Våren e kommet! Joda, den e her, vi bare merke det ikke så godt her i nord-øst enda. Så slapp av…
Man e jo ikke nødd til å være fortvila pga. manglende vårfølelse. Tenk ka tid man spare på å ikke måtte klippe gress. Og siden nysnyen tross alt tine fort, e ikke ombygging av gressklipper til snøfreser aktuelt. Enda.
Innendørs e det aldri vinter. Og skulle man føle på en liten antydning til vinterdepresjon kan jo den kureres på så mange slags vis. Her om dagen fikk vi plutselig lyst på eggedosis. Æ har ikke spist sånt sia æ va liten og aldri laga det sjøl. Oppskrifta blei funnet på internett og så la æ litt kakaopulver til. Resultatet ble døpt sjokodosis og va ikke så aller verst.
Sku savnet av vår sammen med vinterdepresjon bli for overveldende, bør kreative løsninger prøves. I påska lagde æ mæ rett og slett en ny kompis. En tålmodig kar som gjerne hørte på det æ hadde å fortelle. Og som ikke klaga da han seinere mista begge øyan. Han mista både munn og mæle samtidig, så det kan jo være en forklaring.
En tur nedi fjære kan alltids anbefales. Det hjelpe på det meste. Lyden av havet og lukta av saltvann har en beroligende effekt på mæ i hvert fall. Der nede kan man finne mye interessant. Og så får man jo studert andre dyr som slit mye mer enn dæ sjøl, nedi flomålet. Det hjelpe gjerne å få satt ting i perspektiv.
Enda godt at æ ikke e en tangloppe…
God vår!
Dnort