og lasagne kom jo etter hvert, men de var lite populær blant de gamle. Ikke før jeg en gang presenterte moussaka for dem, ble det aksept. Dette er som kjent en rett med et lag av skivede poteter på toppen…
Fedon Lindberg erklærte for noen år siden poteten som usunn og uønsket på middagsbordet. Dette var midt i blinken for pasta og ris generasjonen og nå er det ikke bare små barn som nekter å spise potet. (Vi snakker jo her om kokt potet. Stekt potet i form av pommes frites går fortsatt unna som høgd pottit.)
Å koke potet vil etter hvert bli en totalt uoverkommelig oppgave for de fleste. En kokebok med detaljert beskrivelse av hvordan poteter kokes vil da være eneste utvei de få gangene potetene likevel skal oppi ekstra varm vann. Vet ikke om dette allerede er tatt med i nye kokebøker. Om ikke, bør kokebokredaktørene straks hive seg rundt å revidere sine verk.
Det var de protestantiske prestene som i sin tid innførte poteten i det europeiske kostholdet. Om det har vært kirkens før så sterke posisjon i den vestlige verden som har gjort at man ikke har brukt annet til maten siden da, er ikke godt å si. (Kanskje misforsto folk når prestene messet på om profeter. Finnes det profeter som heter Mandel aller Gulløye?) Faktum er at konsumet av potet har gått ned i takt med kirkens svekkede innflytelse på våre liv. Man kunne kanskje si at om man ikke spiser potet er det det samme som å si at man tar avstand fra protestantismen. Men, kanskje ikke…
Jeg har vanskelig for å skjønne at kokt potet i det hele tatt kan være usunt på noe slags vis. Men, alt man spiser for mye av kan jo være farlig. Et variert kosthold er viktig. Å variere MED potet bør derfor kunne anbefales. Et eple om dagen er ikke godt nok for magen. Prøv med jordepler også…
