Klok av skade burde man vel bedt om å fått varen ferdigmontert og betalt noen kroner ekstra. For det ender jo på samme viset hver gang. Feilmontering, svette og bannskap.
Å kjøpe nye møbler i dag betyr som regel at far må framtvinge noe som minner om snekkerkyndighet og teknisk forståelse. Jada, jeg vet det finnes kvinner som gladelig tar på seg å skru sammen både senger og reoler. Likevel er det sjelden jeg høre dem utveksle tips om bruk av stjerneskrujern og prise trepluggenes fortreffelighet. Og i monteringsmanualen som fulgte med de to Liva nattbordene som skulle pusles sammen, var det i tillegg til tegning av at man trengte hammer og skrujern, et bilde av en mann… Så da måtte pappa trø til med sine tommeltotter.
Tre timer og mye bannskap senere…
Jeg er av den typen som leser bruksanvisningene nøye. Og som på tross av dette, stadig klarer å skru sammen opp/ned og bak/fram med feile skruer i feile hull. I løpet av monteringen av det første bordet presterte jeg denne gangen tre tildels grove bommerter. Bruk av for lange skruer som førte til stygge hull der det ikke skal være hull. Deretter ble skinnene som skuffen skal skli inn og ut på, skrudd inn feil vei. Til sist hadde Jysk som solgte disse snekkersvennprøvene, i sin store godhet lagt med dobbelt så mange stifter som skulle brukes til å feste endeplaten bak på bordet. Etter å ha brukt nesten alle, skjønte pappa at det var en grunn til at det var så mange stifter. Sånne som meg.
Samtidig hadde Julianne som i begynnelsen holdt seg i nærheten av pappa på soverommet, funnet ut at det var morsommere og tryggere å leke i stua. Mulig hun også hadde lært seg noen nye ord. Og da snakker vi ikke om godkjente faguttrykk…
Bord nummer to ble for sikkerhets skyld sett sammen etter leggetid. Og med litt musikk på øret samt erfaringene fra første monteringsseanse, gikk det denne gangen som smurt. Og da fruen kom hjem fra arbeid satt pappa fornøyd på gulvet og spilte lufttrommer med skrujernene.
Til slutt må jeg bare nevne at bordene er produsert i Kina og at små barnehender kan ha jobbet flittig med produktet vi kjøpte hos Jysk. Noen boikott av Kina ble det med andre ord ikke i denne omgangen. Men, artikkelen om barearbeid og Jysk som ble lest like før dette ble skrevet, burde føre til at andre møbelhandlere blir besøkt neste gang. Det og det faktum at pappa snart må være klok nok av skade.
Dnort
