Katteperson som jeg er, har aldri hunder vært noe jeg har brydd meg mye med. De er mest til bry. Mye mas med turgåing og noen av dem er skumle og uberegnelige.
Selv om jeg i utgangspunktet er lett skeptisk til det meste som stammer fra ulv, er jeg faktisk mindre redd for noen av de som likner mest på sitt opphav. Grønnlandshunder og andre trekkhunder holdes som regel i bur eller hundegård og er spent fast med både kjettinger og tau om de skal gjøre en jobb utenfor innhegningen sin. De kan selvsagt, som alle andre hunder, være farlige om de ikke er under kontroll. Men, de jeg har møtt er det bare moro og kos med. Dessuten er de som lufter deg…
Trekkhunder i Pasvik
I påsken fikk jeg for første gang prøvd meg som hundekjører. Vi var på besøk hos venner i Pasvik. Julianne satt på og pappa styrte sleden. Med to hunder forran gikk det passe fort og de kunne styres med noen få kommandoord. "Moosh – moosh!" fikk fart på dem og et enkelt "stooopp!" var nok for å avslutte ferden. Kombinasjonen hund/barn/akebrett ble også utprøvd, uten at det var noen umiddelbar suksess.
Med denne relativt greie debuten friskt i minne, var det likevel med litt skepsis at jeg i helga gikk med på å stå bakpå et hundespann med fire hunder i forbindelse med ett villmarkssafari. Gabba her i Kirkenes har snøhotell, tamrein (eller Rudolf som turistene kaller dem) og muligheter for hundekjøring. Det var altså det siste av alternativene vi skulle få benytte oss av. Gratis til og med.
Harru no lav å avse 'a, kompis?
Om det er noen som lurer på om det er mulig å holde fast med en hånd i en slede med 4 overivrige hunder forran, samtidig som man løser tauet fra treet sleden er bundet fast i, og fortsatt beholde kontrollen over hundespannet, vil de nok allerede ha skjønt, så langt uti setningen at undertegnede har litt dårlig erfaring med akkurat det. Da knuten gikk opp ble jeg hengende etter den ene handa i ca. 15 meter før jeg bare måtte innse at grepet om sleden måtte løsnes. Umiddelbar kontakt med hard skaresnø etterfulgte.
Heldigvis hadde jeg ikke noen i sleden da og jeg slo meg heller ikke så voldsomt. Hundene stoppet av seg selv og resten av turen førte pappa sleden med rimelig stødig hånd. Sola strålte fra skyfri himmel og det eneste lille minuset på resten av turen, var den ene hunden med diare.
Alt i alt kan hundekjøring anbefales.
Dnort
Herlig! Flott å se at du koser deg med snøen. Har du vurdert å snekre snøkasse? Der kan ho Julianne leke med bøtte og spade hele sommeren igjennom… :o) Og selv om du liker katter best, må du innrømme at kattekjøring ikke er noe tess!
En snøkasse med kjøleelementer og isolasjon mot varmluft. Tja, vi snakker vel faktisk om en fryseboks da? Blir neppe aktuelt…
Ellers er jo ikke katter flokkdyr, så de arbeider dårlig sammen. Med riktig lokkemiddel, kan det likevel hende at et kattespann hadde fått opp farten. En fiskeluktende og trekkspillende bergenser forran hadde kanskje hjulpet.
Herlig, jeg kommer! Jeg er nabo til “kattedamen”, som mater alle kattedamene i strøket. Kanskje det er dit Kelvin har reist? I hvert fall, skal prøve å binde dem foran akebrettet en dag. Ånei, pokker – vi mangler jo snø… 🙂 Ha en god dag!
Jeg er redd hunder jeg, så noe hundekjøring blir ikke noe jeg skal prøve meg på med det første, men kanskje man kan bruke noe litt mindre skremmende til å dra sleden, som kaniner eller katter…
Må nesten ha trekkdyr forran. Kanskje en katt forran der igjen?
Bor ikke du langt oppi nord da? Trodde dere fikk hundespann i to års gave hele gjengen? Eller er det samer og reinsdyr… hmm… jeg skal trene om hunden min til å lufte meg, syns han er litt egoistisk og forventer at jeg skal gjøre alt for ham, ÅHNEI ikke i dette huset nei! Her skal det jobbes for føden!