Det var en gang en gutt som bodde langt ute på landet i et land langt mot nord. I dette vinterlandet der folk hutret rundt og småfrøs selv på varme sommerdager, hadde det lenge føltes kaldt selv om det ikke egentlig var det. I hvert fall følte denne bondegutten, som vi jo kan kalle Trond, det sånn. Det er ofte slik med folk som føler seg ensom og ensom det var Trond…
Trond hadde en familie som var glad i han og noen venner også, men han hadde egentlig alltid følt at hjertet hans måtte være litt kaldere enn andres. Ensomme gutter trenger masse kjærlighet for at hjertet deres ikke skal fryse. Dette skjønte Trond og han visste også at det eneste som hjalp var å vinne hjertet til en prinsesse som også følte seg ensom.
I mange år dro Trond rundt i vinterlandet og lette etter en slik prinsesse. 
Han var også litt kunstnerisk av seg og skrev derfor mange sørgelige sanger om ensomhet. Disse satt han og spilte og sang helt for seg selv. Trond syntes nok litt synd på seg selv. Men, mest synd syntes han det var at det kanskje fantes en prinsesse der ute som trengte akkurat han og som også følte seg ensom fordi han ikke hadde klart å finne henne ennå.
Trond hadde nesten gitt helt opp å lete da noe helt fantastisk skjedde en helt vanlig fredag.
Bondegutten Trond satt som vanlig alene og kjedet seg litt. Det var helg og han hadde fri, men ikke noe å gjøre. Plutselig ringte en venn som hadde tenkt seg til Den Store Byen sammen med en av de andre vennene til Trond. De lurte på om han ville være med. Det ville Trond og slik var det at de tre endte opp på en av de plassene i Den Store Byen der mange mennesker møtes for å danse og ha det morsomt. Trond hadde vært der mange ganger før og selv om det var mange prinsesser der også denne kvelden, hadde han ikke noe håp om å finne den han lette etter der.
Etter at de hadde vært der en god stund begynte Trond å føle seg ekstra ensom. For sånn kan det også være, at man føler seg enda mer ensom blant mange folk.
Plutselig følte Trond at det var noen som så på han. Han så seg rundt og litt bortenfor ham satt en vakker prinsesse litt for seg selv. Hun var ikke helt alene. To andre prinsesser satt sammen med henne. Men, det var noe med henne som gjorde at det virket sånn. Trond tok mot til seg, reiste seg opp og gikk bort og satte seg på andre siden av bordet prinsessen satt ved. Det var liksom greit å ha ett bord mellom seg, noe å støtte seg på, i tilfelle prinsessen viste seg å være nok en helt vanlig prinsesse. 
Bondegutten Trond kunne nå for første gang se prinsessen dypt inn i øynene og det var noe der inne som virket forlokkende. Kunne det virkelig være denne prinsessen han hadde lette så lenge etter? Følte hun seg like ensom som han? De pratet lenge sammen og danset også litt. Prinsessen som vi jo kan kalle for Elin, kom egentlig fra en by helt på den andre siden av det store vinterlandet.
Trond kunne ikke helt fatte at en slik vakker prinsesse ville ha noe med han å gjøre i det hele tatt. Og plutselig følte at noe var i ferd med å skje med det kalde hjertet hans. Det gikk litt fortere og Trond følte seg så svimmel at han måtte sette seg ned litt. Han endte opp på kne foran prinsessen. Da han så opp på henne visste han ikke helt hva han skulle si. Han ba henne skrive opp telefonnummeret sitt på en lapp, slik at han kunne ringe prinsesse Elin senere og si det han ikke kom på nå. Til hans store forbauselse gjorde hun det og mens Trond undersøkte hva hun hadde skrevet, forsvant prinsessen sammen med sitt følge, like fort som hun hadde dukket opp.
I flere dager etterpå gikk bondegutten Trond og lurte på hva han skulle si til prinsesse Elin hvis han ringte henne. Da han etter hvert hadde bestemt seg for å be henne med på kino, ringte han nummeret som sto på lappen. Den som svarte het ikke Elin og kjente heller ingen som het Elin. Trond prøvde å slå nummeret en gang til. Det kunne jo hende at han hadde forvekslet noen tall. Men, han kom fram til samme person som sist. Trond begynte å tenke at prinsesse Elin hadde gitt han feil nummer med vilje for å bli kvitt han. Det ville i så fall være forståelig. Han hadde jo vært ganske så bråkjekk den kvelden. Men, han fikk ikke dette helt til å stemme så han bestemte seg for å lete etter det rette nummeret. Han visste nemlig hva prinsesse Elin hadde til etternavn. Nå har vanligvis ikke de kongelige noe etternavn, men de fleste prinsessene har faktisk det.
Nå var det slik at det fantes flere i Den Store Byen som hadde akkurat samme navn som prinsesse Elin. Men, Trond var fullt bestemt på å finne henne, så han ringte alle sammen i tur og orden. Han fant henne til slutt. Så snart han hørte stemmen hennes begynte hjertet å slå litt fortere igjen. Stemmen hans ble rar og halsen tørr. Han fikk likevel avtalt at de to skulle gå på kino sammen senere. Han merket at hjertet fortsatte å slå litt fortere så snart han tenkte på henne, mens han ventet på den dagen de skulle gå på kino sammen.
Dagen han ventet på kom og han dro til Den Store Byen igjen. Denne gangen helt alene. Det skulle det bare være de to som var sammen. Dette var mye skumlere enn å være alene, sammen med mange kjente. Det var derfor bondegutten Trond hadde avtalt at de skulle gå på kino. På kino må man ikke sitte og se på og prate med hverandre hele tiden.
Trond skulle møte prinsesse Elin et bestemt sted i Den Store Byen. Da han kom dit var ikke Elin der, men hun kom snart gående mot ham. ”Hei”, sa hun mens hun blunket skjelmsk, ”der er du jo!” Trond kunne nå for andre gang se prinsessen dypt inn i øynene og det var noe der inne som virket lovende.
Kinobesøket gikk greit. Filmen var bra og Trond hadde nesten hold litt rundt Elin. Etterpå fant de ut at de måtte gå og spise noe. Dette skulle vise seg å bli en større utfordring for Trond. Det var et slit å holde samtalen i gang. Og å spise pizza foran noen en vil imponere er nesten umulig. Det hele ble mest bare pinlig syntes Trond, men da de var ferdig ble han invitert hjem til prinsesse Elin på kaffe. ”Ha, ha, kaffe…” tenkte bondegutten og forestilte seg noe helt annet. Unge gutter gjør gjerne det. Da de senere hadde drukket litt kaffe og pratet litt mer, skjønte Trond at det nok ble med den kaffen. En skuffet gutt kjørte den lange veien hjem den kvelden og spilte trist musikk for seg selv da han kom hjem. Av en eller grunn var det å bare få servert kaffe for han, det samme som å bli bedt om å dra hjem og ikke ringe igjen.
Og det var det bondegutten Trond gjorde.
Men, så flere dager etter fikk han via en venninne av en venninne av en prinsessekollega av prinsesse Elin, vite at hun hadde snakket om han og at hun lurte på hvorfor han ikke ringte igjen. Hjertet hans som hadde rukket å bli like kaldt som før, livnet til igjen. Var det ennå håp?! 
Dagen etter dro han til Den Store Byen på fotballkamp og stakk en snartur innom prinsesse Elin på vei hjem. Denne gangen spilte de kort sammen. Han fikk kaffe denne gangen også, men da Trond for tredje gang så prinsesse Elin dypt inn i øynene ble han mer sikker enn han noen gang hadde vært. Dette måtte være hun han hadde lett etter så lenge! Det var noe med måten hun lo og blunket med øynene når hun tapte i kort som gjorde at han ble så sikker. Sånt kjenner man også i hjertet sitt og det stadig varmere hjertet til prins Trond sa ja, ja, JA!
Det endte med at de avtalte å møtes på den samme plassen de hadde møttes første gang, noen dager etter.
Han dro derfor for fjerde gang til Den Store Byen. Det er jo som kjent på det fjerde det skal skje. Og bondegutten Trond og prinsesse Elin ble sammen denne vakre forsommerkvelden. Hjertet til Trond smeltet endelig og de giftet seg to år etter. Syv år etter at de giftet seg fødte prinsesse Elin en helt ny liten prinsesse. Prinsesse Julianne var så vakker og smilte så pent at Trond ofte tenkte at hun nok kom til å gjøre mange unge prinser ulykkelig en dag. Eller, kanskje ville hun bli like ensom og ulykkelig som han hadde vært en gang?
Men, når han så henne dypt inn i øynene så han bare solskinn og glede. Og la han øret inn til kroppen hennes kunne han høre det lille hjertet hennes slå et taktfast ja, ja, JA…
Snipp snapp snute, så var eventyret i gang igjen!
7 kommentarer
det e nåkka av det søteste æ noensinne har lest. ^^
Takk, det ble kanskje litt i overkant søtt. Men, så e det jo meninga at Julianne skal få høre det en dag. Så da må det i hvert fall være litt barnevennlig.
Og ka e vel bedre enn å få høre et søtt lite eventyr fra virkeligheten?
hehe, et godt poeng. ja nei våres historie til heike trenger nok litt jobbing ja. ^^
Åååå. For en skjønn historie! Supersøtt! :¨)
Men du: hadde Elin gitt deg feil nummer, eller klarte du bare ikke tyde det hun hadde skrevet?
Heisann, May.
Det med det telefonnummeret er at jeg selv skrev det ned. Med mine kråketær kan selv noe så enkelt som tall bli utydelig og mulig å misforstå. Er en i tillegg full så…
Det var altså bare i min fantasi at hun hadde gitt meg feil nummer.
At det er lite sannsynlig at man røper både for og etternavn til noen man ikke vil se igjen, tenkte jeg ikke på da.
HEI ! jeg har lest den historie den er spurt eventyr unnskyld at jeg blandet ord sammen 🙂 men den eventyr er spurt 🙂
Til Nada:
Eventyret er spurt? Mener du at noen har spurt eventyret om noe?
Skjønte ikke helt…
Kanskje du mente at eventyret var supert eller..?