Det e kanskje litt vel sjølsikkert å skrive en reiseguide for en plass man bare har vært en gang? Men, å la være ville jo være å frata alle ferskingan en sjanse til å lære av mitt førsteinntrykk. Dessuten har æ som min svigerfar brukte å si, mye godt å komme med…
De fleste turistan kommer til Honningsvåg med båt. Denne gangen kom æ med et av Viderøe sine småfly. Om man like luftige og spennende landinger, kan det anbefales. Dem som æ skulle være i lag med der på sangerstevne, kom med buss. En fryktelig lang busstur som kun kan tåles om man slår ihjel tida med å ha fest på bussen. Å komme sæ fra Honningsvåg med fly kan være et sjansespill. Der e dem verdenskjent, i hvert fall i Norge, for ei havtåka tjukkare enn innkokt betasuppa. Så sats på båt. Hurtigruta stoppe der både på nord- og sørtur, om være tillater det.
Før du fyk videre til the northernmost point of Europe, kan en tur rundt i “byen” anbefales. Honningsvåg fikk bystatus en gang på 90-tallet. Mest for å terge Hammerfestingan som til da hadde vært verdens nordligste by i uminnelige tider. (Vel, 1789 e lenge sia.) Men, nok om det. Ta dæ en runde i gatan. Kreativ bruk av sjøstøvla e ikke det eneste du kommer over. Dem servere til og med kaffe latte på et par av kafean. Så bystatusen tas på alvor.
En ting må du være forberedt på. Du e ikke ferdig med magetrøbbel og svimmelhetsfornemmelsan fra turen til Honningsvåg. På vei til Nordkapp må flere særdeles bratte fjell bestiges med buss. Og værre blir det på tilbaketuren. Da kjøre du helt ytterst mot stupet i høyre fil, der veien klamre sæ til fjellsida. Og e du som æ, skeptisk til tunnella som går unaturlig langt og lenge under havet, så må æ bare gjenta: Ta båten! Der får du nok magetrøbbel, men slepp unna klaustrofobiske angstskrik. (Det siste ordet i forrige setning e forøvrig kjent for å ha flest konsonanta etter hverandre i hele verden!!) Du bør kanskje også vurdere ditt reisefølge. Undertegnede har flere sånne funfacts på lur…
Ja, apropos morsomme fakta. Ytterst på Knivskjellodden, som ligg like ved Nordkapplatået (ja, det e sånn det skrives) e punktet der det virkelig e northernmost. Det e over en kilometer lenger nord. Men, det va liksom ikke et så viktig fakta når man fant ut at turistan gjerne ville nordover og se på midnattsola. Nokka man sjelden får sett på Nordkapp. Nevnte æ tåka? E det ikke tåke så e det gjerne overskya. Men, du treng ikke å være så lei dæ for manglandes sol. Du har i det minste fått med dæ nokka de andre turistan ikke har: Du har no essensiell kunnskap om ka som e lengst nord på fastlandsnorge.
Når du har reist så langt må det jo tas bilda. Samle en gjeng tilfeldige bekjente eller bli med i et kor, og ta et lagbilde framfor en stein. Smil, du overlevde jo turen hit. Hvert år i juni deles det ut en pris på 100000 av stiftelsen Barn av Jorden. Om du skulle komme dit i juni, ikke forvent at DU får prisen. Selv om du også e et av jordens barn, så e det folk som jobbe med nødlidende barn som får den. Du har jo nettopp brukt en masse penga på nokka så lite samfunnsforbedrende som å komme dæ lengst mulig nord på verdens fastland. (Og du har jo heller ikke klart det.) Du får nøye dæ med å ete overprisa vafla. Dela av overskuddet går til en god sak.
Inne i platået har man lagd et digert hull. Der har man nederst ei grotte. Blir du med det koret du nettopp ble med i ned dit, kan du jo hive dæ med og synge en konsert der. Men, forvent ingen akkustikk der. På vei ned har man laga noen utstillinge, hugd inn i fjellet. Dem forestille gjerne mer kjente og historiske turista enn dæ. I tillegg e det et kapell der. Kan jo hende du treng å kontakte høyere makter angående returen…
Ka enn du gjør når du kommer ut på platået, ikke gløm å ta en selfie! (Bilde av dæ sjøl som du sjøl har tatt.) Og se for all del fornøyd ut. Du har tross alt lagt ut et halvt mosambisk statsbudsjett på den her turen. Tar du bilda uten at du e med, kan folk som ser bildan dine etterpå, fort komme til å påstå at det her e andre sine bilda. Og at du ikke bare e en løgnhals som skryt av å vært fryktelig northernmost uten å ha vært det. Men, også en tyv som stikk av med andre sine feriebilda.
Til slutt. Det at platået på Nordkapp (vanskelige ord kan med fordel deles opp med en preposisjon mellom) har begynt å sprekke opp og har et svært hull i sæ, kommer neppe til å føre til at du i løpet av turen ender i havet med tonnevis av stein oppå dæ. Men, stå for all del ikke ytterst på stupet å tenk sånne tanka. Tenk heller på tilbaketuren. Den lange og gudsjammerlig kjedelige tilbaketuren, i en verden som uansett plass på fastlandet e sør for Knivskjellodden. Der du aldri har vært. Men, no vet du i hvert fall det. Gode depresjona bør i det minste være velinformert…
Dnort