Pappabloggen er 15 år og lille nurket det samme. I helga ble hun konfirmert.
Her er noen bilder og et dikt fra dagen.

Lille Nurket

En tidlig vårdag skjedde endelig det.
Det vi hadde venta på kunne nå skje.
Et lite nurk kikket opp på oss to.
Mor var litt sliten. Far han bare lo.

Snill og god og søt som en knupp.
Ja, vi to har virkelig gjort et kupp.
Og når det blir kveld og dagen er over
så er du minst like søt når du sover.

Våken og vilter. Sånn passe fornøyd?
Det hender tålmodigheten blir noe tøyd.
For selv om du er søt som sjokolade
kan det bli litt mye når du skal bade.

Som oftest er det bare fest og basar.
Bordskikken har du nok arvet fra far.
Men, om du nekter å spise din grøt,
gjør det ikke noe. Du er jo så søt.

På tur har vi trillet mang en gang.
Far hørt musikk og du fuglesang.
Tankene vandrer så lett der man går.
Er lykken man høster, glede man sår?

Og kunne man kanskje klart seg foruten?
Svaret er enkelt der du smiler fra puten.
Livet fikk mening alt da du lå i magen.
Gratulerer så mye med konfirmasjonsdagen!

Dnort

Uansett hvordan man vrir og vender på det, er det snart høst. For meg er det høst nå.

Vi skriver 5. august og mange er ikke ferdig med ferien sin, så hvorfor snakke om høsten? Jo, nå skal du høre….
Høsten handler jo i tillegg til at sommeren er ferdig, om at saker og ting skal høstes. Derav navnet. Og i år er det faktisk et ganske bra multeår. Her jeg bor i Finnmark bugner nå myrer og tuer full av bær.

Multemyr med kart og modne bær

Ca. 10 liter av “viddas gull” har hittil havnet i mine frysere og kjøleskap. Jeg startet allerede i slutten av juli. For meg er turene på myra og rundt omkring like mye en del av den ukentlige dosen trim jeg trenger. Det høstes jo også, men det å være utendørs og gå tur er også et poeng. Turen blir bare litt mer meningsfull. Det hjelper at jeg også liker multer…

Et stille vann

Multene som plukkes er de modne og de er ikke “full av steiner eller nærmest smakløs” som jeg har hørt enkelte si. Dette er saftige og smakfulle multer som har blitt varsomt modnet av midnattsola og lett fuktet av natteskodda fra havet. Så jeg plukker ikke bare for å få til en dessert til jul. Vi har nyplukka multesyltetøy hele året.

Multefat

Den aller beste bæra finner man riktignok på min hjemplass. Reinøya i Nord-Troms. Dit drar vi neste uke og skal være der i ei uke. Fjellbæra der er en sjelden delikatesse det er verdt å reise langt for. Kanskje klarer jeg å lokke med meg arvingen opp på fjellet. Mamma skal også være med, men er ikke i stand til å være selskap på fjellet lenger. Hun lærte meg å sette pris på multeplukking, men hadde heller ikke konkurranse fra youtube og all verdens asosiale media.

Dnort

 

I sommer va Pappapasserpå i lokalavisa Sør-Varanger Avis. Sånn så det ut da…

Selve artikkelen får æ ikke til å dele. Men, det ble no nesten to helsider på oss. Å være avisfyllstoff i verste agurksesongen tåle man jo.

Dnort

 

Pappapasserpå skal intervjues i lokalavisa i dag!

For at vi ikke skal få for høye tanker om oss selv, legges et bilde av en stjernetåke inn her. Tenk hvor bittesmå vi er…

PS. Det hadde vel vært en ide å ikke referere til seg selv i flertallsform. Er visst et tegn på gigantomani.

Dnort