En side om livet.
Da bærer det av gårde til Roskilde og fest og fyll i 4 dager til ende. Pappa passer ikke på andre enn seg selv i noen dager.
"Ja, riv no ikkje ned halve huset mens vi e borte," brukte mine forldre å si når de skulle dra noen plass uten oss. Så da får vel jeg sende den hilsenen videre. Og jeg skal love å (prøve) å ikke rive ned noen telt der jeg kommer.
So long og arrividerchi!
Dnort
Etter en lang vinter og en enda lengra vår, kan også vi her oppe i Kirkenes begynne å snakke om sommer. Temperaturene er på vi opp sammen med humøret til de mest værsjuke. For min del er det klart for en aldri så liten "sydentur".
Så langt sydover skal jeg ikke. Ikke lenger enn til Danmark. Men, det holder for meg. Grunnen til denne soloturen er at jeg endelig har fått til det jeg har ønsket i mange år. Et gjensyn med Roskilde festivalen. Fire dager med musikk, bajer og teltidyll. Sammen med en god venn drar jeg av gårde med store forventninger og nytt telt kommende helg.
Solblond i havna på Nordeidet
Ferie i gamle dager ble som regel avviklet hjemme på Nordeidet. Man ferierte sjelden andre steder enn på hjemplassen eller hos slektninger andre steder i nærområdet. Sydenturer var en utopi for de fleste. Kom vi oss en snartur til Finland (for å handle kjøtt slik at turen var til nytte) var det ren luksus. Ellers kunne det bli litt lengre turer til mors hjemplass på Vorterøya. Helst nærmere høsten. (Etter at høyonna var over selvsagt. Og slik at man fikk plukket multebær.)
Å kunne reise langt og med fly ble først mulig for den jevne Nordlending en gang på 80-tallet. Før det hadde bilen vært framkomst middel på feriereisene i ca. 10 år. Før det igjen hadde man reist med båt så lenge man husket. I hvart fall der jeg kommer fra. Da jeg var liten var det pappas racerbåt vi dro av gårde med. Joda, vi hadde en liten racerbåt, men sammenlignet med dagens båter blir den et ynkelig syn.
Så min lille tur til dejlige Danmark hadde nok vekt både bestyrtelse ("Kor har han pængan fra?!") og beundring ("Herregud, heilt tel Danmark. Ja, dein guten tar sjansa!") for noen og tjue år siden. I dag er det sånt Hvermandsen gjør hvilken dag som helst.
Dnort
Man skal ikke klage, så lenge man har helsa. Joda, jeg klager ikke. Særlig ikke over været. Man vet da hvor man bor. Men, det bør være lov å lengte etter sommervarmen.
Heldigvis for Julianne forstår hun ikke så mye av værmeldingene. Ikke annet enn at det er lov å peke der. For oss andre som har levd noen år mer, kan det bli litt slitsomt med alt maset om sommertemperaturer. Når gradestokken ute ennå for det meste holder seg under 10 grader blir kontrasten stor til den sørlige delen av Norge. Men, å klage har ikke noe for seg. Finnes ikke dårlig vær, bare… Åh, hold kjeften!
Plutselig ble det så dårlig akeføre…
Nå er snøen forlengst tint bort, så det er jo bra. Vel, kanskje ikke for alle. For et par dager siden måtte pappa ha en lengre redegjørelse for husets yngste, om hvor avhengig man er av snø om man vil ake. Sommertemperaturene er med andre ord ikke så etterlengtet av alle.
Vi får i hvert fall vår i lange baner i år.
Dnort
Nye regler fra EU gjør at også vi her i Norge får gleden av å putte i oss nesten hva det skal være. Maten kan pyntes på eller sminkes til det ugjenkjennelige.
Akkurat det tenkte nok ikke Julianne så mye på da hun malte munnen sin blå, her om dagen. Tidlig krøkes den som god pyntedokke skal bli.
PS. Hun har begynt å "smile" på bildene. Vi får vel sende henne på et aldri så lite smilekurs snart…
Sminken sto ihvertfall til Supermann-bodyen
Kommunikasjonen mellom kjønnene flyter ikke alltid like lett. Er man fra ulike landsdeler kan det også komplisere. Her er et lite dikt om to som ikke kommer noen vei i dobbel forstand.
Julianne og Emil ombord i hurtigruta
Fastkjørt
Det e min tur tel å kjøre.
Hoill kjæft, spis is!
Æ vil ta på. Æ vil røre.
Det e min dag i dag!
Slipp no rattet da. Ikke dytt.
Åh, va det du Jesus?
Snakk ikke meire. Bare lytt!
Fire pils og en pizza?
Du e jo steike umulig!
Rotsækk – Driblebækk.
Det her e bare utrulig!
Æ e trønder æ…
Dnort
