I disse førjulstider er det på sin plass med en advarsel. Nissen finnes! Jo da, jeg vet det er populært å si det motsatte. Og det er dessverre en god grunn til det. Men, nissen eksisterer på tross av dette.
Jeg har tidligere skrevet om storken og det som har skjedd med tjenestene han leverer. Nå i ultrakomersialismens tidsalder har det gått samme vei med flere gamle institusjoner. Nå viser det seg etter lengre tids undersøkelser at også nissen og hans rykte har fått merke at det er pengemakta som rår. Men, først et historisk tilbakeblikk.
Pakkefritt juletre "au naturell"
Da jeg var liten var alt som hadde med jul og advent, magisk. Om noen sa ord som nisse, pakke, småkaker, juletre eller kalender, sendte det ilinger av fryd nedover ryggraden. Bare tanken på at det nærmet seg jul kunne gjøre selv den tristeste, kaldeste og mest sørpete drittdag til både lys, lun og trivelig. Selv om det var fint med advent og lille julaften, var det likevel selve dagen over alle dager som gjaldt. Julaften var som en lottokupong med sikret toppgevinst og julenissen hadde utbetalingen med seg i hard valuta.
For meg ble et par hendelser i forbindelse med den berømmelige julestrømpen avgjørende for min nissetro. Det at julestrømpen hang der på morgenen var lenge bevis nok på at noe magisk hadde skjedd i løpet av natta. Helt til jeg kom i den alderen da kynismen så smått har begynt å krype inn i sjela. "De store ungene" kom med historier om en ikke-eksisterende nisse. At det var "fardin" som var nisse. (Husker jeg en stund ble rasende om noen kalte pappa "Fardin".) Ivrig som jeg allerede da var på å teste ut sannheter, måtte også dette undersøkes nærmere. Oppdrag "Juksenisse 76" ble iverksatt.
Jeg bestemte meg for å holde meg våken til mamma og pappa hadde lagt seg. Det klarte jeg, men de la seg uten å komme innom rommet mitt. Neste morgen våknet jeg likevel til julestrømpe. Faren var over. Nissen hadde vært her i år også. Likevel, tvilen hadde blitt sådd og grodde godt i løpet av neste år. Da allierte jeg med lillebror som da var 4 år. Vi lå og prata for å holde oss våken. Etter hvert var det ikke mulig å holde han våken lenger. Så praten stilnet. Jeg holdt ut likevel og da jeg senere hørte skritt i loftstrappa, lukket jeg øynene og lot som jeg sov.
Da jeg ferska mamma i ferd med å henge opp en julestrømpe, med et lite "Aha!", skvatt hun skikkelig. Men, hun tok seg fint inn igjen. Og det ble forklart at nissen hadde vært og levert strømpen på døra i år. Han hadde det så travelt…
Senere nisser med pappas sko eller naboens stemme førte til at nissen i mange år ble avskrevet som dikt og forbannet løgn. Jeg har senere selv opptrått som nisse og vært med på å lure de små og ennå godtroende. Ikke så mye som en liten fjøsnisse har jeg sett. Men, nå tror jeg altså at nissen likevel finnes. Det vil si, mest sannsynlig. Uten harde fakta er hans eksistens vanskelig å bevise. En teori har jeg likevel. En sannsynlig en.
Den kommer i del to om noen dager…
Dnort
Klart nissen finnes! Men det finnes jo både falske og ekte nisser. Du har kanskje vært utsatt for noen falske.
Kan jo tenkes at nissen har mistet selvtilliten og ikke tror på seg selv lenger.
En deprimert nisse, kanskje med flyskrekk. Det hadde vært noe…