"Barn leker" står det på et skilt i nabolaget. Ja, hva annet skulle de gjøre, spør jeg? Betyr fraværet av slikt skilt andre steder, at barna der driver med barnearbeid? Den frenetiske aktiviteten på alle trampolinene skulle være tegn nok på at barn leker, også her.


Trampoliner, hoppeslott og andre høydeforbedrende hjelpemidler var ikke så vanlig da jeg vokste opp. Bare sirkusartister drev på med trampoliner. Man hoppet da også. Men, da gikk hoppene stort sett bare en vei. Nedover. Og da mot et underlag som gjerne var både hardt og uberegnelig. Unntaket er hopping i høyet. Dvs. om man hoppet i den løse delen av det og ikke traff noen skjulte bjelker eller høygafler. I det hele tatt var vel ikke hopping i høyet så ufarlig. Gikk det bra på låven er det ikke sikkert at det gikk så bra når pappa oppdaget at vi hadde vært og hoppet der. Hopping i høyet var nemlig ikke lov. Mest fordi det kunne være farlig. Men, også fordi det gikk ut over kvaliteten på høyet.

cimg0154

Whoops, uforsvarlig klatring med spisse pinner!

Hopping på trampoline går vel bare ut over kvaliteten på plenen under. Ja, og så skjer det jo noe med lydnivået i nabolaget. Ungene hopper gjerne sammen i store flokker i disse dager. Etter at påbudet om sikkerhetsnett rundt disse trampolinene kom, har trampolinen til naboen stort sett stått tom. Mens andre som har fulgt opp påbudet ofte har hagen full av hoppende glade unger.

På torget i Kirkenes står det i disse dager ikke mindre enn to hoppeslott. Under Kirkenesdagene som er i gang nå, må man altså lokke med gode hoppefaciliteter for å få ungene bort fra trampolinen i noen timer.

 

Fra før å oppsøke farene der de var og overvinne dem ved hjelp av grundige forberedelser og enkle forholdsregler, spretter dagens barn opp og ned i gjennomtrygge og temmelig kjedelige fornøyelsesanlegg som tar opp mye plass. Der man før kunne risikere livet om man var for uforsiktig, risikere man nå å aldri lære å takle farlige situasjoner. Alle sikkerhetsforskriftene mener jeg er med på å gjøre barna både dumdristige og mer hensynsløs i sin lek. Skulle vært interessant å få sammenlignet tall for ulykker som involverer bare barn, før og nå.

cimg0200
Kjedelig sikkerhet
 

Til helga skal sjefen på jobben og undertegnede delta i en av de få aktivitetene her i landet som ikke er gjennomregulert av direktiver fra EU. Ta Sjansen som foregår på samme vis som i Holmenkollen, handler om kalkulert risiko og det å tørre å hoppe i det. Sjansene for enten å slå seg kraftig, drukne eller kanskje begge delene, er til stede. Jeg tar sjansen på at de i så fall er sjefen som tar den største støyten. Han skal jo være vant til det ellers.

 

Dnort

En kald sommer har ført til at agurkene gror dårlig her nord. Ute på verandaen vår har fruen i ren trass satt ut noen planter som vel skal bære agurker eller tomater. De sliter litt…

Det finnes et dyrevern. Men, finnes det et plantevern? Kan det hende at noen kan komme til å anmelde oss for plantemishandling? Er det mulig at denne overskriften kan bli aktuell: "To personer anholdt for grove overgrep mot matplanter!" 
Noen agurker blir det neppe, uansett.

PS. Om det er aldri så mye sommer og ferie: Jeg vil ha kommentarer!

Dnort

Det er tid for å bade. Utebading snakker vi da om. Vi bader jo og dusjer og holder oss rimelig reine ellers også. Men, nå kan man endelig gjøre det utendørs.

Hva er vel mer deilig enn å sitte ute og plaske i en balje og søle så mye en vil? Så kan man kanskje hoie litt og endatil gjøre alt dette komplett splitter pine naken. Og er en liten nok er det heller ingen som stiller spørsmålstegn ved det…

badetid 2
Dypdykk på terassen

Har man ikke et oppblåsbart basseng klart, tar man det som er for hånden. Dessuten tar det mye kortere tid å fylle opp en liten plastkasse med passe varmt vann. I det hele tatt kan det å blåse opp og fylle et basseng være en kjempemessig tålmodighets- og utholdenhetsprøve. En overopphetet pappa på besvimelsens rand pga. all blåsingen, trenger lite overtalelse for å dra fram det gamle babybadekaret.

badetid
Julianne bader og spiser tantes jordbær

Dnort

Å fiske har alltid interessert meg. Først og fremst på havet. Innlandsfiske blir en større utfordring når man har vokst opp på ei øy. Gårdagens fisketur til et lokalt vann er et typisk eksempel i så måte.

Ute på havet kan alle fiske uten fiskekort. Du kommer deg lettvint dit med båt. Og det er ikke mygg der! Så det er kanskje ikke så rart om jeg lengtet litt til havet der jeg varm og sliten sto og smurte meg inn med illeluktende myggolje for femte gang. Samtidig som jeg var litt engstelig for at en oppsynsmann skulle komme og inndra fiskeutstyret mitt. Ikke fikk man noe fisk heller…

034
Det var vel skarv man skulle vært
 

Der jeg vokste opp fantes det også mulighet for fiske i elver og vann. Det var bare det at det var sånt pes for å komme seg dit. Først måtte fiskeutstyr finnes fram og som regel måtte man lete litt. Så var det å grave makk. Og for en som alltid har vært litt pysete når det gjelder insekter (jeg regner makken som ett…) var denne delen av forberedelsene ikke det man så mest frem til. Når insekter er nevnt, så er vel pysete et litt for svakt uttrykk når vi snakker om min barndom. Jeg var vel heller vettskremt i nærheten av alt som var smått og rørte på seg. Å holde en fiskestang stødig mens man fekter vilt rundt seg etter reelle og imaginære angripere, er vel en øvelse de færreste mestrer.

En forutsetning for å være ivrig sportsfisker er også gode fangserfaringer. De gangene jeg, tross mine hemninger og fobier, har dristet til å stille meg med lagelig til hogg med stanga, har utbyttet vært heller magert. Da både i størrelse og omfang. Uansett manglende eller ferskt  ?haill?. Før i tiden var det jo lov å bruke både dorg, not og oter. (For ikke å snakke om doorg, noot og ooter. En takk for den og mange andre til Harald Heide Steen Jr.) Særlig oterfiske er effektivt på vannene. Men, nå for tiden er det altså fisking med makk eller sluk som gjelder. Samt oceaner med tålmodighet. Noe jeg er dårlig forspent med.

Siste fisketur var det vel heller makken som hadde en noe tvilsom glede av. Den fikk utallige leksjoner i både flyvekunsten og i svømming. Og mens småørreten en sjelden gang nappet litt i de nye svømmeentusiastene våre, beit mygga fra seg over vannet. Selv fiskekompisen min fra Hellas fikk en stakkerslig liten tass på land. Så alle fikk sitt unntatt meg. Dagens storfangst  fikk jeg med til den fiskeelskende katta vår som heller ikke ville ha den. Skitfisk!

Dnort

Å vokse opp på gård gjør noe med deg. Du blir preget av det og får et annet forhold til naturen og årstidene enn andre folk. Selv midt inne i byen merkes det. 

Her om dagen da jeg sto og rakte i hagen etter å ha slått gresset, ble jeg satt tilbake til barndoms år på høymarka. Lukten av nyslått gress og hageriva som jeg har så mye bedre sving på enn naboen, fikk meg til å savne høyonna litt. Ikke det, den gang var det jo bare et ork. Mens andre unger løp rundt og lekte måtte vi hjelpe til med å hesje høy og slå silofôr. Mine foreldre utnyttet billig arbeidskraft. Ja, jeg faktisk drev med det man kaller barnearbeid og som det hadde blitt snakket om på Dagsrevyen! Da jeg en gang tok opp temaet var det bare latter å få. Og så en is fordi jeg var så søt…

cimg0042
Omtrent slik så hagen ut da vi kom hjem fra ferie.
 

Når høsten kommer er det to ting som jeg må gjøre. Den ene er å plukke bær, som jeg har skrevet om før. Den andre er å hugge ved. Første gang jeg var med pappa og hugget ved, var jeg vel 11 år. Jeg var ikke med for turen sin del. Nei, jeg var med som arbeidsmann. De små pinnene jeg da gikk og bar på skapte ikke bare mørkerøde renner i skuldrene mine. Rennene ble snart borte, men lysten til å bidra til en varmere vinter ble igjen. Så når andre klager på strøm- og oljeprisene gliser jeg litt for meg selv. Veden er jo nærmest gratis. Og nå skal det snart bli varmepumpe og nye vinduer i huset. Så bare øk prisene.

 

Snøen om vinteren er heller ikke så vanskelig å takle. Etter å ha vokst opp i et ?snyholl? uten like, er det å fjerne de få kornene som faller ned her i Kirkenes, som ren atspredelse å regne. Har jo måket mye silo i min ungdom. Så litt antydning til bondemuskler er det vel. Det var forresten en fin inntektskilde i min ungdom. Å hjelpe til rundt på gårdene med å måke i siloene. Og som en fin bonus fikk man sniffe så mye silosyre man ville. Jo da, man har da eksperimentert litt med kjemikalier. Om enn ufrivillig. Apropos det. Alle har jo sleiket på en frossen portstolpe som barn. Men, hvor mange har samlet to striper finkornet snø etter å ha sett en spesielt tøff mandagsfilm, og sniffet stripene i seg?

4 snypatruljen
Husets kvinner atspreder seg
 

Våren her oppe er tøff. Ikke bare på grunn av klimaet. Her jeg nå bor er det ingenting som må gjøres. Ikke kan man sanke egg fordi man er innflytter. Og siden vi ikke har noe gjerde rundt eiendommen, er det ikke nødvendig å gå over gjerdene og skifte ut stolper. Ingen bråter må brennes og ingen fjøs skal vaskes. Det nærmeste man kommer fjøsvask er rengjøring av kattekassa. Å brenne bråte i tettbygd strøk er vel heller ikke så aktuelt. Ellers savner man jo smålammene på våren. Når de en vakker vårdag fikk slippe ut, samlet de seg etter hvert i stor flokker og løp om kapp. Gjerne i en fast løype mellom to punkt. Det litt pussige var at det var samme løypa hver vår.

 

Her jeg til daglig sitter på et kontor og kan se ut på et torg der svært lite skjer, hender det at jeg tenker at jeg skulle vært bonde. Men, så kommer jeg fort på at det å være bonde i dag er verdens mest utakknemmelige jobb og at jeg i hvert fall kan ta ferie fra ni-til-fire jobben min. Men, hvem vet. Om matvarekrisen fortsetter kan det kanskje bli aktuelt å si opp og flytte på landet med katt og gullfisk. Om ikke annet for å gi Julianne muligheten til å bygge litt karakter.

 

Dnort

  

Etter to uker på ferie i Nederland mener jeg at det skulle la seg gjøre å skrive et dikt på nederlandsk. Med littegrann hjelp av Babelfish gikk det greit. Tror jeg…

cimg0103

Vindfri mølle


Hollandaise

 Grolsch en meer Grolsch!

Dank u vel.

Hup, Oranje hup!

Drank het snel.

 

Alle velpjes helpen.

En meer kaas!

En klein vlak land

onder glas.

 

Skipper maak ik overfaren?

Als u blieft!

Ik hoop u kunt begrijpen

wat hij schrieft…

  

Dnort

Takk til Albert Hejn, Kristoffer Schau og tantene Tinka og Torunn for inspirasjon.

På engelsk heter det "count your blessings". Dette er vel noe man sier når ting går en litt i mot. Det er viktig å fokusere på det positive og telle "velsignelser" i stedet for "forbannelser". Hittil har det vært en forbanna dårlig sommer, så her kommer en klimatisk liste over ting som er velsignet bra med Finnmark. 

Nå er jo vi i Norge blitt så pass lite religiøse at ord som velsignelse og forbannelse ikke er så mye brukt lenger. Vi snakker mer om goder og onder eller fordeler og bakdeler. Når jeg nå skriver dette har endelig sola tatt til vett og begynt å varme også her i Kirkenes. Så da er det på tide å telle opp alt som er bra med å bo her:

12 hvelig bakke
Akeføre til langt ut i mai
 

–         Med så mye dårlig vær setter man mer pris på det gode været når det en gang kommer. Sjansen for solbrenthet, solstikk og andre solrelaterte lidelser er også mindre.

 

–         Man får karakter av å gjennomgå prøvelser. At våren kommer to måneder etter at "resten av landet" har tint fram, er en kjempeflott prøvelse.

 

–         Det blir få drukningsulykker i forbindelse med bading i sjøen her oppe. Man snakker vel heller om muligheter for frostskade for de mest "hærige" (hærig=en som med dødsforakt utfordrer det kalde vannet og legger på svøm i ishavet).

 

–         Om det er dritkaldt på Dombås blir de minnet på det hver gang de ser en værmelding. Men, værdamene og værkallene sørpå stiller seg heldigvis foran kuldegradene på værkartet for Øst-Finnmark og forskåner oss mot slike ubehagelige synsintrykk.

27 17 mai 2008
Det er Finnmark i hvitt, hvitt og hvitt
 

–         Bøndene sørpå må stå på vår, sommer og høst med såing, vanning og innhøsting fordi gress og annet bonden har bruk for, vokser så fort. Bønder i Finnmark trenger ikke gjøre annet enn å skrive erstatningskrav for tapt avling pga. isbrann.

 

–         Vi bor så nært Russland at når dødsskyene kommer seilende neste gang ser vi dem lenge før alle andre og kan komme oss fortere unna. Forutsatt at bilen starter i kulda eller at Viderøe har flere avganger den dagen.

 

–         På grunn av redsel for isbjørner, pingviner, kongekrabber og andre skumle polare dyr, er det sjelden søringene kommer hit. De få som kommer busser rundt i noen timer mens hurtigruta ligger til kai. Noen få tar sjansen på frigang utenfor turistfellene. De snakker gjerne tysk og har sikkert en velbrukt Luger klar på innerlomma.

 

–         Vi har midnattsola som holder noen av oss våken hele døgnet. (Mest lysømfintlige søringer.) Vi har derfor gode muligheter til å følge opp oppfordringa fra Geir Tveitt om ikke å "søva burt sumarnatta".

 

–         Det tørre klimaet i Kirkenes medfører lite nedbør. Vi har derfor god grunn til å le litt av Bergenserne. "Aldri så galt at ikke noen har det enda værre."

 

Dnort