Måned: november 2010

Å glede seg til jul er egentlig like viktig som selve feiringa. Det er alle forberedelsene til høytiden og det lille ekstra i hverdagen, som er det jeg etter hvert har lært meg å sette mest pris på.

Da jeg var liten var det selvsagt julegavene som overskygget alt. Jo fler, jo bedre. Og jo hardere, jo mer jubel. Det meste dreide seg om julaften. Adventskalenderen var OK den. God mat var bra og julekaker var en fin bonus. Men, det var ikke før snill-gutt-kupongen gikk inn med 12 rette på selveste gud-skje-lov kvelden, at små grådige barneøyne startet å tindre. Av forberedelsene husker jeg bare at det var alt for lenge å vente. Og så var det en real nedtur det året jeg bare fikk små, stygge plastfigurer i stedet for sjokoladen alle de andre fikk, i adventkalenderen.

Julekurvprodusent

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

I dag har vi vært rundt og handlet inn saker og ting til Juliannes julekalender. Denne skal fylles opp med små pakker og henges opp første søndag i advent. Så kan hun gå og glede seg litt til den også. Husets pyntes med julelys og julepynt. Og gaver handles inn. Og så sitter vi på kveldene (ikke alle, men noen av dem) og pakker inn og skriver julekort og julebrev. Alt dette mens årets og alle de forrige årenes hjemmelagde jule-CD’er avspilles. Kanskje med litt julegløgg til.

For det går an å ikke stresse med alt man skal rekke før julaften. Begynner man tidlig nok går det helt greit. Og så bør man ha en plan og skrive lister. Da er det ikke sikkert at en skjev julekurv med litt for mye lim på, er så irriterende. Kanskje lar du ikke noen brente pepperkaker vippe deg helt av pinnen, om du tar deg nok tid til juleforberedelsene. Innpakningspapir som revner alt for lett er bare noe man ler av når juefreden har fått senke seg tidlig nok.

Det gjelder egentlig å nyte det. Og ta seg god nok tid nok til det.
Gode jueforberedelser, alle sammen!

Dnort

Vi var en tur på biblioteket i dag og lånte noen bøker, litt musikk og noen filmer. En av filmene var animasjonsfilmen Familien Robinson. Der var det snakk om tidsreiser og fremtiden så temmelig fantastisk ut.

Husker du hvordan du så for deg 2010 en gang på 80-tallet? Det var veldig i tida å tenke på hva vi kunne få til. Flygende biler, folk i sølvglinsende romdrakter og kanskje noen aliens som gikk rundt og var integret i samfunnet. Vi burde jo ha kommet nærmere noe sånt nå? Men, det kan se ut som om de flygende bilene ennå er et stykke unna. Å integrere egne jordboere er fortsatt en stor utfordring. Og vi driver jo ennå på og brenner fossilt brennstoff, så Utopia er laaangt unna!

Ground contol to Major Tom…

Husker du brusmaskinene? Tenk å kunne lage sin egen brus! Freedom of choice. Just do it! En verden av muligheter. Her i huset gikk vi for en tid siden til anskaffelse av en maskin som på en måte følger disse tankene. Og den er bare såååå 80-talls. Her kan man gå i butikken og kjøpe det ferdige produktet. Og så kjøper man istedet en energisløsende, potensielt brannfarlig og høyst upålitelig og plasskrevende popcornmaskin.

Nei, fremtiden vi lever i er markedsstyrt, trygg og totalt blottet for fantasi. Kanskje derfor jeg kjøpte denne dingsen. Bare for å få litt føling med hva vi kunne hatt. En verden der også svidde popcorn er en mulighet…

Dnort

Hvert sted har sitt særpreg. Her i Kirkenes er vi kanskje ekstra sær. Her er i hvert fall noen bildebevis.

Rett før du kjører ned til byen får du klar beskjed om at du er forferdelig langt hjemmefra. Kanskje like greit å snu før det blir enda lengre? E6 ender nede på ei kai her. Hurtigruta snur og drar tilbake. Lite som starter her, annet enn den lange tilbaketuren..?

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Jeg vet ikke hvor populær Lego’s Power Miners er ellers i verden. Men, i en så utpreget gruveby som Kirkenes nå er på vei til å bli igjen, er det vel ikke så rart at den største lekebutikken satser litt sært. Lego Star Wars er tross alt litt mer universell… Lurer på om det finnes en Lego County Administration for de på andre sida av fjorden.
 

Norving hadde en gang hovedsete i Kirkenes. De gikk konk i 1993 og 17 år etter henger fortsatt skiltet der de hadde kontorer. I det hele tatt er man veldig opptatt av hva som en gang har vært i Kirkenes. Bygningen på bildet kalles derfor Norvingbygget. Bygget der jeg handler det meste av maten kalles oftest for Matsenteret, selv om det har vært både Ica og Joker der etter at det het matsenteret.

Med så annerledes naboer som vi har her i kommunen (Russland og Finland) er det vel ikke så rart om Kirkenes har sine særegenheter. Undertegnede har alltid hatt sansen for det litt sære. Så jeg har god grunn til å trives. Kanskje kommer det noen flere bevis på det i en senere post.

Dnort

Vi går inn i den mørkeste og mest dystre tiden av året nå. Så langt nord er det ekstra dystert. Godt man har unnskyldninger for å koble det ut av og til da.

Nå har aldri jeg vært av de som sliter mest med at det er mørkt. Jeg liker det faktisk. Det å ha vokst opp med mye mørke hjelper nok. Men, jeg forstår de som sliter. For jeg kan også kjenne at det er godt når lyset kommer tilbake igjen. Men, at jeg ikke sliter så mye med mørket handler ikke bare om å være vant med det. Det handler også om å ikke fokusere på det. I det hele tatt. Det samme gjelder kulden og dårlig vær. Du trenger ikke å late som om det ikke er der. For det er det og det må det være. Du trenger å rett og slett å tenke på alt annet enn mørket, kulden og hvor fint andre kanskje har det.

“I am the god of hellfire!”

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Da kommer Helloween som en kjærkommen anledning til å fokusere på noe annet. Slippe seg litt løs og la alle plager og bekymringer ligge. Man kan si hva man vil om handelstanden og kjøpepress. Men, det er tross alt du selv som går og handler eller lager ting selv. Jeg bryr meg ikke så veldig, bare sluttresultatet er OK. Årets feiring skjedde helgen etter at alle andre gjorde det. Og høydepunktet var ikke kostymene og godteriet, men da vi slo av alle lysene og lekte mørkegjemsel… 

Celebert selskap. Jernkvinnen, Batman og Darth Wader

Og snart er det jul…

PS. Det er mange hverdager innimellom. Også de kan fylles med litt galskap. Bare ikke frik helt ut.

Dnort

Tidlig på 80-tallet gikk vi rundt og var bekymret for at robotene skulle overta hele verden. Enn så lenge er det vi menneskene som bestemmer. Tror jeg…

For Julianne representerer disse maskinene ikke annet enn underholdning. Og så er de litt skumle. For pappaen er nok bekymringen ikke helt borte. Robotene har bl.a. på et av våre største sykehus tatt over renholdet. Man har konstruert biler som er så selvstyrte at selv blinde kan kjøre dem. Og det sitter sitter nok noen nå ,en eller annen plass og spekulerer på hvordan man kan erstatte politikerne med kunstig intelligens. Av og til lurer jeg på om det allerede har skjedd…

En samling roboter. Hun til høyre er naturlig intelligent.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Selvsagt kan roboter være til hjelp. Men, de fleste av dem er skapt for at en arbeidsoppgave skal kunne gjøres fortest mulig med mest mulig presisjon. De representerer med det et ideal for arbeidslivet som har fått lov til å spre seg til fler og fler av de som ikke er roboter. Bare spør de som jobber for ISS som stuepiker og skal gjøre klar rommene etter ISS-metoden.

Her i huset har vi bare snille roboter. Omsorgsroboter som gjerne tar hånd om en barbiedukke i nød. Og så har vi sånne av lego som man kan demontere om de skulle bli for skumle. Ellers er min erfaring med sånt mer av det maritime slaget. Som framkomstmiddel med årer…

Dnort

Som småbarnsfar må man lide seg gjennom mye rart. For eksempel barne-tv med pedagogisk innhold. Dora the Incredibly Annoying Explorer har jeg skrevet om før. Men, det er mer…

Hva gjør du om du er en belærende og lite samarbeidsvillig snekker, som har fått sparken fra alle bygningsfirmaene som finnes i landet? Har du i tillegg ikke lyst å bevege deg noe særlig utenfor hjemmet, men holde deg hjemme og pusle i snekkerboden din? Vel, det finnes en fyr som har klart å overtale Nav til en praksisplass i NRK der han slipper unna med dette. Og han har på toppen av det hele ansatt ungene sine som assistenter!

Trond med verktøysfetisjismen

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Og hva lærer så ungene av denne lille verktøysfanatikeren med det store egoet? Jo, de lager livsfarlige selvlagde leker. Olabil for eksempel. Ingen EU-godkjenning av sluttproduktet er visst nødvendig på denne verna arbeidsplassen. Barna får i den alderen de er lettest å påvirke, lære at de godt kan komme med egne forslag. Men, om man ikke foreslår noe som passer eksakt til sjefens fasit, må de bare tåle å bli overhørt. Å utnytte barn som arbeidskraft er heller ikke noe som bekymrer programlederen, der han svinser rundt i rød kjeledress og slår om seg med tilfeldige fagutrykk.

Mangler kanskje en hammer på full verktøyskasse?

Det verste er nok at denne karen høyst sannsynlig kan gå ut på byen i samme antrekk og dra damer i bøttevis. Hendige karer er fra før ettertraktet. En hendig kjendis får antakelig satt eggstokkene i hyperdrive…

Dnort