Bekymringer på forskudd

Det sies at man ikke skal ta bekymringene på forskudd. Og går man rundt og er konstant i angst for morgendagen, har det vel noe for seg. Men, for mange har etter min mening tatt dette litt for langt i motsatt retning.

Som foreldre er det vel naturlig at man oftere er bekymret for framtiden. Spesielt på vegne av barna. Selv har jeg mange ganger gått gjennom alt det forferdelige og mindre forferdelige som kan skje med meg og min lille flokk. Det er vel en del av en mental tankeprosess som skal til for å en gang skulle takle en skikkelig krise. For kriser av alle slag kan takles og overleves. De som ikke klarer det, tror jeg rett og slett er de ikke har bekymret seg nok.

To som gir seg katta i morgendagen, foreløpig…

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

"Det vil no helst gå bra"
Om jeg har noe livsmotto må det være overskriften til dette avsnittet. Det var noe min mor alltid sa når noe var vanskelig å takle. "Du skal nok se at det her ordne sæ på ett eller ainna vis…," kunne hun trøste med. Av erfaring visste hun jo at det alltids ble en råd. Ting ordnet seg. Enten fordi man var godt forberedt eller at man evnet å ordne opp på sparket. Det var uhyre sjelden at ting ordnet seg helt av seg selv. Magi har sjelden hjulpet folk ut av vanskelige situasjoner. (Sånt går bare på film!)
En smule pessimistisk er man vel. Glasset er likevel ikke halvtomt. Mulighetene er jo der, det vet jeg. Men, jeg stoler ikke blindt på at alt ordner seg, bare man er snill og grei. Skal man komme seg gjennom livet sånn nogenlunde greit og kunne tenke tilbake med glede, bør man ha tenkt litt gjennom ting på forhånd. Går man hele tiden og tenker at morgendagen bare MÅ bli bedre enn i dag, er noe veldig, veldig galt.

Spontanitet
Det påståes hardnakket at spontanitet er bra og at man aldri får gjort noe moro om man hele tiden skal bekymre seg for konsekvensene. Mulig det kan fungere for noen få heldiggriser. Kanskje er det greit å tenke sånn når man ennå bor hjemme hos mamma og pappa og ellers har et nettverk rundt seg som fanger en opp de gangene de ikke går så bra. Saken er den at før eller siden, som oftes før, ender man opp i skiten om man ikke har noen tanke for morgendagen.
Eksemplene er mange og jeg treffer på dem hver dag på jobb. Som en del av støtteapparatet som skal fange opp noen av de som er havnet i en knipe, er det forbausende ofte jeg treffer på folk som ikke ser ut til å skjønne noe av det som har hendt dem. Litt som Severin Suveren med uflaksen sin. Det er alltids noen å skylde på. Og finner man ikke noen konkret person å beskylde, er det "the man," "han staten" alias "det offentlige" som får så ørene flagrer. Greit nok at noen faktisk har vært ekstremt uheldige, men de aller fleste har lite å klage på når det gjelder hjelp i verdens rikeste land.

Bedre føre var…
I dag ler man stort sett av de gamle ordtakene og tuller med gamle folk som prøver å spre sin livsvisdom. (Jeg er vel på vei til å bli en av dem. Det er forresten de fleste av oss…) At tenåringer er i opposisjon er naturlig. Er du derimot blitt 25 er det jaggu på tide å riste av seg trasset. Å være bekymret er nok litt ubehagelig i begynnelsen. Å tenke over ting tar litt tid. Planlegging krever at man ofrer litt av spontaniteten. En ting er sikkert: Det er svært få som er for lite intelligent til å kunne bestemme over egen skjebne. Alt som kreves er evnen til å se ting i perspektiv. Den evnen er vi alle født med. En av de viktigste egenskapene vi mennesker har.

Moro på bestilling
Likevel kan man ha det moro. Og i kveld skal jeg på fest. Den ble planlagt for to dager siden. Spontant nok for meg. Har selvfølgelig avklart at det er i orden for resten av huslyden. Kompiser er varslet i god tid og pilsen står allerede god og kald nede i kjelleren. Og så har jeg sørget for at festen foregår hjemme hos noen andre… 

Party on dudes and dudettes!

Dnort