I følge ordboka er ferie “fri fra jobb eller skole”. Og i vårt tilfelle er det like før at alle tre i huset har tre uker fri sammen.
Snart hiver vi oss i bilen og kjører en hel dag vestover til Troms. Bilturen er ikke mye å glede seg til. Jeg er en heller motvillig bilist. Liker bedre å komme fram enn å være på vei. Men, dit vi skal er bil en nødvendighet, så da blir det sånn. Heldigvis er vi to som kan kjøre. Den tredje sitter i baksetet og ber oss av og til å skru ned lyden. Bilmusikken vår er gjerne litt gammeldags…
Men, så er man til slutt framme. Først i Tromsø og så på Nordeidet. Verdens peneste bygd og et frilufts- og fiskeparadis. Det vil si inntil nylig var fisket en stor bonus. Men, nå har bygda fått en flytende miljøgift- og avfallsspreder som nærmeste nabo. Der vi før kunne ro ut og fiske sei og torsk. På den beste fiskegrunnen, har de fortøyd svineriet. Full av dopa luselaks er det.
Man får vel prøve å se andre veien. Vende det andre kinn til og beundre Lyngsalpene som kneiser majestetisk på den andre siden av Ullsfjorden.
For det er først og fremst naturen som lokker. Også det at man har vokst opp på denne plassen og kjenner hver stein og gresstue. Ja, også folkene da. Ikke så mange av dem og stort sett veldig hyggelig og humoristisk alle sammen. Noen få er ennå fastboende. Resten (undertegnede inkludert) bruker plassen som helge- og sommerferiested. Her er man alltid velkommen og du kan gå ubedt på besøk. Det gledes!
Turer langs fjæra. i skogen eller høyt oppi fjellet står på programmet. Gjerne samme dag. Og alt er gratis. Også oppholdet. Huset er familiens.
Og kommer man seg et stykke fra land er det ennå mulig å fiske seg en kokning nytrukket sei. Så får vi bare håpe det blir godt nok vær…
Dnort