Måned: oktober 2005

…og mye mas, er det klart for et ferskt badebilde. Litt betenkeligheter har man kanskje med å legge ut bilder av en naken unge på nettet. Men, dette bildet kan umulig bli oppfattet som noe annet en søtt.


                            Heeey, legg vekk det jævla kameraet!

Julianne og badegakkgakken trives godt i hverandres selskap. Julianne krøster livskiten ut av gakkgakken, dypper den ned i vannet og lar den fylles med vann. Deretter kan den brukes som fontene og vannpistol. Det er ikke godt å si hvem som er våtest av henne og foreldrene når hun er ferdig. Moro er det uansett.

Vi gleder oss i hvert fall til badeland blir ferdigbygd her i Kirkenes. Og så ser det ut til at babysvømmingen starter opp igjen. Kommunen skal visst investere i utstyr som gjør det mulig i nær framtid. (Se egen sak om dette.) 

Imens koser vi oss i eget badekar som tidvis er både boblebad (noe ufrivillig) og svømmebasseng.
Vått er gått!

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Dnort

Ja, nå trodde vel du at dette var et flammende innlegg i en eller annen debatt. Jeg må bare med en gang legge med helt flat og innrømme min hjerteråe utnyttelse av overskriften som virkemiddel. Dette handler nok om en litt mer hverdagslig hendelse.

Jeg av det småsportye typen som godt kan tenke seg å trimme litt. Treningsstudio blir for inenst for meg og fotball har jeg egentlig gitt opp. For farlig. Derfor begynte jeg med badminton. Jada, vi snakker om spillet som de fleste har vært borti uten å egentlig ha spilt det.

Badminton spilles på innendørsbaner der vinden ikke stikker av gårde med "flua" eller ballen som det som slåes på kalles. Dette er en sport med minimalt med skader. Etter å ha spilt i over ett år trodde også undertegnede at han skulle være forskånet for sånt. Helt til nå torsdag da det sa "skritsj" i ankelen. Jeg tråkket over. Noe så grassat! Og det gjorde VONDT!!

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Så nå går jeg og halter og hinker om hverandre. Tok drosje til jobb dagen derpå. Har jo en jobb der jeg sitter mye, så det gikk jo greit. Men, det er bare det at man har jo tråkket over før. På samme fot. Det er noen år siden nå, så jeg har vel blitt mer uforsiktig. Hele helga har jeg gått og ynket meg og ikke vært til særlig mye hjelp. Og alt bare på grunn av noe som egentlig burde vært unngått.

Heretter blir det støttebandasjer for alle penga. Kanskje kjøper jeg meg et brokkbind og stiller med hjelm og tannbeskyttere neste gang. Man vet jo aldri…

Dnort

Da er det klart for en hel dag med pappaperm. Fram mot jul blir det Julianne og pappa hver torsdag. Det blir nok mest kos….får vi håpe….

Jeg har hadd en del dager permisjon alene allerede. Da var Julianne bare 2-3 måneder gammel. Far kan ta ut pappaperm allerede etter 6 uker og det benyttet vi oss av før sommeren. Mor ble fort lei av å være hjemme hver dag og da kan jo pappa ta en tørn.

                     Au, au, auu, det gjør så vondt i handa mi!

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Nå som Julianne er blitt 7 måneder og 16 dager gammel er det på tide at jeg trør til igjen. Lurer litt på  hvordan det blir denne gangen. Sist var det bare kos med lange turer i barnevogna og tusling i sentrum. En pølse til lunsj og besøk hos folk. Denne gangen får jeg nok mer å stri med.

Julianne er begynt å kreve mer av omverdenen. Det skal helst skje noe. Å ligge på lekematta å pusle er ikke så interessant lenger. Katta er en stor suksess. Dvs. den får Julianne til å åle seg så fort hun kan etter for å ta på den. Kelvin (katta) er ikke så interessert, så det blir mye bomturer. Ellers er jo all slags papir artig å leke med. Om knappe to måneder blir det nok mye mer å leke med. Da får hun jo en masse innpakningspapir. (Må bare få fjernet de tingene som er inni.)

Akkurat nå ligger hun og sover. Pappa har fyrt i vedovnen for det er bikkjekaldt ute. Men, vi skal ikke være hjemme hele dagen av den grunn. Skal nok komme oss til sentrum en tur. Kanskje stikker vi innom mamma og plager henne litt på jobb…

Dnort

Hvem har ikke drømt om å kunne fly? Å være fri som fuglen og seile av gårde gjennom luften har nok de fleste ønsket å kunne. Etter den siste tids hysteri rundt fugleinfluensaen er det kanskje ikke så forlokkende å ha fjær…

De siste trekkfuglene er på vei sørover nå. I dag så jeg en ansamling "titinger" på en busk i en hage. Der satt de og hang litt med nebbet, virket det som. Kanskje satt de og pratet seg i mellom og diskuterte hva de skulle gjøre:

                               Sibirske pippipper

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Pip 1: Nå, skal vi ta sjansen?

Pip 2: Hva da sjansen?

Pip 1: På å dra sørover din gjøk!

Pip 2: Ser jeg ut som en gjøk?! Og, hvor skal vi ellers dra??!

Pip 1: Ja, vil du ha influensa?

Pip 2: Jeg er frisk som en fisk jeg…

Pip 1: Nåh, du er vel verken fuggel eller fisk…
           Jeg mener, nå som så mange av våre venner i sør har dødd av influensa
           burde vi kanskje finne en annen plass å være i vinter?

Pip 2: Åhh…?

Pip 1: Ja, de faller som fluer der nede!

Pip 2: Åhhhhh…

Pip 1: Det er livsfarlig å fly der nede!!

Pip 2: Åhhhaaahhhåhhh…..

Pip 1: Hva er det du…?

Pip 2: Åhhhahhh…tsjpip!

Pip 1: Faen, jeg må fly. God bedring!

Pip 2: Hvor ble det av han? Hm, fuglen er fløyet.
           Ja, ja, vi fjærallergikere får vel bare fly alene…

Dnort

En ting jeg lenge har lurt på omhandler tær og hvilke navn man har på dem. De fleste har vel fått med seg barnereglen med Titil og Tåtil. Det er ikke der jeg har problemer.

Problemet er at man for fingrene har tommel, pekefinger, langfinger osv. For tærne blir det værre. Du har storetå og lilletå, men de i midten er navnløse! Skulle jeg snakket til dem måtte jeg konsekvent bare kalt dem "du"…

                    Tær, tottiser, poteter, tåfiser ol.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Om man går til legen etter å ha skadet en av tærne går det bare ikke an å si at man har vondt i "meggelfrua". Det blir bare for barnslig. Og sier man "nummer 4 fra venstre" kan det hende man har talt feil. Eller legen begynner å undersøke tåtil på den andre foten… Og skulle man begynne å slenge om seg med korrekte medisinske betegnelser som ekstremitet og index, tror jeg en del leger vil bli litt sure. Nei, det er ikke enkelt. Derfor har jeg pønsket ut noen forslag til folkelige navn:

Storetå er jo grei. Der er et OK navn allerede etablert.

Langtå – Naboen til storetåa er på de aller fleste mennesker, den lengste. Unntatt storetåa da. Da må det nesten bli langtåa.

Midttå – Burde jo være greit å kalle den det. Den er i midten så sant du har et fullt sett tær.

Totå – Totil er nummer to fra venstre når man starter å regne opp fra den siden alle i vesten leser. Kommer ikke på noe bedre. Selv om enkelte nå bruker ringer på tærne, synes jeg ikke ringtå er særlig aktuelt.

Lilletå – Her er også navnet klart allerede. Hos enkelte jenter er denne helt ødelagt og kunne like gjerne hett krøplingtå eller noe sånt.

Det er kanskje ikke så rart at vi ikke har så mange navn på tærne. De er tross alt ikke så ofte synlige.  Noen synes til og med de er ekle. Tåfisfobien er utbredt. Men, jeg synes likevel de fortjener egne navn. Kanskje er det noen som vet om andre navn på tærne våre?

Dnort

For en del år siden var det en kar som hadde en hit med en snakke-sang som het "Wear sunscreen" eller noe sånt. Tro han het Baz Luhrmann. Jeg hadde en svigerfar som ikke kunne et ord engelsk, men som likevel kunne hele teksten til låta på rams. Mest fordi han hadde en tenåringsdatter som hadde lagd en 90-minutters opptakskassett med bare den låta på…

Her om dagen kom jeg til å tenke på akkurat den låten. Luhrmann var muligens en lur mann. Uansett hadde han mange gode råd å komme med. Nå er det jo gått noen år og jeg tenkte derfor jeg kunne lage en norsk versjon av den. I så fall ville teksten blitt omtrent som dette:

Jeg har noe jeg vil si til dere nå når dere er ferdig på ungdomsskolen og skal ut i livets skole. Det er en del ting dere bør være klar over før dere går i gang med livet i den virkelige verden…

I løpet av årene i det norske skolesystem har dere neppe blitt så alt for godt forberedt på hva som møter dere når dere nå skal ”tre inn i de voksnes rekker”. Jeg har derfor lagd noen huskeregler som er ment å gi dere en viss formening om hva dere kan forvente dere av livet framover:

– Veien blir til mens du går på den. Du er altså nødt til å bevege deg for å komme noen vei. Ingen vil komme til deg og levere deg et ferdig liv og en garanti for framtiden. Du vil sikkert få høre flere ganger at du bør skjerpe deg og ta deg i sammen. I slike situasjoner er det best å gjøre nettopp det… Ønsker du kontroll over livet ditt, er du alene om å kunne gjøre noe med det.

– Aldri så galt at det ikke kan bli verre. Motgang møter alle. Uansett hvor pen og snill du måtte være. Uansett hvor mange penger og venner du måtte ha. Motgangen tar ikke hensyn til din status eller hvor hardt du står på for å unngå motgang. Når du møter motgang er det bare en ting å gjøre: Du MÅ takle den. Husk at det faktisk kunne vært verre. Alltid… Og takler du ikke motgangen VIL det bli verre.

– Det er ikke gullkorn alt som glimrer. Har du en mening om noe, har du mest sannsynlig nettopp fått den. Din erfaring er svært begrenset og dine kunnskaper ofte for ensidige. Det er derfor ikke så sikkert at alt du sier er gullkorn. Vi snakker vel mer om saltkorn (grains of salt). Si gjerne din mening, men forvent ikke å bli hørt HVER gang.

– Spør, det er gratis. Selv om du tror du vet svarer er det greiest å spørre noen med mer erfaring på området først. Kanskje har du misforstått hele greia. Dessuten kan du ikke skylde på andre om du ikke har gitt dem muligheten til å svare. Men, ikke overdriv. Mye kan du finne ut av ved å bruke litt sunn fornuft og logikk.

– Penger er ikke alt. Penger er bare penger. Penger er ikke mer verdt enn det du kjøper for dem. Og du kan ikke kjøpe varig lykke. Penger gir deg oftest flere problemer enn muligheter. Og hva enn du måtte finne på; IKKE ta opp forbrukslån!

– Det er ikke størrelsen det kommer an på. Om du av en eller annen grunn er misfornøyd med deg selv, hjelper det absolutt ikke å kjøpe en svær bil, en diger plastma-TV eller et gigantisk stereoanlegg. Plastiske operasjoner er heller ikke noen god løsning. Selvsikkerhet og sjelero kan heller ikke kjøpes!

– Finn din gyldne middelvei. Det er bra å ha egne meninger og tanker om livet og hvordan det bør leves. Du trenger å finne ut av hva DU synes er viktig og riktig. Men, noen ting må likevel være felles for alle. Som deltagere i det velferdssamfunnet vi har her i Norge, har du en del rettigheter og plikter. Sette deg inn i disse så godt du kan. Det er mer enn nok valg du kan gjøre innenfor de rammene som er satt for oss alle. Tar du en vei utenom har du ingen klagerett.  

– Lær mest mulig av andres feil. Det er ikke nødvendig å gjøre alle feilene selv. Du sparer masse tid og sorger og får mulighet til å komme mye lenger med livet ditt om du prøver å lære av andres feilsteg. Foreldre, lærere og andre voksne prøver gjerne å advare deg mot slike feil. Det er naturlig å være i opposisjon til ”de voksne” når man er ungdom. Men, det er ikke noe poeng i å være i opposisjon til sunn fornuft.

– Ikke gjør deg dummere enn du er. Ofte er det noen som synes det er ukult å bruke fornuften. Det er kanskje ikke så trendy og hipt å tenke seg om. Likevel vil det alltid være tøffere å ta egne valg. Om du virkelig står for noe vil du som oftest få respekt for det. De dumme og tankeløse blir ALLTID straffet.

Til slutt vil jeg bare ønske lykke til og husk; hva enn du gjør, IKKE ta opp forbrukslån. Og sørg for at du heller aldri kommer i en situasjon der du må vurdere det.

PS. Om noen påstår at alt dette bare er tull, kan det jo hende at det stemmer…

Hvem vet…?

Jo, DU vet!

Dnort