Bestanden av husdyr i familien har den siste tiden økt med så mange prosent at man vel trenger høy promille for i det hele tatt vurdere å regne på det. Det er først og fremst fiskene i det nye akvariet som skaffer oss matematiske problemer. Alle de andre står Minus for.
Liten, svart og like hyper som sin mor er husets yngste. Minus kalte vi mora når hun var på besøk tidligere. For litt over 2 måneder siden fikk hun tre kattunger. Bare noen dager etter fødselen ble hun dessverre overkjørt. De tre morløse kattungene ble adoptert av en annen kattemor som nettopp hadde fått eget kull. Den ene av dem er prikk lik sin mor. Svart som natten og ikke så ulik vår forrige katt, Kelvin.
Minus den eldre ble ikke så gammel
Så da vi fikk en ny svart katt i hus etter at de to forrige forsvant så alt for tidlig, måtte det bli en Minus. Liten av vekst er han jo også. (Eller er det en hun? Er ennå ikke 100% sikker.) Minus er høyt og lavt hele tiden. Unntatt når han sover. Da ligger han bare lavt. Føttene våre er i hvert fall ikke trygge lenger. Minus elsker tåfis. Bare en ting elsker han/hun mer. Svette armhuler. Rare dyr disse kattene…
Da jeg sto opp i morges hadde familiens yngste bærsja i vasken. Den nest yngste (Julianne) hadde også rukket å fylle bleien sin. Minus hadde prøvd å begrave beviset der det lå oppe i servanten. med den følgen at det var bærsj over det hele. Litt lettere å rengjøre var Julianne. Da Minus senere på dagen også tisset i vasken, fant fruen ut at han/hun skulle vaskes på stedet. Siden har det ikke vært noen katt oppi den.
Gullfiskene er greiere. Gjøre ikke så mye av seg, liksom. De er bare veldig produktive.
Dnort
