Det er ikke alltid like greit å vite hva man skal si. Særlig når det er fremmedord med i setningen. Og særlig når fremmedordene skal bøyes.
Her i dag etter middag sto jeg med en enkelt snor av pasta i hånden som skulle kastes. Vi hadde hatt spaghetti til middag. Spaghetti består av mange, tynne pastasnorer. Av den grunn antok jeg at spaghetti er flertallsformen for spaghett. Min bedre halvdel var ikke enig. Hun mente i tillegg at om det var slik, ville det ikke hete baguetter, men baguetti. Selv syntes jeg det hørtes både riktig og fornuftig ut å snakke om en spaghett. Men, fruen var like ubøyelig som ukokt spaghetti. Så da må man bare gi seg.
Men, hva heter det da? Pastasnor vil jeg ikke si. Det får holde med fornorskningen her i dette innlegget. At det skal hete "en spaghetti" høres bare for rart ut. Noen gode forslag?
Her sitter vi to, på et hotellrom i Alta og lillejenta vår er igjen hjemme i Kirkenes. Uten mamma og pappa…
Slapp av vi har ikke glømt henne igjen. Vi snakker ikke Hjemme Alene XVI. Hun er trygt plassert hos foreldrene til bestevenninna si. Vi ringte dem nettopp og de hadde heldigvis husket å hente henne i barnehagen. Så da skal det nok gå bra. I hvert fall til det blir leggetid. Overnattinga skal nok bra, men vi er kanskje "out on a limb" her.
På den grønne gren
Fruen og jeg er på seminar i Alta og skal blir kjempeflink på barneidrett i løpet av helga. Vi driver begge med organisert idrett for barn, som trenere. Sjansen for å bli bedre på å oppdra andres barn enn egne, er dermed til stede…
I dag er dagen for å si ifra. Blå Kors samler inn penger for de som sjelden blir hørt. Barna som har foreldre som misbruker.
Med den krisa som landet nå er inne i kunne ikke timingen for denne aksjonen vært bedre. Misbruk av rusmidler og hvor mange som ender opp med å få slike problemer, er tett knyttet til manglende evne til å takle kriser. Økonomiske og andre kriser. Med sviktende familieøkonomi som vel er den mest sikre følgen av problemene landet nå er i, trengs hver krone som nå samles inn. Til barna. For også de vil komme til å lide for at kjøpefesten nå er over.
Renta stiger, oljeprisen faller og aksjekursene er helt ute av kurs. Økonomien i den delen av verden som har penger å handle med, er i så dårlig forfatning at hele land holder på å gå kollektivt konkurs.
Det så jo så bra ut. Sandslottet var både stort, flott og så utrolig lettbygd. Og sikkert var det også. Vollgrav og greier. Men, så viste det seg altså at alt var bygd i strandkanten, av sand.
Det så jo så bra ut. Vi visste selvfølgelig at dette var et sandslott. Og at det er noe som heter tidevann. Men, vi glømte det mens vi var opptatt med å bygge det større og finere.
Det så jo så bra ut. Og slik ser det ut hver gang vi bygger i slott. For så å bli et kaos av sand og vann. Kanskje vi heller skulle bygge noen små murhus litt lenger opp i flomålet?
Tja, det blir neppe dansing på bordene, men her blir en liten sammenkomst i kveld. Fruen er på weekendtur i Midt-Troms og pappa har ordnet barnevakt for kvelden og skal på revy. Og skal man klare å le av Honningsvågrevyens til tider vel platte humor, må det en del alkohol til…
Mye sukker hjelper også på humøret
Etter å ha hjulpet karen på bildet over med en del arbeid med en mur, er undertegnede blitt påspandert en kveld med revy. Nå er det ikke så lenge siden jeg fikk sett samme revy. Da sammen med folk fra jobben. Erfaringen fra da er at jeg nok trenger å bedøve min kritiske sans ganske betraktelig, om jeg skal klare å le av fulle samer, homofile og andre eksempler på minoriteter som oppfører seg annerledes en Ola Dunk.
Nå må det sies at Honningsvågrevyen har noen skikkelig morsomme nummer også. Som i det minste sparker til siden og ikke nedover. Så får det bli opp til oss andre å sparke fra på dansegulvet etterpå. Revy med dans etterpå er kanskje noe av det mest rurale man kan oppleve i dagens urbane Norge. Jihaa!
En sang som går igjen som på reportoaret på sengekanten til Julianne er "Bæ, bæ, lille lam". Hun vil av en eller annen grunn høre den oftere enn andre. I kveld gikk det opp for meg hvorfor.
Et stykke ut i sangen la jeg merke til at hun lå og sang med. Det har hun for så vidt gjort før, uten at jeg har merket så mye med det. Denne gangen prøvde jeg å høre etter hvordan hun sang mens jeg selv sang. Men, det var heller hva hun sang og ikke hvordan hun sang det, som fikk meg til å tenke. Vår lille uskyldige solstråle lå og sang strofer som "ramla i en dam", "gikk på restaurant", med innslag av "promp, tiss og bæsj" mellom… Selv liker jeg å tulle med teksten på sanger. Mest fordi jeg sliter med å huske mye tekst. Så noe av skylda/æren for den lille frøknas "frisang" må jeg vel tilskrives. Likevel, det å leke med musikk er noe de fleste liker.
Varangerfestivalen i år hadde i tillegg til Sissel Kyrkjebø, en barnekonsert med Indre Bøkfjord Jazzensemble, på programmet. Der ble historien om oksen Ferdinand fremført med Ravel's Bolero som musikalsk bakteppe. Et svært så lekent stykke der sanger Dagfinn Gjerde klarte å fenge ungene med sine krumspring. Og bandets versjon av Bolero var mildt sagt utradisjonell. Historien er jo egentlig drit kjedelig. Men, akkurat som med "bæ, bæ, lille lam", er variasjonsmulighetene uendelige. Og da kan det jo bli riktig så moro.
Å leke seg med klassikerne er alltid gøy. Jo bedre man kan en sang eller et musikkstykke, jo lettere er det for at man frivillig eller ufrivillig lager nye versjoner av det. Til slutt en mer aktuell versjon av Juliannes favorittsviske:
Bæ, bæ, lille lam 2008
Bæ, bæ, lille lam va familiens skam. Hadde tatt opp lån hos han onkel Sam. Avdrag ble for seine. Skjærte inn tel beine. Bæ, bæ, lille lam veier hundre gram…
