Joda, jeg har meldt meg på vennekarusellen jeg også. "Alle" er med der nå. På Facebook altså. Men, hvorfor er vi der? Hva skal det være godt for? Hvor går vi?!

Å holde kontakt med venner og finne nye og gamle bekjente er jo vel og bra. Og bruker man denne greia riktig, kan man kanskje ha nytte av den. Spesielt om man er flink til å opprette og bearbeide nettverk. Sånt er jo stadig mer viktig i disse tider. I gamle dager gikk man kanskje over til naboen og tok en kopp kaffe. I dag er det vel mer sannsynlig at man først blir kjent med naboen på nettet. På Facebook eller MySpace eller et eller annet nettspill. Det sosiale livet i den virkelige verden blir i stor grad byttet ut til fordel for kommunikasjon på internett. Ikke av alle, men mange nok til at man kan se en tendens. En tendens jeg ikke er helt komfortabel med. Spesiellt fordi annen skriftlig kommunikasjon som tekstmeldinger, Windows messenger og e-post brukes så mye allerede.  

Feskar
Så mange venner har jeg…

Selv bruker jeg en del tid på internett. Kanskje en time pr. dag. Sammenlignet med gjennomsnittet tror jeg ikke dette er så mye. Og jeg er altså nå også med på den siste dilla der det gjelder å få flest ansikter i boka si. Da alle begynte å sende SMS'er til hverandre sa jeg: Ring meg hvis det er noe. "Ingen" ringte…

Så nå er jeg med. For sikkerhetsskyld. På Facebook. Og jeg sender SMS'er. Og så har man jo bloggen i tillegg. Alt i liten målestokk sammenlignet med resten av verden. Som familiemann er det begrenset hva tid man har til rådighet. Og den tiden som blir til overs vil jeg gjerne bruke til å prate med fruen eller besøke venner, live. Gå på byen eller snakke med familien på fasttelefonen. Jeg har sikret meg der også. Den dagen strømmen går og all digital kommunikasjon stopper opp, kan jeg ennå ringe rundt og finne ut hva som har skjedd. Jeg innbiller meg i hver fall at det ennå er mulig med fasttelefon.

Man har jo vokst opp i en tid der den eneste toveis kommunikasjon som var mulig, uten å oppsøke den man pratet med, skjedde via telefonlinjer som virket selv om strømmen gikk. Kanskje er det ikke sånn det fungerer lengre. Kanskje er alle ordene erstattet med 0-er og 1-ere. På jobben der vi allerede sliter med en del nedetid på nettverket, skal vi nå få IP-telefon. Vi får håpe på gode strømforhold…

Dnort 

Superhelter er det nok av i tegneserieverden. Med superkrefter av alle slag. I den virkelige verden derimot, er det lengre mellom  heltene. Helt fritt er det likevel ikke. Noen superhelter er det der også. Bare med litt mer jordnære begavelser…

Har du noen gang voknet opp tidlig på morgenen av kraftig motordur fra naboen din? "Klipper han gress igjen?!" Spør du deg kanskje. Det du ikke vet er at du er nabo med Gressklippermannen. Som alle superhelter er hans evner ikke høyt verdsatt av riktig alle. Særlig ikke naboer som liker å sove lenge i helgene. Men, Gressklippermannen tar sin misjon alvorlig og er dedikert til å bekjempe gresstustene til alle døgnets tider. Da får det ikke hjelpe at naboen ser stygt på han. Grilldress er forøvrig Gressklippermannens forkledning.
På vinteren skifter han drakt og står på natt og dag iført scooterdress. Da er det snøen som må lide samme skjebne som gresset. Snøfresermannen viser ingen nåde.

image117
En fjærn slekting av GressklippermannenSkogrydderen

Det skal både viljestyrke og pågangsmot til for å utføre de kunststykkene Majoneskvinnen presterer daglig. Et kvinnelig søskenbarn av meg har majones på alt! Jeg kan selvfølgelig ikke røpe Majoneskvinnens identitet her. Men, siden hun har majones på alt fra brunost til syltetøy, kan det jo hende at hennes bedrifter er godt kjent allerede. Noen egen drakt hadde hun ikke sist jeg traff henne. Siden jeg allerede visste hvem hun var, brydde hun seg kanskje ikke om å skifte om med meg tilstede.

Mange nordmenn har sykkel. Men, slett ikke alle sykler så ofte. Sykkelhelten kommer seg frem over alt med sykkel. I alt slags vær og uansett ærend, kommer Sykkelhelten susende på sin alltid veltrimmede og trofaste følgesvenn. Du har kanskje sett han på vei til jobb, der han raser forbi deg der du sitter fast i rushtrafikken. Også Sykkelhelten må tåle noen stygge blikk. Men, en av dem (for det er flere) kom så langt at han ble statsminister. Han ble derimot fratatt både uniformen (kondomdrakt og hjelm) og sykkel da han tok over styringen av landet vårt.

I tillegg har man jo Mammadamen som alltid står klar med plaster og pyrisept. Den avskyelige Fikseren (antihelt) som til stadighet løser kvinners problemer iført en fiksehatt. Samt Superpappa. Sistnevnte er det bare en av og går under navnet….

…Dnort  

Ved store anledninger og spesielle dager er det ikke uvanlig å kle på seg finklær. Uheldigvis for oss menn som sliter med litt mange tommeltotter, innebærer slik bekledning litt for ofte slips. Med 17-mai for døren bestemte jeg meg for å gjøre noe med det.

Min far var en mester på å knyte slips. Han kune mange knuter og han knøt dem i en rasende fart. Også når han skulle vise meg. Til slutt lærte jeg likevel en knute. Eller skal vi heller kalle det en knote. Det er i hvert fall det jeg har gjort i alle år når jeg har gått i gang med slipsene. Knuten har aldri blitt helt perfekt. Alltid litt skeiv. For jenter som bruker slips frivillig er kanskje en slik knute til og med ønskelig. I dag bestemte jeg meg i hvert fall for at den siste skeive slipsknuten var knytt. Men, hva gjør man da?

image117
Halvferdig halv Windsor

Først prøvde jeg meg på nytt. På gammelmåten. Og resultatet ble den sedvanlig skeive knuten. Skeiv og litt klumpete. Som Mette-Marit, før hun lærte holdning og posering hos svigermor. Før har jeg kanskje juksa litt og fått noen andre til å hjelpe meg ut av knipa. Men, altså ikke i dag. Fruen foreslo å ringe en venn. Det alternativet var på en måte brukt opp. Så da sto internett for tur.

På første forsøk fant jeg denne siden:  http://home.no.net/sskytter/slipsknuter.htm
Det er forresten mange flere sider med knutetips. Som gammel speider burde jeg nok kunnet fler av de knutene som foreslås. Men, de er alle nye for meg. Dvs. ikke "four in hand". Det er denne jeg har knytt i alle år uten å få den ordentlig fin. (Ja, jeg har ikke visst at den hadde et så tåpelig navn da.) Derfor prøvde jeg heller en "halv Windsor". Det finnes riktignok en Windsor som er hel. Men, som den amatøren jeg er tenkte jeg at en halv en fikk holde. Og det gjorde det! Den halve Windsoren ble helt perfekt!!

Endelig en skikkelig slipsknute knytt av undertegnede. På tide kanskje. man nærmer seg stygt 40-åra. Fruen var i all fall fornøyd. Bare jeg slipper å gå i et kostyme fra 17hundreogbrødmangel, sydd av små barnehender i Taiwan. Eller bunad som enkelte kaller det; skal jeg vel alltids tåle litt slipstvang.

Så til alle med et pent knytt slips på 17-mai. Gratulere med dagen!

Dnort

Det er mye å rope hurra for om dagen. Vi slipper høre Guri Schanke i Grad Prix finalen på lørdag, jeg har bursdag på søndag og kommende torsdag er det både 17- mai og himmelspretten!

Når det gjelder Grand Prix (eller Eurovisjonen om du vil) er det jo selvsagt at Sverige med The Ark bør vinne den i år. Låten deres er lysår bedre enn alt annet i finalen. Men tar jeg ikke mye feil, vil det være folk fra Øst-Europa som har mest å juble for i morgen. De 10 som gikk videre fra semi-finalen kommer til å ta de 10 første plassene. Ukraina vinner. Se forøvrig mitt lille utbrudd fra i fjor

Hurra!
Bursdagsfeiring i oransj

Det er bra jeg har bursdag dagen etter GP-finalen. Kaker og brus er god medisin mot 0 poeng og feil vinner. Denne gangen har jeg faktisk bakt en kake selv! (OK jeg fikk litt coaching av mamma som er på besøk i disse dager, men lell..) En kake jeg tok med på jobben og fikk skryt for. Saftig og god. (Hemmeligheten er kulturmelk!) Sjokoladekake selvfølgelig.

Så er det bare å håpe at man har noen ekstra hurra i seg til den store dagen på torsdag. Den feires her i Kirkenes med toggang i 2 grader pluss og lett sludd. Kanskje det er en ide å hoppe en del av veien. Ikke bare for å holde seg varm. Det er jo faktisk også kristi himmelsprett på samme dag.

Hurra!

Dnort

Opplyst og allvitende som jeg som pappa må være, kan jeg selvfølgelig også spå om fremtiden med rimelig stor sikkerhet. Og vi snakker ikke bare om å kunne forutsi midnattsol, skiftende vær i sommer og at jula begynner enda tidligere i år enn i fjor…

Hva er det da som kommer til å skje, lurer du vel på? Hvilke profetier skal jeg få åpenbart her på denne bloggen? Kan denne fyren virkelig spå om framtiden? Ja, hva annet enn framtiden skal man spå om?!!

Sp?hand
En liten spåkonehand

Saken er den at vi lever i en tid med ekstrem overflod på alle hold. Jeg snakker da spesielt om oss som tilfeldigvis bor i Norge. Det er ikke bare økonomisk at det flommer over. Også i forhold til muligheter og tilbud. Aldri før har det vært så lett å få seg jobb. Aldri før har vi kunnet realisere oss selv på så mange måter. Og aldri før har vi klagd så mye heller.

Nå skal man som kjent aldri si aldri. Og det gjelder for så vidt også her. Vi har vært i en lignende situasjon for ikke så veldig lenge siden. Noen som husker slutten av 80-tallet? Joda, det er en stund siden. Likevel husker jeg meget godt hva som skjedde med Norge og en del av resten av verden da. I mange år hadde vi spist oss feite på høye aksjekurser og lønnsfest. Arbeidsledigheten var ekstremt lav, folk hadde mye og brukte mye og alt var bare et evig jag etter status, penger og "venner".

Her kommer noen flere tegn på at børskrakket er like rundt hjørnet:

– 80-talls musikk er i skuddet igjen. Låter med noen antydning av mening i selger ikke.

– Folk konkurrerer om å ha flest venner. Facebook og MySpace er blitt veldig populære.

– Du trenger ingen sikkerhet på store lån. Lån opp til 200 000 uten sikkerhet!

– Lønnsomhet er stikkord for alle forandringer som gjøres.

– Selv revolusjonstilhengerne i SV er blitt lyseblå.

– Folk er ekstremt selvopptatte. Det snakkes veldig mye om livsstil og utseende i alle media.

– Renta øker samtidig som forbruket vårt øker.

– De store vinnerne på børsen er selskaper som selger tjenester.

– Vi forurenser mer enn noen gang. Samtidig som vi snakker mye og gjør ingenting med det.

Slik kunne jeg fortsatt lenge. Men, nå er det nattinatt for pessimister som meg. Man bør legge seg tidlig skal man ha krefter og overskudd til kunne takle krakket og dagen derpå…

God insolvens!

Dnort