En side om livet.
Her er et par ting jeg lurer litt på.
I den Eventyrvisa var det noen som satt seg på purka og rei av gårde.
Var det en skinkerytter?
Ole Lukkøye heter Sandman på engelsk. Han strør “sovesand” i øynene på barna for å få de til å sove.
Er det riktig å si at de da kan bli sanddrømt?
God helg!
Dnort
Jeg er ikke mye til sportsmann. Det lille jeg trener er bare for mosjonen sin del. Det er andre en meg som må sette verdensrekordene. Men, en sjelden gang hiver jeg med og konkurrerer.
I helga har det vært arrangert badmintonturnering her i Kirkenes. Barents Open er en årlig happening på høsten her hos oss. Folk fra hele fylket kommer i busser og biler og har gjerne kjørt i en 6-7 timer før de er framme. Noen hadde til og med tatt turen fra Tromsø denne gangen.
Hyggelige folk, god sportsånd og ikke minst, det foregikk innendørs. Jeg spilte en gang for lenge siden fotball og fikk nok av pissregn, vannrette snøbyger og glarhålka. Halltilværelsen passer en middelaldrende herre så meget bedre. Desverre er jeg ikke så god på å konkurrere. Sliter litt med å holde roen og ikke bli helt turbo når det går unna. Og det passer dårlig med en presisjonssport som badminton. Men, det ble nå en liten premie, likevel. Tredjeplass i mixed double. Hurra…!
Jeg nevnte maten? Sånt er viktig når mange mennesker samles. Ikke bare kaker og vafler, men frukt og varm mat også. Og nok å drikke. Det gikk unna på brusen og kaffen, selv om ikke det er å anbefale før en viktig kamp. De delvis frivillige gjorde en flott innsats. Ja, de står jo der pga. ungene sine. Hadde ikke vært meg som sto i fritida mi og tok mot grov kjeft fra en sur Mehamnværing pga. lunken kaffe.
Artigst var det for enkelte når det hele var over. Da fikk ungene (Julianne inkludert) løpe fritt rundt i hallen og holde leven. “Ikke ta mæ. Hi hi….”
Vi kom, vi så, vi vant (et par kamper)!
Dnort
Kan vel ikke ringe nå? Midt i barne-TV? Vente litt til hun er klar til å prate…
Når man er så langt unna hjelper det ikke så mye med mobiltelefon. Å snakke sammen er så mye mer enn ord. Det er faktisk tittelen på den ene boka vi har gjennomgått nå. Pappa har vært såååå flink i dag. Svart når læreren spurte og gjort en masse lekser. Hadde vel blitt noe sånt Julianne hadde fått servert om jeg ringte nå. At det ser ut som på bildet under, trenger hun ikke vite…
Ellers har jeg jo vært rundt omkring og sett litt av hvert. Kunne fortalt om at jeg har kjørt tog flere ganger. Det er jo enda eksotisk for henne. Litt for meg også. Selv busskjøringa, med skifte mellom busser jeg ikke hadde kjørt før, var spennende. Vært på besøk har man jo også. Og senere så jeg en hel bøling med heeeelt svarte kuer! Joda, jeg bruker nok flertallsformen kyr. Til henne i hvert fall.
Når jeg ringer altså. Da kan vi snakke om det. Og alt hun har opplevd. Håper hun ikke har grått noe… Det er nå fire dager siden jeg fikk hade-klemmen. Neida, jeg gråter ikke. Men, jeg tenker på det…
Tror bare jeg ringer nå, uansett.
Dnort
PS. Ingen som svarte. Hun er nok på karatetreninga da…
Jeg tar som regel med kamera når vi tar oss en tur ut i det fri. Derfor er det hovedaklig bilder tatt utendørs på denne bloggen. I dag noen høstbilder.
Småbølger mot folketom sandstrand
Bjørk i høststemning
Veivalg og kryssende stier
Gult er også kult
Høstgule strå
Alt skifter farger, unntatt smurfene…
Stein kan plumpes, uansett årstid.
Dnort
Psykiske lidelser er ingen spøk. Å slite med tunge tanker er ikke noe å trakte etter. Uansett er det et tema som en ofte kommer bort i dagens samfunn.
Så hva er egentlig helsprø dager egentlig? Er psykiatrisk kriseteam involvert på noe vis? Om prisene blir for crazy, finnes det et behandlingstilbud og vil man kunne kurere prisene? Er det greit å varsle vokenpsykiatrisk poliklinikk når alle de ansatte i butikken stiller i klovnekostymer på sinnsykt supersalg? Jeg spør bare.
I en nylig publisert undersøkelse var hver femte sykemelding relatert til en psykisk lidelse, så det er vel ikke så rart om handelsstanden sliter litt…
Det er endatil høst og mørkt og vått ute. De som er disponibel for sånt går inn i tunge depresjoner. Formørkede sjeler spiller triste sanger om ensomhet og nederlag. Kanskje er det greit å se at man ikke er alene. For det er ikke bare kremmerne og deres ansatte som er klare for innleggelse. Er man ute og går sent på kvelden krasler det i løv og det pipes sinnsykt fra alle retninger. Tusenvis av lemen med selvmordstanker piler langs og tvers over veiene. Rett som det er ender deres lek mellom bilhjulene fatalt.
Ellers sies det ofte nok at hele verden har gått helt av hengslene og at vi styres av gale ledere. Så du kan trygt anta at du ikke er alene. Er du ikke litt gal er du heller ikke normal…
Dnort
