Oppe i Pasvik er det lengre mellom husene. Kravet til konformitet og hensynet til naboene er ikke så stort som her inne i byen. Dette kan få mange slags pussige utslag…
Hjulkapselmannens garasje
Selv er jeg gift med ei skjære. Du vet ei som synes alt som blinker i veigrøfta er en potensiell skatt. Da vi en dag kjørte en tur oppover Pasvik kom vi forbi denne praktgarasjen. Enten er han som bor der ungkar eller så må han være gift med ei som evner å sette like mye pris på denne utsmykkingen som min (s)kjære.
”Kan du hjælpe mæi med non konntanter?” Stemmen fra rennesteinen på Karl Johan klinger ennå i ørene mine. Ikke bare fordi hun hørtes så fortvilt ut. Ikke fordi hun egentlig ikke så ut som noen uteligger. Grunnen til at jeg ennå husker henne er at min alltid like aktive hjerne der og da kom til å tenke på ”Lov om kontantstøtte til småbarnsforeldre”…
Til daglig sitter jeg og jobber med kontantstøtte, så jeg burde vel synes det er en flott lov. Intensjonene med den er muligens bra. Jeg vet sannelig ikke. Det er jo KRF sitt hjertebarn… Meningen er i hver fall at foreldrene skal kunne være mer hjemme med barna. Noen foreldre er også mer hjemme. Men, de aller fleste bruker kontantene til å betale en dagmamma. Når så politikere rundt om i landet skryter av at de har full barnehagedekning skjønner vel alle at dette bare er tull. De har kanskje barnehagedekning til de som har valgt barnehage. De som har valgt en dagmamma (som ikke trenger vite spesielt mye om hva som er bra for barn) har de ikke plass til.
Kontantstøtten er etter min mening en håpløst naiv og lettvint måte å ”hjelpe” småbarnsfamilier. Litt forenklet kan man si at det blir færre og dyrere barnehageplasser for de som likevel vil benytte seg av barnehage (færre kunder/høyere pris) og flere som jobber svart (dagmammaene). Og for de som velger kontantstøtte er beløpet de sparer på å ikke bruke barnehage pluss det de mottar, uansett en god del lavere enn en vanlig månedslønn. De eneste som så langt har hatt grunn til å juble for ordningen er alle som likevel ville vært hjemme og dagmammaene som i mange tilfeller får hele kontantstøttebeløpet rett i lomma.
Folk flest er grådige. Alle vil ha mest mulig. Gi dem lavere skatt og de klager på for lave lønninger. Sett ned prisene på polvarer og de kjøper smuglersprit som aldri før. Gi dem kontanter rett i handa og de løper ut og skaffer seg en ekstra jobb sånn at de kan få råd til enda en bil. Kan en få i pose og sekk undersøker man først om det er mulig å troppe opp med trillebåre…
Når jeg tenker meg om, er det mye mulig at hun som ba om ”konntanter” på Karl Johan ikke var uteligger i det hele tatt! Kanskje var hun en desperat alenemamma som var ute og spedde på inntekten slik at ungene hennes også kunne kjøpe seg merkeklær og Nintendo. Var ikke bæreposene hun hadde stående fra H&M…?
Vår lille babysvømmer (eller bassengel om du vil) dukket helt under vann for første gang i dag. Null problem og bare smil og godlyder. Men, vi fikk en dårlig nyhet…
Kommunens representanter har sagt at bassenget vi bruker (i Bjørnevatn) ikke skal varmes opp mere. Årsaken til at man plutselig ikke ville legge forholdene til rette var like diffus som valgløfter etter en valgkamp…
Uten varmt vann, ingen babysvømming. Dette kan ha vært siste mandag i svømmehallen på lenge. Men, men vi får nå se. Kanskje vi foreldre kan ha litt påvirkningskraft. Jeg mener, ungene våre er så vidt kommet ut av mora og allerede begynner kommunen og trøble til oppvekstvilkårene…!
Siden siden min har hett Pappapasserpå siden lenge siden….var det vel på tide med et dikt med samme navn. Det handler da om å være pappa og ha hatt en pappa.
Pappa passer på
Stor planet med liten satellitt rundt i bane. Begge føler hverandre. Øyeblikk, her og nå. Pappa’n kikker ned på det lille, lubne barnet. Søtnosen sover stille. Stolt pappa passer på.
Satellitten øker farten. Vil endre sin bane. En kurs er nå plottet inn. Hvordan skal vel dette gå? Vi faller så alt for hardt før vi er blitt erfarne. Vesle vennen vakler. Bekymret pappa passer på.
Liten satellitt søker i rommet etter bane. Stor planet er ensom. Signalene er så få. Mange tunge slag kan få oss sakte til å hardne. Lille lammet løper. Livredd pappa passer på.
Livstegn kan høres fra noen i en ny bane. En ny planet er nå der man før ingenting så. Lunefull vind løyer. Det begynner å klarne. Sovende sol smiler. En ny pappa passer på.
Selv om jeg ikke er verdens mest bibeltro ”hedning”, så husker jeg forbausende mye av det jeg en gang ble tutet ørene fulle av på skolen og søndagsskolen. Full av spørsmål til alt, la jeg også merke til visdomsord som: ”Spør og du skal få svar.” Siden har jeg spurt og undersøkt. For å vite mer og for å slippe å bruke ord som ”liksom”.
Da jeg endelig fikk begynne på skolen, noe jeg lenge hadde gledet meg til, var klassen min fylt (vi var bare 6 stykker) av vitebegjærlige små sinn. Og sånn var det i et par år. Klasseforstanderen vår var en kunnskapsrik mann som tidlig lærte oss å stille spørsmål om noe ikke virket logisk. Og logikk var et viktig instrument. Da var det ikke plass til noe som bare var liksom. Alle spørsmål kunne og skulle besvares, om ikke annet så med nye spørsmål. Små hender spratt gjerne i været før noe spørsmål hadde blitt stilt.
Lærer…liksom
Men, så begynte vi å bli litt større og det var visst meningen at man skulle ha et litt mer avslappet forhold til kunnskap. For å virke kul burde man slenge på et ”liksom” eller ”tror jeg” når man svarte læreren. Men, aller helst skulle man ikke svare i det hele tatt! Sløvhet og interesseløshet var idealer jeg hadde vanskelig for å leve med. Faktisk viste det seg å bli helt umulig for meg å være kul og tøff. Jeg fant derfor ut at jeg bare skulle gi f..n i alle andres destruktive holdninger. Jeg tenkte kanskje at det i seg selv ville være kult nok. Dessuten syntes jeg det var så trist når læreren spurte klassen om noe og ingen svarte. Så om jeg visste svaret eller ikke, kom det gjerne en enslig hand opp fra plassen min når et spørsmål ble hengende i luften.
Etter hvert fant man jo ut at humor var et bra virkemiddel. Så om læreren for eksempel spurte: ”Kan noen et sitat fra bibelen?” kunne det godt hende at han etter å ha sett trist utover noe som like godt kunne vært en forsamling lobotomerte zombier, til slutt fikk et stille: ”Spør og du skal få svar…?” fra undertegnede. Da lo gjerne læreren litt for seg selv og noterte kanskje noe i en bok. Mine karakterer ble i alle år justert opp pga. min muntlige innsats. Det fikk ikke hjelpe at jeg ble ”justert ned” senere når jeg kom ut til friminuttene.
Slem slamp
Sånn er det fortsatt på skolene. Det er fortsatt ukult å vite noe. Det er teit å vise interesse. Og fullstendig retro å ha gjort leksene. ”Døh, morra di lissom?!” Og hvor har så dette kravet om at man skal ta avstand fra skolen og all lærdommen, kommet fra. Hvem kan ha noen som helst slags utbytte av at folk holder seg ”kule”? Jo, det er selvfølgelig klassens dumme, men sterke stolvipper på bakerste rad. Siden den lille ertehjernen hans (det er alltid en han) ikke takler mye informasjon på en gang, skal han f..n meg gjøre livet surt for de som måtte prøve å skille seg ut fra flokken. Hold kjeften på’ræ ellers smelle’re!” Ved siden av ham sitter gjerne et par slamper til som aldri spiser frokost eller skolemat. Deres inntak av skoleboller, sjokolade og coka cola er det bare kjøpmannen på hjørnet som får noen glede av.
Ta rei en bolle!
Det er liksom ikke måte på hvor ”liksom” alt skal være. De siste motene har til og med spilt på dette. Sæggebuksene og rotesveisen bare roper ”jeg driter i skolen”. Til og med kroppsholdningen skal være mest mulig sammensunket. Flere norske tenåringer går rundt og har kroppsholdningen til oldninger. Og spør du dem om noe, får du bare fornærmede grynt til svar. Problemet er ikke bare tenåringene som jo alltid har vært en smule sløv. Men, denne holdningen ser ut til å spre seg helt ned til barnehagen! Motebevisste foreldre kjøper småtassene ”føkk-de-system”-klær og pøser på med pasifiserende data- og TV-spill samt store doser reklamefinansiert tegnefilmkanaler på TV. Og så får de Nannyhjelpen til å ta seg av oppdragelsen. På skolen er det nå lærerne som blir mobbet og får juling.
Det den norske skolen i dag trenger, er ikke bedre lærere og nye fantasifulle reformer. Den trenger rett og slett bedre foreldre, mindre sukker og mer makt til lærerne!
PS. Det hender at det hjelper å skille seg ut fra flokken. Det hender nemlig at flokken følger etter deg. I hvert fall er det en mulighet som voksen. For noen uker siden begynte vi på babysvømming med Julianne. Som eneste hane i kurven var det litt ensomt i herregarderoben. Men, sist mandag var vi plutselig hele fem fedre som var med og plasket i oppvarmet vann. Nesten så jeg for en gangs skyld følte meg litt kul…
Eg lyt framseia eit dikt eg nett kom i hu. Tankane strøymar på no så seint i kveldinga. Så då må dei skrivast ned medan dei enno er i hovudet…
Høna og egget
Kva kom fyrst av høna og egget, undrast sikket mongen. Og er det ein smurf i oss alle om vi tek av ytterskallet? Men, at høna kjem ut or egget berre den eine gongen medan egget kjem ut or høna kvar månad, det veit alle.
Denne populærvitenskapelige forskningsrapporten vurderer jeg å sende til publikasjoner som Illustrert Vitenskap og Legejournalen. Kom gjerne med innspill før den går i posten.
Etter årevis med forskning, både i skrevne kilder og på egen kropp, har jeg endelig kommet fram til et grunnlag som er signifikant nok til å kunne basere teorier og konklusjoner på. Navlelo HAR en funksjon og forklaringen på fenomenet finner vi, som mye annet på menneskekroppen, tilbake i steinalderen.
Mange av kroppens funksjoner og forsvarsmekanismer har utviklet seg over tid. De fleste av disse var mye viktigere da mennesket levde mye nærmere naturen. Steinaldertiden refereres det ofte til og for enkelthets skyld skal jeg også her sammenligne med steinaldermenneskene.
Navlelo er en ansamling hår, fibre og hudrester som fortrinnsvis kan finnes i den mannlige navle. Dette har mye med kroppens behåring (kroppshår om du vil) å gjøre. Menn er generelt mer ”hårete” enn kvinner. Dette kommer vi tilbake til. Selve mekanismen som står bak ansamlingen av navlelo er det forsket mye på. Flere forsøk har konkludert med at hårene på magen leder det som til slutt blir navlelo, inn mot navlen. Vanligvis vil hårene på magen vende inn mot navlen og fungere som ”fiskestenger” i forhold til løse partikler nær huden. Forsøk med midtskill på magen beviste i en svensk undersøkelse at ”fiskestangteorien” stemmer. Navleloet forsvant og man fikk i stedet en ansamling av ”lo” nede på ryggen. Rompelo Ekstra hårete menn med mye hår på ryggen genererer i tillegg, i følge en tsjekkisk undersøkelse, noe man populært kaller rompelo. Hårene på ryggen vender da også nedover mot setepartiet. Dette er de to plassene på kroppen der man kan finne større mengder med ”lo”. Det er derfor forskningen som prøver å finne forklaring på hvorfor vi har kropps-lo, konsentrerer seg om behåringen rundt navle- og setepartiet. Mindre seriøse undersøkelser er gjort på menn med hentesveis og man fant faktisk enn viss ansamling av lo i det øret sveisen vendte mot. Men, dette skal vi la ligge her. Jeg vil videre bare konsentrere meg om navleloen. Mest fordi teoriene stort sett er identiske for både navlelo og rompelo. Men, også fordi rompelo har blitt forsket mindre på. Odøren og konsistensen på forskningsmaterialet har nok hatt noe å si for at navlelo har blitt prioritert i så måte.
Opprinnelsen Som nevnt må vi langt tilbake i tid for å finne forklaring på navleloens eksistens. Under store deler av steinalderen var klimaet på jorda betydelig kaldere enn i dag. Menneskene bodde enda i steinhuler og andre naturlige krypinn. Klærne deres begrenset seg stort sett til dyrehuder som ble viklet rundt kroppen. Tilgangen på gode, varmende dyrehuder var det meste av tiden bra, men noe ustabil. Og enkelte plasser på kroppen trengte ekstra god beskyttelse. Menneskene var derfor på denne tiden betraktelig mer hårete enn vi er i dag. Kvinnene som tilbrakte mye av tiden i og nær hula, hadde også på denne tiden mindre hår enn menn. Dette fordi de av denne grunn sjeldnere ble utsatt for mye kulde. Men, det er grunn til å tro at også kvinner, langt tilbake i utviklingen, hadde navlelo. Behovet for ekstra beskyttelse er allerede nevnt. Dette gjelder ikke bare det tynnhudede området vi kaller navlen. Små babyer trenger spesielt god isolasjon mot kulde. Faktisk fant man nylig i en utgravning i Kaukasusområdet, rester av et babyteppe som var laget av 100% navlelo. Denne oppdagelsen har ført til at flere har begynt å undersøke om navleloen kan ha hatt større betydning enn vi til nå har antatt.
Hårete evolusjon Naturens evolusjon har over tid, ført til at menn har hår på magen som vender innover mot navlen. De som i tidligere tider hadde hår som vendte andre veier har nok slitt mer med kulda. Naturlig utvalg har derfor ført til at også kvinner foretrekker menn med hår på magen. Men, bare om det peker inn mot navlen. Den tidligere nevnte svenske undersøkelsen, fastslo også dette. Det gjaldt ikke i så stor grad unge svenske kvinner. Men, jo eldre kvinnene var, jo mer foretrakk de hårete menn. Dette kan forklares med at menn med mye hår selvfølgelig overlevde lettere i de kaldeste perioder av steinalderen. Siden menn da som nå, ble mer makelig med alderen, kan dette forklare det at menn får mer og striere hår på kroppen jo eldre de blir. Yngre menn er derimot mer aktive og derfor mindre avhengige av mye hår.
Navleloplager I dagens samfunn har navleloen ikke lenger noen viktig funksjon. Utviklingen av bedre og mer vindtette klær har ført til at mye navlelo ikke lenger er noen fordel. Navlelo har, som for eksempel blindtarmen, blitt noe ”sært” som mest bare er ”i veien” for det moderne menneske. Flere menn barberer mageregionen. Ja, endog voksing av deler av mannekroppen har begynt å bre om seg. Ekstra hårete menn sliter faktisk med store ansamlinger av navle- og rompelo. Dette på grunn av at man har fått klær som lages av mindre solide stoffer. Hårets kontakt med disse klærne gjør at det produseres en mye større mengde fibre. Det advares fra medisinsk hold mot voksing i disse tilfeller. Som kjent blir det håret som da kommer ut igjen, enda striere. ”Fiskestangeffekten” blir dermed forsterket og ansamlingen av navlelo vil bare bli enda større etter en slik voksing. I ekstreme tilfeller har enkelte menn ikke kunnet sitte ordentlig på grunn av overproduksjon av rompelo.
Konklusjon Navlelo har altså hatt en praktisk betydning. Og har kanskje blitt verdsatt mye mer enn vi til nå har trodd. Fremtidens menn vil muligens få mindre og mindre kroppshår. Men, skulle spådommene om et kaldere klima på jorda i nær fremtid slå til, vil det fortsatt være en fordel med mye hår. Navleloen kan derfor om kort tid vise seg å bli et svært nyttig biprodukt av kraftig behåring.
Tiden går jaggu fort når man har det travelt. Det siste halve året har vært en smule slitsomt. Men, du verden så gøy. Her er et lite Julianne-dikt + bilder:
En tidlig vårdag skjedde endelig det. Det vi hadde venta på kunne nå skje. Et lite nurk kikket opp på oss to. Mor var litt sliten. Far han bare lo.
Snill og god og søt som en knupp. Ja, vi to har virkelig gjort et kupp. Og når det blir kveld og dagen er over så er du minst like søt når du sover.
Våken og vilter. Sånn passe fornøyd? Det hender tålmodigheten blir noe tøyd. For selv om du er søt som sjokolade kan det bli litt mye når du skal bade.
Som oftest er det bare fest og basar. Bordskikken har du nok arvet fra far. Men, om du nekter å spise din grøt, gjør det ikke noe. Du er jo så søt.
På tur har vi trillet mang en gang. Far hørt musikk og du fuglesang. Tankene vandrer så lett der man går. Er lykken man høster, glede man sår?
Og kunne man kanskje klart seg foruten? Svaret er enkelt der du smiler fra puten. Livet fikk mening alt da du lå i magen. Gratulerer så mye med halvt års dagen!
Stortingsvalget i morgen og på mandag sies å være et verdivalg. Hvilke verdier legger vi vekt på? Hva er viktig for oss som nasjon? Hvilken vei skal vi ta framover? Og har vi lært av egne OG andres feil? Når jeg ser hva folk flest svarer blir jeg skremt!
Høye bensinpriser? Oj oj, som vi lider… Mange har dette som sin hjertesak!
Bompengeringer irriterer? Vel, ingenting er gratis. I hvert fall ikke enda flere motorveier sørpå!
Fortsatt kontantstøtte? De fleste bruker kontantstøtten til å betale dagmammaen sin. Mens de som bruker barnehage ikke får kontantstøtte OG må betale i dyre dommer for den plassen de får. Vil man at flere skal bruke dagmamma?
Færre innvandrere? Ja bli kvitt svenskepakket!
Mere privatisering? Ta en titt på USA og England og fortell meg så at dette er land som er på rett vei…
Verdivalg er ikke å velge mellom Mercedes og Ferarri. Verdivalg er ikke å velge tykkelsen på egen lommebok. Verdivalg er ikke å velge bort alt som er ubehagelig eller fremmed. Verdivalg er ikke å velge mere frihet til de som allerede har alt.
Verdivalg er så mye mere og gjelder ikke bare oss, men de som skal ta over etter oss. Om folk tenkte mindre på seg selv og mere på samfunnet som helhet, ville vi kanskje kommet noen vei. Jeg frykter desverre at alt for mange bare driter i alle andre og stemmer på de partiene som vil gi mest til en selv, her og nå.
