Vel tilbake på jobb etter fire uker sommerferie, er det mange som spør hvordan jeg har hatt det i sommerferien. Når man bor i en by så nært Russland som er kjent for sitt detaljefokuserte forhold til overvåkning, vet man at hemmeligheter ikke noe som verdsettes. Så kanskje er det noen igjen som ikke er godt nok orientert om mine fire uker med opptjent ferie. Og det ville jo kunne tolkes som en tjenesteforsømmelse om jeg bare informerer enkelte statsansatte om hvordan jeg “hadde det”. Så siden det er viktig med åpenhet og transparens i statlige organer, får du og alle andre herved en utførlig redegjørelse:
Båt i solnedgang
Uke 4 av i alt fire uker (altså den siste uka, jeg tar det kronologisk og bakvendt) ble preget av ekstremvær. Vi kom hjem fra vår biltur til ekstremt godt og varmt vær. Det var så godt at vi sleit litt som man jo gjør når ekstremvær meldes. Heldigvis unngikk Sør-Varanger skogbrannfare og ødelagte avlinger, men vi fikk smake på det “dæm sørpå” har slitt med i sommer. Man lå og vaka i Fjellvannet til stadighet og på jobb gikk det rykter om svenske tilstander. Altså at det var for varmt for å jobbe.
Men, det slapp jo jeg som i tillegg brukte ferien på å bli friskere. (Se forrige post) Den nye telefonen min registrerte over 10000 skritt flere dager på rad. Mye på grunn av alle badeturene. Så her er det ikke snakk om å hvile seg i form.
Svane eller flamingo eller en krysning?
Bildet over er av en gigantisk plastsvane som lå fortøyd i Fjellvannet en halv dag, før den ble sendt til de evige plastmarker av noen ungdommer som hadde det alt for travelt med å leke. Velforeningen som fikk hjelp av selveste Vegard Ulvang til å sette ut svanen, må vel vurdere både bruken av plast som materiale og sårbarheten til det som plasserer der, før neste innkjøp gjøres.
I tillegg må dette med søppel nevnes. Mange mennesker på en plass fører til mye søppel. Vi mennesker har en tendens til å produsere søppel. Og i tilfellet Fjellvannet har det vært etterlyst søppeldunker. Det er en ordentlig håpløs ide. Settes det opp søppeldunker er det et signal til enkelte mensker om at her er det lov til å søple. Og søpla havner like gjerne utenfor søppeldunken som inni. Ta heller med deg hjem søpla. Klarer du å bære fulle ølbokser med deg er det en selvfølge at tomme bokser er mye lettere å bære med seg hjem!
Fruen og mamma i Søreidfjæra
I uke 3 holdt vi til, etter et par dager i Tromsø, på min hjemplass på Reinøya. Mitt barndomshjem står nå tomt det meste av året. Min mor bor i omsorgsbolig til vanlig. Og nå som huset har vært uten vann en stund har det ikke vært “barebare” å være der. Vi fikk henne likevel med oss noen dager. Vann ble hentet hos en god nabo. Og det ble riktig så gammeldags og koselig med det. (Bortsett fra ladinga av bilen, som jo faktisk gikk an der!) Når man ikke gikk turer etter fjæra, var vi oftest på besøk hos mitt søskenbarn som tilbringer det meste av sommeren og helgene på en gård oppe i Nordeiddalen. Dalheim heter det der. Ellers heter stedet Nordeidet og nabobygda er Søreidet. I mellom ligger Sørfjellet som kalles Rundfjellet av de på andre sida av øya. De ser da et rundt fjell fra den sida. Nordfjellet ligger også nord for Nordeidet og de på andre sida har ikke funnet et annet navn på det.
På Reinøya der dette er, kaller man ting for opp etter hvor de er eller hvilken form de har. Man kaller også en spade for en spade. Men, det er så selvfølgelig for beboerne på Reinøy at de bare rister på hodet av slike uttrykk. “Dæm har no tongt førr det, de søringan” kan man da få høre. Vi har også en elv som kommer ut av et hull i fjellet. Den heter “Pesselva” og ligger på Migarnes…
Hjemplassen Bakkehell
Uke 2 kom etter en uke hjemme der vi for det meste holdt på med forefallende arbeid. Vi dro da avgårde til alle finnmarkingers ferieparadis, Bottenviken. Så langt sør er det fullt av solfylte campingplasser og man kan bade i havet! Nærmere bestemt kjørte vi til Pite Havsbad. (Jajamen…) Og ferden dit gikk i det som kalles en hybridbil. Altså en bil som også går på strøm. Derav tittelen på innlegget. (Hujedamej!) Men, dette med ladestasjoner for el-biler har man liksom ikke helt kommet i gang med. Så vi fylte fossilbasert og hadde vel brukt bensin tilsvarende et par T-Rex når vi kom fram til sydens varme land. (Bluhavaai..)
Piteå er ellers en hyggelig og til dels koselig by, så vi fikk gjort en del shopping der. Ikke bare på Systembolaget, men nye tallerkener og en sparkesykkel havnet også i bagasjen. Det er mye man plutselig har bruk for når det er på salg. (Griseknoen och Lukas ska dom heta.) Ellers fylte man tiden med fotball-VM, strandludo og gode bøker. Jeg fikk lest ferdig biografien om Cornelis Vreesvijk og slapp dermed unna det meste av strandlivet. (Piluttan dej!)
Strandludomesterskapsdeltakere
Når jeg skriver dette “pesse det ned”. Det er begynt å regne etter noen ukers tørke. Perfekt være-på-jobben-vær. Bra for bonden også.
Og snart er det helg!
Dnort