Ikke alt vær e vær. Nokka av det e tilsynelatende det motsatte av vær. Men, e det uvær, kan man uansett værstatus gjøre anna enn å sitte hjemme og klage på det.

En tur ut i uværet e å anbefale. Det e slett ikke sikkert at uvær bringe utur. En uttur har en klar helsegevinst. Så da kjørte vi en søndagstur til Grense Jakobselv. For der e uværet mer vær og verdt å oppsøke. Der e det fint uansett vær eller uvær.


Skarveskjær

Skarven bryr sæ lite om været. Kan hende han ser litt i været, men for han e været ikke nokka være eller ikke være. I tillegg e han jo kjent for å være en uværsfuggel. Og når båra bryt og vaske over skjæret, trives skarven. Da vet han at det e lettere å komme sæ usett i vannet og skarve i sæ småfesken som svømme rundt skjæret. 


Uværsmolo

Der ute ved Grensen kommer du litt nærmere innpå været. Ja, det e nesten ikke grenser for kor mye vær det kan bli der. Og sku du stå utpå moloen på feil tidspunkt kan du faktisk risikere å få dela av den over dæ. Men, da snakke vi nok om at det e ordentlig uvær. Såkalt ekstremvær. Havet vaske gjerne en stein eller to oppå moloen. Og vi snakke da om steina som veie over ett tonn. Den moloen blir man nok aldri helt ferdig med å bygge.


Strandlunsj

Besøkende har ei stor sandstrand å boltre sæ på. Og enkelte dristige sjeler har til og med bada der. Vi holdt oss på land og studerte heller kordan elva på sin vei til havet, hadde laga sæ vei i sanda. Et evighetsprosjekt det også. Sjøl om vi gjorde et forsøk på å forkorte veien for den med et lite vannreguleringsprosjekt. Det va ellers en fortreffelig plass å ta lunsj. En litt våt uværslunsj.


Irishumle

Ja, det begynne å bli ei stund siden vi i Kirkenes hadde godt vær. Humla har for lengst gått i hi. (Eller kor den no blir av på vinteren.) De fleste blomsteran har vissna. Og dem som enda står, må no tas inn. Frosten har nemlig meldt sin ankomst denne uka. En sommer er over…

 

Høstlig hilsen

Dnort

 


Forfattaren sjølv

 

 

 

Det å ha en blogg va lenge godt nok. Så kom alle de andre mulighetan for å være sosial i media.

No om dagen e mulighetan for å eksponere sæ i media så mange, at æ for lenge sia har mista oversikten. Den her bloggen har også fått lide av den grunn. Det e ikke bare latskap og unnaluring som e årsaken til sjeldnere oppdateringe.
Æ synes jo fortsatt det e skøy å skrive. Den eneste forandringa æ har gjort e å gå over til å skrive på dialekt. Det e ingenting i veien med bokmål. Æ fikk bare lyst til å bruke morsmålet mer. Og det skal æ fortsette med her på bloggen.

I sommer va æ jo i lokalavisa og fortale om kor artig det e å skrive blogg. Og at æ har gjort det sia Julianne va ca. 4 måneda. Ho e 10 år no og går i 5. klasse. Ho har begynt å regne med minustall og brøka og e så flink atte. Kan ting ikke pappaen kan, til og med. Karate for eksempel. Men, det va kanskje på tide at pappa også lærte sæ nokka nytt. Og siden dette med sosiale media e så i skuddet, så ga æ nylig etter for presset og registrerte en instagramkonto.

Fra før e æ jo aktiv så det holder på facebook. Og no skal altså instagram ha sitt. Der går det først og fremst i bilda. Gjerne litt kunstferdige sådanne. Man har tilgang til en masse filtre og andre muligheta til å leke sæ med bildan. Så vil man framstå som hobbyfotograf med ambisjona om å komme med på høstutstillinga, e det her plassen for det. Bildet over fikk tittelen “høstrust”…

Til og med en helt vanlig potet kan få oppmerksomhet på instagram. Min potet (som egentlig e Julianne sin) fikk riktig nok bare tre hjerter. Men, lell. Ja, man “liker” ikke bildene på instagram. Man trykker på et hjerte om man synes at det som deles e verdt å gi oppmerksomhet.

Så får vi se kor lenge æ orke å oppdatere instagram. Og tinder, twitter, twerker og andre tilbydere, hold æ mæ langt unna. Bloggen her har æ drevve på med for lenge til å bare slutte. Så fortsett å sjekke innom. Plutselig kommer det mer…

Dnort

 

 

Heimat ho mor. Ferien e over. Starte med noen feriebilda.

Overskrifta e nok en smule prega av at æ har spilt mye wordfeud i det siste. Ellers har æ brukt så mye ord på en utvalgsrapport i det siste, at æ ikke har så mange igjen…


Utsikt fra bålplass oppe i lia


Ho mor hadde strikka matchende gensere


Vi fikk være med å høye


Tur i fjæra med kasting på blink, e obligatorisk


Godt vær og godt humør. Men, ingen fisk lot sæ lure


Mye utsikt og lite multer


Havbading e ikke for pyser


Mamma får hadeklem på ferga

Dnort