Måned: februar 2008

Jeg kommer opprinnelig fra en kommune som er oppkalt etter en øy som har et rykte. Et av de heller mer tvilsomme ryktene, må jeg vel få si. Karlsøy i Troms er kjent som Norges hippie øy.

De siste ukers oppslag om hasjplanter i stua og hele hus fylt av frodig og grønn glede, fikk meg å tenke tilbake til den tiden da det virkelig var liv på Karlsøya. Selv kommer jeg fra Reinøy som ligger like ved den mer beryktede hippie-øya. Ennå i dag når jeg presenterer meg og hvor jeg kommer fra, får jeg skeive smil oppfulgt av spørsmål om alternativ livsstil.

Tilbake på tidlig 80-tall var ennå kunnskapen om dyrking av alternative vekster i heimen, heller ukjent blandt lensmennene rundt om i landet. Ja, det heter jo ikke politi ute på bøgda. Lensmannen er den som skal passe på at men oppfører seg sømmelig rundt om i lenet (kommunen). På Karlsøya grodde det store, flotte hasjplanter rett under barten hans. De gangene han tok seg en tur ut dit og var på husbesøk, var det ikke nødvendig å gjemme de illegale vekstene unna. Om han spurte hva det var som sto og tok opp så mye plass i stuevinduet, var det bare å fortelle at Tromsøpalmen hadde en fjern slektning. Han tenkte nok at når øyas befolkning var så alternativ i alt de gjorde, var nok også potteplantene deres det også.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Forhåpentligvis legal potteplante

At det var mange karakterer og mye interessant som skjedde på Karlsøya, er det vel ingen tvil om. Det kom jo også godt fram på filmen om øya som Svein Andersen gjorde ferdig i 1994. Mellom geiter, rock og Mohammed hadde forresten med musikk fra øyas store sønner, Karlsøy Prestegård. Selv om øya lenge hadde et tvilsomt rykte, var det mest pga. alle de narkomane som flyttet dit etter at hippiene etablerte seg der først. Disse er enten døde eller har flyttet tilbake til byen de rømte fra. Igjen sitter en gjeng heller loslitte idealister som i flere år nå har klart å holde i gang en musikkfestival. Karlsøyfestivalen har etter hvert blitt ganske godt kjent rundt om. Det hjelper nok på publikumstilfanget at man har satset på det øya er kjent for. Det alternative.

Dnort

Sliter også du med å delta aktivt i livet ditt. Har du store konsentrasjonsvansker? Er alt du gjør et ork og sliter du med noe så enkelt som det å puste?

Da har du mest sannsynlig nettopp hatt årets utgave av influensaen. Undertegnede er selv midt i overgangen mellom syk og frisk. Andre jeg har snakket med sliter på samme måte. Feberen er borte, men snørra renner. Og en hoster og hoster og hoster…

Skulle gjerne spadd opp noen gode råd for å bli frisk. Men, kjenner jeg meg selv rett er det lite å hente. Kjerringråd fungerer bare på de som er lettlurte nok til å tro på dem. (Kjerringer?) Skeptisk til alt som jeg er, skal det mer til enn en varm klut som lukter kamfer eller gnukking av div. kroppsdeler mot katteskinn, for at allmentilstanden skal endre seg til det bedre.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Så da er det bare å håpe at det blir bedre til helga. At hvile er det som skal til. Os så får vi se om hvile er særlig aktuelt da. Fruen har jobbhelg igjen…

Dnort

Konseptet "overnatting" er noe vi tidlig introduserte for Julianne. Både borte hos andre og med overnattingsgjester. Uansett noe som kan være både skummelt og morsomt. Særlig om du er alene der, uten mamma og pappa.

Første gang jeg skulle overnatte hos noen andre alene, var hos mine besteforeldre. Kjent og kjær som de var, ble det likevel et lite sjokk da det viste seg at jeg skulle sove i en seng jeg aldri hadde ligget i før. Rommet var malt hvitt og det luktet rart. Men, verst av alt: Det krydde av edderkopper der! Og de drev og firte seg ned fra taket og oppi senga mi til stadighet. Det nyttet ikke å klage til mine strenge besteforeldre heller. "Slutt å bæs gut. Edderkoppan e meir redd dæ einn du e førr dem" var den trøsten jeg fikk.

Etter en søvnløs natt med konstant edderkoppterror var det ikke rart jeg i massevis av år slet med å sove om jeg kunne skimte en prikk oppe i taket. Slike prikker har en tendens til å bevege seg, jo mer man ser på dem. Ja, det kommer gjerne fler fram om man studerer lenge og nøye nok. Små edderkopp-ninjaer som bare venter på at du skal lukke øynene slik at de kan fire seg ned og gå til krig mot all kroppens hulrom.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Julianne overnatter hos Julianne

Skal man få et naturlig og avslappet forhold til noe nytt, er måten det blir introdusert på, avgjørende. Med mine egne heller dårlige erfaringer med overnatting etter "slutt-å-bæs-metoden", ble vi enige om å la Julianne få en gradvis tilnærming til det hele. Først med flere overnattinger sammen med oss i andres hus. Så å være alene der uten å sove. Og til slutt overnatting alene. Og det har gått helt smertefritt. Nesten for lett. Vi foreldre vil jo gjerne høre at man har vært savnet…

For et par helger siden hadde vi besøk av en annen liten jente som også heter Julianne. Egentlig var det ikke planlagt noen overnatting. Men, de to venninnene hadde uansett funnet ut at nå skulle det overnattes. Pappaen til overnatteren ble tilkalt med tannbørster, kosebamser og det som skal til. Og etter litt kveldsmat, bar det til sengs. Om de hadde vært slitsom å ha i hus før på kvelden, var det ingenting mot arbeidet som nå sto forran undertegnede.

Med en Julianne i hus, er leggerutinen lett å følge og gir 100% sikkert resultat. Nå måtte det improviseres. Og noe så veldig! Først en godnatthistorie. Så en til og enda en til. Når man nektet å lese flere historier så skulle det synges om trollemor og bæ bæ lille lam og ro ro ro din båt, flere ganger. Litt senere ville begge ha hver sin vannflaske. Det ble det nei til, med påfølgende gråt og "tenders gnidsel". Til slutt kom det fra den overnattende: "Æ trur ikke æ kan overnatte. Æ må hjem no!"

Når et barn selv har bestemt seg for å gjøre noe vanskelig, mener jeg det er viktig at vi voksne hjelper til også når barnet senere begynner å tvile på seg selv. Også i en slik situasjon. Sta som jeg er, ville jeg heller ikke la det ende som jeg vet det har endt for andre vennepars overnattingsforsøk, med hjemhentelse. "Operasjon avsporing" ble derfor satt igang. Når alt annet ikke nytter er det ofte bare det å få tankene over på noe annet, som hjelper. Etter ca. fem minutter med "æ må hjem" og en pappa som snakket om alt annet enn hjemmet hennes, var det forslaget om å synge nattasangen hennes en gang til, som avgjorde. Det og mangelen på søvn.

Det altså endte godt med fullført overnatting og to blide jenter som vekte pappa kl. 06:30 lørdag morgen. Sove lenge får man vel vente med til senere…

Ellers fikk jeg i ettertid høre at dette var aller første gang Julianne (ikke vår Julianne) sov borte. Får bare håpe jeg ikke ga henne noen traumer a-la edderkoppfobien min. Hva skulle i så fall det være?

Dnort

I går var det samenes nasjonaldag. I hvert fall i Norge. Dette ble feiret i barnehagen vår med flagg og det hele. Der feires alle nasjonaldager. Og denne dagen er altså en nasjonaldag.

Først hvorfor man feirer dagen:
6. februar – Samefolkets dag. Den er til minne om det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Dette var første gangen at samene var samlet for å arbeide for felles samiske saker over nasjonalstatsgrensene. Dagen ble første gang feiret i 1993.

Og så hva som skal til for å kunne regne seg som same:

I Norge kan enhver person definere seg som same, men for å oppnå status som same i samemanntallet er samisk som «hjemmespråk» for personen selv eller en av dens forfedre et klart kriterium. Følgende kriterier må oppfylles (sitat fra den norske sameloven):

• har samisk som hjemmespråk, eller
• har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller
• er barn av person som står eller har stått i manntallet

Her i huset feira vi dagen med en boks joika og 3 ganger 3 hejålelåle. Det finnes en same i oss alle. Vi må bare ta av ytterskallet. Jeg vil jo heller hevde at jeg kommer fra en lang rekke med feskarbønder. Men, vanker det joikakaker kan jeg vel saktens feire.

Og skulle man ønske å bli regnet som same er det altså bare å lære seg samisk og bruke det så ofte man kan. Da har du samtidig sikret deg selv, din familie, dine barnebarn og oldebarn samme status. Om du da ikke allerede er same. Med en slik definering er det nok ikke mange i Norge som ikke er same, under ytterskallet.

Hejålelåle!

Dnort

Så var vi der.  Julianne er begynt å snakke om kjærester. Å ha og å være kjæreste. Snart tre og klar for varige forpliktelser?

Tror nok det blir en stund til giftemål og eventuelle barnebarn, men kjæreste det må man jo ha. Etter flere runder med Lady og Landstrykeren ser det ut til at love-storyen har fenget. Og hvem er så den heldige? Pappa selvfølgelig! En liten kommentar om håret var alt som skulle til.

Pappa: No va du fin på håret.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Julianne: Æ e kjæresta.

Pappa: Kæm med da?

Julianne: (Blunker med øynene og kaster på håret) Du!

Pappa: Ææææh…

Far out!

I noen sekunder ble jeg svar skyldig. Å gå fra å mase på henne om å spise opp fiskekakene sine til å motta kjærlighetserklæringer, var et litt langt sprang. Det ble til at jeg takket for tilliten og forklarte at pappaer kan ikke være kjærester. Når jeg tenker meg om var kanskje ikke settingen så unaturlig likevel. Landstrykeren gir jo Lady mat han også…

Kjærlighet er å mate hverandre
 
Dnort