Har du sett litt TV så har du gjerne hørt uttrykket ofte nok. Spesielt når noen ryker ut fra et reality-show. “Det har vært en reise…”
Livet er selvfølgelig en reise. En reise i tid i det minste. Og det man opplever blir som en film som kan spilles av stykkevis og delt inne i hodet ditt når du ønsker det. Eller når du slett ikke ønsker det…
Jeg tar jo av og til bilder og fryser med det øyeblikk fast i det digitale minnet på telefonen. Og det er alt det er, selv om det er av en fugl som har satt seg på hånda di. Selve opplevelsen, om den er aldri så magisk, har vært og gått forbi. Den kommer ikke tilbake. For på en reise får vi bare minnene med oss.
Høsten har vært her mange ganger. Den er tidvis vakker, men den er lik seg selv. Enkelte mennesker tenker at ting repeterer seg. At tiden er en sirkel. Eventuelt en pendel. Så for noen er altså livet en reise som gjøres på et begrenset område. Både sirkler og pendler har jo begrensninger. Ellers kan man jo tenke på tiden er en linje som er uendelig lang. Mange i den vestlige verden tenker slik. I forhold reiseanalogien kommer man aldri fram. Årstider som høsten blir da bare til pga. jordas posisjonering til sola. Alle de sterke og vakre fargene i naturen blir et biprodukt…
Så om livet er en reise, hvor skal vi? Trenger vi å vite det? Er det ikke viktigere å nyte turen? Få med det som skjer underveis. Også på helt vanlige og potensielt kjedelige dager. For er du nysgjerrig nok kan livet være en magisk reise. Så magisk at jeg måtte legge inn litt bildemagi på neste bilde. Midt ute i den finske urskogen mens sola gikk ned og de andre maste om at bussen måtte kjøre videre, opplevde jeg bittelitt hverdagsmagi. Noen sekunder med absolutt tilstedeværelse og nytelse. Her og nå. Aaaooouuumm….
Og det er livet. Livet er her og det skjer nå. Nyt det!
Dnort