Den første julen til Julianne ble feira på hjemplassen min, Nordeidet. Da bodde mamma enda i barndomshjemmet mitt og hadde pynta hele huset til jul. Jula var ny og spennende da. Selv gavepapiret var en utfordring for alle sanser. Og bestemor var gammel som bestemødre skal være..
I år feirer vi mesteparten av jula i Tromsø. Mamma bor i en omsorgsbolig uten overnattingsmuligheter. Så vi drar ut dit tidlig på juleaften og returnerer til byen når det blir kveld. Julianne er tenåring og er mest redd for at det hele skal bli kjedelig. Bestemor er fortsatt gammel. Bare litt mer skjør.
Besøkene hos bestemor har blitt til mange gode minner. Sommer på Nordeidet har vært noe å se fram til. Dietten er også en annen der. Mer rural kan man vel si. Sist vi var der, ble det uten bestemor tilstede. Helsa hennes var ikke den beste da og den er ikke noe bedre nå.
Men, appetitten til Julianne har alltid vært upåklagelig. Surmelk og kavring er fortsatt en favoritt hos ungdommen. Og en selvsagt avslutning på et godt og nyfanget fiskemåltid. Litt vanskeligere kan det være nå. Tannregulering med strikk og greier har kommet på plass.
Fra første møte har det vært et hjertelig og godt forhold. Litt lett skepsis i begynnelsen, men det gikk fort over. Nå har Julianne vokst seg høyere enn både bestemor og mor. Og det er vel ikke lenge før hun passerer pappa også. Må være all fisken, surmelka og kavringen…
Og selv om pappa enda passer på, har hun lenge passet på oss andre også. Det gjelder dem begge. Talentet for omsorg har de nok felles.
Sånn går no åran.
God jul og godt nyttår alle sammen!
Dnort
