Når man er blitt gammel nok, er det å komme med nyttårsløfter svært vanskelig.
Egentlig er mye lettere å forandre verden enn seg selv. I hvert fall finnes det
alltid en annen forklaring på egne problemer, enn at du selv har skylda.
Med det utgangspunktet er det opplagt at det må lages en liste med krav til omverdenen.
Nå som vi tross alt har ett nytt år med nye muligheter for forbedring. Her er mine krav.
Har du egne kan de legges inn i kommentarfeltet, så skal jeg overlevere hele sulamitten til
Regjeringen, Nav, Kongen eller hvem det nå kan være som har ansvar for å få folk til å
skjerpe seg..:
– Her om dagen hadde vi plutselig brunt vann i rørene. Det som kom ut av kranene
minnet mer om pils på fargen. Den foretrekker jeg å kjøpe på flaske. Da vet jeg
hva jeg får. Og det vil jeg også vite når det gjelder det man betaler vannavgift for.
Vann skal være blankt, kan det være så vanskelig å få til?
– Juletrær skal jeg gjerne ha i hus. Og de skal ikke være en plastetterligning. Da kan
jeg like gjerne hente noe annet fra garasjen, sykkelen for eksempel, og pynte den.
Med alle framskritt som er gjort på genetuklingsfronten, må det da være mulig å
få til en edelgran som ikke drysser? Eller er dette bare samme trikset som man
bruker på lyspærer. De varer bare bittelitt lenger, selv etter at den forrige
regjeringen innførte strenge regler for holdbarhet.
– Det er litt for mange som kjører bil uansett hvor de skal. Selv bruker jeg spark på
vinteren og sykkel ellers. Bil trener man først og fremst når man skal langt av
gårde eller transportere store mengder gods. Så finn heller fram sparken, spar
miljøet og skaff deg trim og friskluft samtidig.
– Livet er morsommere for de som liker fotball, sies det. Ja, hadde det ikke vært for
alle grinebiterne som skal kommentere at man liker denne idretten. Hadde man i
det minste hatt mer fantasi enn å si at det bare kan få en ball hver eller at det ikke
er noen som hører deg om du roper til TV?en, skulle jeg ikke klagd. Men, det er jo
alltid de samme frasene! Finn heller noe annet å mase om. (Etter at jeg har sett
ferdig kampen…
– Jeg har aldri vært trendy. Moteindustrien har fått herje med alle andre enn meg. Klær
er for meg en nødvendighetsartikkel. Så da nytter det ikke å kjøpe kule klær til meg.
For min påkledning følger alltid samme prinsipp. Det som ligger øverst eller henger
fremst, er det jeg tar på meg. Dessuten er jeg situasjonsbetinget fargeblind, så ikke
forvent noen moterevolusjon fra meg med det første.
– En politisk sak til slutt. Kan alle som strør om seg med ordet valgfrihet begynne å ta inn
over seg hva et fritt valg er. Det aller meste ønsker man bare skal fungere, uten å
riskiere å få skylda selv fordi man valgte feil. Jeg vil ha friheten til å ikke velge.
Spesielt når det gjelder vanlige velferdsgoder.
Dnort
