- Å være pappa er ikke en jobb, selv om man kan tenke det av og til…
En sensommer for 15 år siden var jeg sør i Sverige på konserttur og hadde dårlig samvittighet. Jeg hadde det for bra og følte at jeg burde vært et annet sted. Jeg skulle endelig få se favorittbande mitt The Soundtrack of Our Lives live. Det var ikke det jeg hadde dårlig samvittighet for. Nei, jeg hadde rett før reisen fått vite at jeg skulle bli far. Så der hjemme gikk fruen og ruga og her gikk jeg rundt og kosa meg glugg… Man kan vel ikke kose seg når man skal bli pappa? Og er det forsvarlig å la en tulling som meg slippe til i en så viktig og ansvarsfull stilling?!
Julianne 14 år
Med den foreløpige fasiten i hånd kan man vel si at det har gått bra. Kanskje fantes det en bedre kvalifisert søker til stillingen. Men når man har mulighet til å lære i jobben, kan selv den mest hjelpeløse og uansvarlige fysak få det til. Og det var bare helt i begynnelsen det føltes som en jobb eller noe man burde få betalt for. Fire uker fedrekvote fikk jeg da og starta denne bloggen samtidig. Jeg kosa meg faktisk fortsatt!
Kjærleik
Uten fruen hadde det neppe gått så bra. Vi har forskjellige kvaliteter. Hun fikser det meste og jeg passer på å si ja på de rette plassene…
Mitt soundtrack og love of my life er hun. Med det grunnlaget må det nesten være mulig å få til en grei innsats i papparollen. Julianne har nesten ikke klaget heller. Unntatt når jeg er teit. Og det er jeg bare ca. annenhver gang….
Tulling
Etter 14 år som pappa ser jeg fram til resten av tiden. Hva vil den bringe? Dette blir nok interessant!
Dnort