Neida, vi har ikke bukket under for koronaen eller meldt oss av internett…
Det er en stund siden jeg publiserte noe på bloggen. Ikke så rart egentlig. Mitt inntrykk er at blogg er blitt en plass for influensere og markedsføring av alt det vi ikke trenger. Så det å skrive om noe annet blir heller en øvelse ikke bry seg på tross av manglende oppmerksomhet.
For det er nok å skrive om, det er ikke det.
Ikke minst all denne isolasjonen og måten vi som samfunn takler en pandemi. Men, mange andre har jo gjort det allerede, så jeg har heller skrevet et dikt:
Tidsklemme
I ei tid med avstand og uten nærkontakt
Har vi tid nok, men får ikke lenger
Lov til å gi hverandre det vi ikke får sagt
En klem er det vi alle trenger
Minst en meter avstand! Ikke kom for nær!
Noen bruker gjerne utestemme
Vi får bare vente så lenge, alle og enhver
I mens kan vi vel tidsklemme?
Isolasjon er nå en ting, men dette går jo også ut over ting man planlegger. Vi valgte å erstatte en ferietur med en kortere utflukt til Ekkerøy og fuglefjellet der. En lang weekend i naturskjønne omgivelser, er balsam for sjelen. Nærhet til naturen hjalp i hvert fall mot litt mye sosial distansering.
Konfirmasjonen er jo utsatt fra mai til september. For oss går det jo greit. Det er bare en ny dato. Gjester man inviterte derimot (og vi var jo tidlig ute for sikkerhets skyld) har jo måttet kaste om på sine planer, flybilletter og annet i tillegg. Og så har du all usikkerheta om gjennomføringa, flyruter og hva det skal være.
Så får vi bare vente og se. Enda er det et lite forbehold. Men, om alt går bra blir Julianne konfirmert 12. september. Så da er det bare å komme igang med å skrive tale…
Dnort